Høyt alkoholforbruk og psykisk helse er et lite omdiskutert tema. Alkoholforbruk knyttes ofte opp mot fysiske helsemessige problemer. Bruk av alkohol, og ulike vaner knyttet til dette, kan ha stor betydning for helsen vår.
Alkohol og helse henger tett sammen, og denne artikkelen tar for seg hvordan alkoholforbruk påvirker både fysisk og psykisk helse.
Men høyt alkoholforbruk har også en tydelig innvirkning på vår psykiske helse. Vi skal her se på hvordan et høyt alkoholforbruk kan påvirke vår psykiske helse over tid. Eldre er en spesielt sårbar gruppe når det gjelder alkohol og helse.
Innledning
Alkohol er en del av hverdagen for mange, enten det er et glass vin til middagen eller en øl med venner. Likevel er det viktig å være bevisst på at det å drikke alkohol øker risikoen for en rekke alvorlige sykdommer. Alkohol påvirker kroppen på mange måter, og kan blant annet øke risikoen for kreft, hjerte og karsykdommer og psykiske lidelser. Det kan også forårsake leverskader, inkludert fettlever og skrumplever. Jo mer man drikker, desto større blir risikoen for helsen. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan alkohol påvirker helsen, og hvorfor det er viktig å kjenne til risikoen for en rekke sykdommer – både fysiske og psykiske – som kan følge med et økt alkoholforbruk.
Høyt alkoholforbruk over tid øker risikoen for psykisk u-helse
Hva defineres som et høyt alkoholforbruk? Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler at man ikke går over 14 enheter i uken. De anbefaler videre at disse i så fall spres utover minst 3 dager. Norges Helseorganisasjon (NHI) skriver videre på sine sider at risikoen for leverskade øker etter 2-3 enheter om dagen.
Det finnes ingen trygg mengde alkohol, og selv små mengder kan være skadelige for helsen. Forskning viser at det ikke finnes en nedre grense for trygt alkoholforbruk, og enhver mengde alkohol kan øke risikoen for sykdom. WHO anbefaler at det ikke finnes en trygg grense for alkoholforbruk, ettersom risikoen for helseskader øker fra første dråpe. Personer som drikker mye har økt risiko for helseskader, og man bør følge anbefalingene for å redusere denne risikoen. Hvis du drikker alkohol, er det viktig å være bevisst på helserådene og begrense inntaket. Forebyggende tiltak kan gi bedre helse og redusere risiko for sykdom.
Fakta: En enhet tilsvarer 33 cl øl, 1 glass vin eller 1 drink.
I tillegg til leverskader kan høyt alkoholforbruk over tid øke risikoen for sykdommer i nervesystemet og hjernen. Det kan også føre til akutt betennelse i bukspyttkjertelen, økt blodtrykk og blødninger i fordøyelsesorganer.
Til tross for kunnskap om at et høyt alkoholforbruk kan være skadelig for helsen, er det likevel et stort problem i Norge. NHI skriver at så mye som 10% av voksne i dag drikker på en måte som risikerer alkoholavhengighet (sist oppdatert sept. 2020).
Hvor mye alkohol må til for et risikofylt alkoholbruk
Risikofylt alkoholbruk handler om å drikke mer enn det som regnes som trygt for kroppen. For menn betyr dette mer enn 14 enheter alkohol per uke, og for kvinner mer enn 9 enheter per uke. Når man drikker over disse grensene, øker risikoen for en rekke sykdommer, blant annet kreft, hjerte og karsykdommer og psykiske lidelser. Det er viktig å merke seg at selv små mengder alkohol kan ha en negativ effekt på helsen. For eksempel viser studier at ett glass vin per dag kan øke risikoen for brystkreft hos kvinner.
Alkoholbruk, selv i moderate mengder, kan derfor ha konsekvenser for både fysisk og psykisk helse, og det er viktig å være klar over hvor mye alkohol man faktisk får i seg per uke.
Høyt alkoholforbruk og depresjon
Ulike personer kan ha forskjellige årsaker til høyt alkoholforbruk, og det er viktig å forstå at både individuelle og sosiale faktorer spiller inn.
