Rundt 400.000 mennesker i året rammes av vinterdepresjon – en sesongavhengig stemningsforstyrrelse som påvirker oss i mørketiden.
Hvorvidt lidelsen faktisk eksisterer eller ikke er det uenigheter om og lidelsen er derfor ikke en offisiell medisinsk diagnose, men symptomene er likevel høyt relevante for de som rammes. Så hva er egentlig vinterdepresjon? Og finnes det forebyggende tiltak du kan implementere for å gjøre årstiden enklere?
Hva forårsaker vinterdepresjon
Det finnes ingen dokumentert årsak til vinterdepresjon. Men teoriene er konsekvente og leder til en naturlig forklaring som enkelt kan gi et bedre bilde rundt lidelsen. De to viktigste faktorene skyldes Melatonin og Serotonin.
Melatonin er et lysømfintlig hormon og spiller en viktig rolle i søvn og kroppens regulering av døgnrytmen. Melatonin blir skilt ut av hjernen om natten, og i større grad rundt vinterstider da mørket dominerer døgnet. Hormonet forteller kroppen vår når det er tid for å sove og skru ned på energinivået. Gjennom vinteren vil kroppen produsere langt mer melatonin, som igjen påvirker oss til å føle tretthet og mangel på energi.
Serotonin, 5-hydroxytryptamin, er en signalsubstans som hjelper til med å sende nerveimpulser mellom nervecellene. Serotonin produseres naturlig i hjernen og bidrar til reguleringen av en rekke funksjoner som for eksempel søvn, appetitt, sexlyst og humør.
Serotonin-produksjonen stimuleres av dagslys som entrer hjernen gjennom netthinnen og blir derfor betraktelig mindre ved mørke årstider. I tillegg viste en dansk undersøkelse av 34 personer hvor 11 av dem led av vinterdepresjon, at proteinet SERT, som transporterer serotonin, fjerner mer av signalstoffet om vinteren enn om sommeren.
Hva er symptomene på vinterdepresjon
I motsetning til generelle former for depresjon, er vinterdepresjon spesifikt resultat av mangel på lys. Tilstanden kan også kalles mørkedepresjon, og kjennetegnes av bestemte symptomer:
- Større søvnbehov
- Energimangel
- Nedsatt stemningsleie
- Økt matlyst
- Vektøkning
- Behov for å være alene
- Redusert sexlyst
Dette er bare noen av de mest utpregede symptomene, og det er viktig å huske at det kan være store forskjeller fra person til person.
Ove Andre Remme, daglig leder i Terapivakten, beskriver hvorfor man bør søke hjelp om symptomene blir en hindring i hverdagen:
Når en selv merker at vinterdepresjon forminsker normal livsførsel og livsglede, så bør man ta tak i problemet for å kunne forebygge en forverrelse av lidelsen, og også at andre symptomer får fremkomme.
Ove forteller at vinterdepresjonen ofte påvirker julefeiringen:
“Julen sammen med barn og familie skal være en fin tid for alle. Dersom du sliter med symptomene en vinterdepresjon kan gi, kan det ofte påvirke de andre individene i familien. Barn i en alder av 4-12 år, er kanskje de som er mest sårbare for tilstanden foreldrene er i, og er de som lettest blir utsatt. De kan få emosjonelle sår ved at de lett tenker at det er de som er problemet. Risikoen for dette er særlig stor om kommunikasjonen i familien er mangelfull. Barna vil da ofte grue seg til jul og være mer på vakt for tilstanden til foreldrene.”
Hvem får vinterdepresjon?
I Norge regner vi med at rundt 5-10% av befolkningen lider av vinterdepresjon, som på engelsk kalles SAD (seasonal affective disorder). Dette utgjør omtrent 400.000 mennesker årlig. I tillegg finnes det de som rammes av symptomene, men av en mildere grad, noe som defineres som sub-SAD. Forskere antar at rundt 800.000 i Norge lider av sub-SAD symptomer årlig.
Det er uenigheter om hvorvidt vinterdepresjon er et medisinsk faktum eller ikke, men det finnes faktorer som tilsier at flere kan oppleve depresjonslignende symptomer på vinteren da lyset er mindre tilgjengelig. Du kan selv påvirke eget serotonin og melatonin-nivå ved å tilrettelegge for mer dagslys i hverdagen, noe som vil bidra til en bedre opplevelse av vinteren.
Det er aldri feil å snakke med noen om du føler behov for det. Ta kontakt med en god venn, et familiemedlem eller en profesjonell terapeut om du ønsker støtte, råd og veiledning.
