Hva gjør man ved samværssabotasje?

Først bør du forsøke mekling på familievernkontoret. Dersom det ikke løser konflikten, kan du gå til retten for å få en ny avgjørelse om samvær eller bosted.

Kan man anmelde samværssabotasje?

I utgangspunktet er samværssabotasje en sivilrettslig sak, ikke en straffesak. Men gjentatte brudd på rettens avgjørelser kan føre til tvangsmulkt eller endring av bosted.

Når mor saboterer samvær – hva sier loven?

Barneloven sier klart at barnet har rett til kontakt med begge foreldre. Dersom mor hindrer samvær uten saklig grunn, kan retten vurdere tiltak for å sikre barnets beste, inkludert flytting av fast bosted.

Hva gjør jeg når mor nekter samvær?

Dokumenter alt, søk hjelp hos familievernkontoret, og vurder å kontakte advokat for å få vurdert om saken bør tas til retten.

Hva er samværssabotasje? Hva skjer når mor hindrer samvær?

Vi hjelper deg med å ta livet ditt tilbake

Relaterte artikler

Hvordan hjelpe barn av rusmisbrukere til et godt liv

Er barn av rusmisbrukere dømt til et liv i eget misbruk?

Det finnes mangfoldige historier i alle hus og bak dører i samfunnet rundt oss. Noen av hjemmene har en bedre historie å fortelle enn det ser ut som på utsiden, andre hjem skjuler vonde forhold for barn av rusmisbrukere og barn i dysfunksjonelle familier.

Barn med rusavhengige foreldre kan faktisk være vanskelig å oppdage, selv om de lever i huset rett ved siden av deg. Dette kan være både barn med alkoholiserte foreldre der misbruket skjules så godt at de ikke er klar over det selv, eller barn som vokser opp i dysfunksjonelle hjem som ikke klarer å ta vare på barnet på en tilstrekkelig måte.

Livet er tøft for disse barna kanskje allerede fra fødselen av, og omsorgssvikt kan ha vonde ringvirkninger videre i livet. Hva er egentlig konsekvenser for barn av rusmisbrukere i deres liv? Og hvordan blir livet til voksne barn av rusmisbrukere? Vi dykker ned i denne interessante, viktige og litt triste tematikken.

Hva er egentlig «rusmisbruk»?

Det er ikke enkelt å definere ordet rusmisbruk. Det som kan virke som normalt bruk av rusmidler for en person, virker som et misbruk for en annen.

En av de mest brukte måtene å definere rusmisbruk på, er om en person tyr til et rusmiddel over lengre tid og bruker rusen på en måte som både kan skade personen som bruker rusmidlene og mennesker rundt ham eller henne.

Det kan være både indre skader på kroppen og ytre skader som økonomiske problemer, vansker i relasjoner og problemer i yrkeslivet.

Av og til kan personen som bruker rusmidler til og med innrømme at bruken av dem er skadelig, både for seg selv og sine omgivelser, men like vel ikke ville slutte.

Av dette kan vi se at rusmisbruk kan være vanskelig både å definere og oppdage. Dette kan gjøre det ekstra vanskelig å vite hvordan man skal takle slik problematikk dersom man støter på den.

Det blir alltid vondere og vanskeligere dersom det er barn involvert. Dette er fordi alle barn fortjener å ha det bra, men barn som er født inn i en dysfunksjonell familiekonstellasjon der avhengighet råder, er ofte ekstremt lojal ovenfor egne foreldre, uansett hvor alvorlig avhengigheten og omsorgssvikten er.

Konsekvensene for barn av rusmisbrukere er mange og vonde

Noen generelle konsekvenser kan vi se hos personer som kommer fra hjem der rus og avhengighet har vært, eller er, et problem. Her tenker vi ikke bare på korttidseffekter for barna som vokser opp i dysfunksjonelle og ustabile hjem, men også langtidseffektene dette kan ha.

Barn som vokser opp i hjem der rus og uberegnelighet er hverdagskost er gjenstand for omsorgssvikt. Omsorgssvikt kan ha massive konsekvenser for livet til barnet det gjelder. Hvis et barn vokser opp i et hjem der det føles utrygt og vanskelig, vil barnets kropp gå inn i en tilstand av konstant stress. Barnet føler at det alltid må være beredt, og må passe på sine avhengige foreldre.

Dette langvarige stressnivået kan føre til store problemer senere i livet. Blant annet kan barna få vanskeligheter med å tilpasse seg voksenlivet. Dette kan føre til en livsstil der de lettere faller utenfor samfunnet.