Selv om media ofte har mye fokus på fysiske utfordringer knyttet opp mot alkohol, er psykiske utfordringer like relevant. Det er ofte bakenforliggende årsaker til at noen har et høyt alkoholforbruk, og sliter med å slutte.
Forskning viser at depresjon ofte forekommer i sammenheng med et høyt alkoholforbruk over tid. Det er likevel ikke et klart svar på hvilken som kommer først. Som så mye annet så vil dette variere fra person til person.
I enkelte tilfeller kan traumer og/eller vonde følelser føre til en depresjon. Depresjonen kan igjen føre til høyt alkoholbruk som en form for selvmedisinering. Vi har tidligere skrevet om stress og alkohol, og hvordan utfordrende situasjoner kan føre til økt alkoholforbruk. I andre tilfeller vil langtidsbruk av høyt inntak av alkohol alene føre til depresjon.
Langvarig alkoholbruk kan føre til både psykiske og fysiske sykdommer, og noen personer trenger profesjonell hjelp for å håndtere alkoholrelaterte problemer.
Høyt alkoholforbruk og psyken vår
Sammenhengen mellom alkoholforbruk og vår psykiske helse er svært sammensatt. Forskning viser hvordan alkoholisme kan påvirke sosial-kognitive evner. Det vil si at hvis du sliter med alkoholisme, kan du utvikle problemer med å tolke ansiktsuttrykk og situasjoner i sosiale sammenhenger. Du kan også oppleve at det er vanskeligere å forstå humor og empati på en måte som du kanskje ikke hadde problemer med tidligere i livet.
Dette skjer fordi hjernen blir påvirket av et høyt alkoholforbruk over tid. Forskning har hatt mye fokus på pannelappen, en del av hjernen som utøver mer komplekse oppgaver. Dette kan være oppgaver som (for å nevne noen) planlegging, målsetting og impulskontroll. De mener denne delen av hjernen fort blir påvirket ved alkoholisme, slik at disse evnene blir nedsatt.
Langvarig alkoholforbruk kan også øke risikoen for demens, og føre til varig skade på hjernen og kognitive funksjoner. Forskning sier at det er en tydelig sammenheng mellom høyt alkoholforbruk og økt risiko for kognitiv svikt. Risikoen for demens øker spesielt ved inntak over 21 enheter per uke.
Alkoholforbruk og psykisk helse
Selv et glass alkohol kan påvirke tilfriskningsprosessen negativt, og personer i tilfriskning (recovery) har økt risiko for tilbakefall dersom de ikke er bevisste på sitt alkoholforbruk.
I en tilfriskningsprosess er det viktig å ta hensyn til alle faktorer som påvirker vår psykiske helse. Å oppleve utfordringer i eksempelvis, sosiale settinger, kan være vanskelig å kjenne på. Det kan oppstå en følelse av angst og uro, hvor du kanskje før brukte alkohol for å roe ned nervene. Videre kan en opplevelse av å ikke mestre dagligdagse rutiner, eller håndtere normale følelser, påvirke mestringsfølelse. Dette igjen kan føre til utvikling av en depresjon som igjen er en risikofaktor for tilbakefall.
For å mestre disse utfordringene er det viktig med gode verktøy og solid støtte. Etter en lang periode med høyt alkoholforbruk, kan evnen til å holde fokus være redusert. Det samme gjelder evnen til å stresse ned, i tillegg til at læringsevne og hukommelse kan være svakere. Disse faktorene er viktige å belyse, da de ofte er kritiske når det gjelder tilfriskning.
Alkohol og helse: Kan man få hjelp?
Ja! Men du må være tålmodig med deg selv i underveis. Alkohol påvirker prosessene i hjernen vår, og en del av tilfriskningsfasen består av å rekonstruere kognitive funksjoner. Dette kan oppleves utfordrende for mange. Det er derfor viktig å få verktøy som kan hjelpe med å håndtere følelser som angst og depresjon. I tillegg er det lurt å bli kjent med hva som gir deg behov for å ty til alkohol (triggere).
Det som er fint med psyken vår (hjernen vår), er at den er utrolig flink til å tilpasse seg. Forskning fra 2021 viser at selv om noen deler av hjernen kan være skadet eller redusert etter alkoholisme, så klarer den å reversere disse skadene. Det betyr at hjernen kan lage nye celler slik at prosessene igjen fungerer slik de skal.
Vi ser at tilfriskning absolutt er mulig, men det krever både hardt arbeid og profesjonell hjelp. I tillegg er ettervern viktig for å lykkes og å unngå tilbakefall. Ingen situasjoner er like, og ingen mennesker har samme historie eller følelsesmønster. Men det finnes metoder som kan hjelpe deg med å håndtere de psykiske påkjenningene som kan komme av høyt alkoholforbruk over tid. Har du bestemt deg for å søke hjelp, har du allerede tatt første steg.
Riktig behandling kan gi bedre livskvalitet for personer med alkoholproblemer. Generelt er det lettere å kutte ned på alkoholforbruket hvis problemet tas tak i tidlig. Det er også viktig å ha et trygt og støttende miljø i tilfriskningsprosessen.
Forebygging og tiltak mot å drikke alkohol
For å ta vare på helsen og redusere risikoen for sykdommer knyttet til alkohol, er det viktig å drikke mindre og være bevisst på eget alkoholforbruk. En god start er å sette en tydelig grense for hvor mange enheter alkohol man ønsker å drikke per uke, og holde seg til denne grensen. Det kan også være lurt å følge med på hvor mye alkohol det faktisk er i ulike drikker – for eksempel kan en halvliter pils inneholde opptil 2-3 enheter alkohol. Sliter du med å kontrollere inntaket av alkohol slik som beskrevet, kan dette tyde på at du har en nevrologisk sårbarhet for alkoholisme. Da må du lære å håndtere livet og følelser helt uten alkohol.
Selv små mengder alkohol kan påvirke kroppen negativt, og derfor er det viktig å drikke ansvarlig og være klar over risikoen. Ved å redusere mengden alkohol man drikker, kan man bidra til å beskytte kroppen mot en rekke sykdommer og opprettholde god helse på sikt.
Start med en GRATIS “Bli kjent” samtale
Vanlige spørsmål og svar om alkoholforbruk og psykisk helse
Hvordan påvirker høyt alkoholforbruk psykisk helse?
Høyt alkoholforbruk kan føre til en rekke psykiske helseplager, inkludert depresjon, angst og kognitiv svikt. Over tid kan alkohol svekke hjernens evne til å regulere følelser, planlegge og kontrollere impulser. Dette øker risikoen for psykiske lidelser, og forskning viser at selv moderate mengder alkohol kan ha negativ innvirkning på mental helse.
Finnes det en trygg grense for alkoholforbruk?
Verdens helseorganisasjon (WHO) slår fast at det ikke finnes en helt trygg grense for alkoholforbruk. Selv små mengder alkohol kan øke risikoen for sykdom, både fysisk og psykisk. For å beskytte helsen anbefales det å drikke minst mulig, og helst holde seg under 14 enheter per uke for menn og 9 enheter for kvinner.
Kan alkoholbruk føre til depresjon?
Ja, forskning viser en klar sammenheng mellom alkoholbruk og depresjon. For noen kan depresjon føre til at man bruker alkohol som selvmedisinering, mens for andre kan et langvarig høyt alkoholforbruk være en direkte årsak til depresjon. Alkohol påvirker hjernens kjemi og kan svekke evnen til å håndtere følelser, noe som øker risikoen for psykiske lidelser.
Hvordan kan man redusere risikoen for alkoholrelaterte helseproblemer?
For å redusere risikoen bør man være bevisst på hvor mye man drikker, sette egne grenser for alkoholforbruk og ha alkoholfrie dager i uken. Å følge anbefalingene fra WHO og NHI, samt søke hjelp tidlig dersom alkoholforbruket blir høyt, kan forebygge både fysiske og psykiske helseproblemer.
Hvilken behandling finnes for alkoholisme og psykiske plager?
Behandling for alkoholisme og psykiske helseplager kan inkludere samtaleterapi, kognitiv atferdsterapi (CBT), medisinsk oppfølging og deltakelse i støttegrupper. Hos Terapivakten tilbyr vi profesjonell hjelp både fysisk og online, med fokus på å styrke mestringsevnen, håndtere triggere og forebygge tilbakefall. Tidlig intervensjon gir bedre sjanser for varig bedring.