Men mye kan gjøres og reddes dersom familien og barnet får hjelp i en tidlig fase. Det finnes mye hjelp å hente i samfunnet enn kun å få barnet ut av familiekonstellasjonen! Familieterapi og støtte kan endre en familiedynamikk, dersom de involverte er med på denne endringen.

I 2020 ble det meldt inn 26 717 nye familievernssaker, men ikke alle disse krevde at et barn tas ut av familien og plasseres i fosterhjem.

Det viktigste er å anerkjenne ringvirkningene så tidlig som mulig.

Det mest skadelige for barn som lever i hjem der rusen har et jerngrep på livet, er å ikke bli anerkjent og sett. Hvis du har en mistanke eller en dårlig magefølelse, holder det ikke å fortsette som før og håpe at noen andre skal se problemet.

Vi mennesker har kanskje litt vanskelig for å tre over terskelen og hjem til en nabo, en venn eller et familiemedlem som kanskje sliter med avhengighet. Det kan føles som om vi kommer for nære og trår inn i et hjem som ikke er vårt og der vi ikke har noe å gjøre.

Her er noen sjekkpunkter du kan ha med deg dersom du kommer borti barn som ikke har det enkelt hjemme:

Bank på døren – du kan ikke få vite hvordan et barn har det kun ved å stå på utsiden
Skap et åpent rom for dialog – barnet trenger ofte noen å snakke fortrolig med
Ikke press på løsninger – det er ikke alltid et godt råd barnet er ute etter
Kontakt fagpersoner og be om hjelp – hvis du ønsker å være til stede for en familie som sliter, men ikke vet hvordan, kan terapeuter hjelpe deg med det
Snakk med barnevernet – pass på de barna som trenger det ved å få veiledning fra barnevernet der du bor

Det nytter å bry seg! Det nytter å være «den ene» for de barna som trenger å bli sett. Bare ved å tørre å banke på, tørre å bry deg og tørre å snakke med et barn som kanskje sliter, vil du kanskje endre et helt liv!

Her er det viktig å huske på at det kan hende du tar feil og det kan hende det ikke er så store problemer som du kanskje trodde i en familie. Men hvordan skal du finne frem til det stakkars barnet som faktisk trenger en ekte voksen som bryr seg om det og ser det, hvis ikke du banker på?

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

Ove Andre Remme er gründer av Terapivakten og Terapivakten Kurs og Kompetanse AS og utvikler av fagprogrammet TBAT – Traumebevisst avhengighetsterapi. Med over 18 års erfaring som gruppeterapeut og faglig leder i offentlig og privat sektor, er han kjent for å bygge bro mellom klinisk teori og praktisk endringsarbeid. Som fagekspert omtalt i nasjonale medier som TV2 og VG, brenner han for å styrke kompetansen i hjelpeapparatet og til bedrifter gjennom økt forståelse av sammenhengen mellom traumer, psykisk helse og avhengighet. Gjennom foredrag, nettkurs og sertifiseringer gir han fagfolk konkrete verktøy for trygg, menneskelig og virkningsfull praksis.

terapivakten.no/

Barn og voksne, Rus og avhengighet

Trassalderen – hva er det og hvordan takle det?

Trassalderen kan til tider føles helt uutholdelig. Hvordan situasjonene utarter seg vil i stor grad avhenge av hvordan du som forelder reagerer på «trassen». Men når begynner den egentlig? Og hvor lenge varer trassalderen?

Små barn uttrykker ofte behov for selvstendighet i denne perioden – og det er faktisk helt naturlig.

Hos noen barn kan det begynne allerede fra de er 1 år gamle. Deretter følger ulike stadier når barnet er 2 år, 3 år, 4 år, 5 år og 6 år. Det er som regel da den mest utagerende trassige oppførselen roer seg ned.

Her kan du lese mer om de ulike stadiene. Vi gir også tips til hvordan du best mulig kan takle trassalderen – for både din og barnets del.

Innledning til trassalderen

Trassalderen – ofte kalt selvstendighetsalderen – markerer en viktig del av barnets utvikling. I denne perioden begynner barnet å utforske hvem det er, og ønsker å bestemme mer over egne valg og handlinger. Dette er en tid hvor barnet prøver ut egne grenser og lærer å sette ord på følelser og behov.

For deg som forelder kan det oppleves utfordrende når barnet viser sterk vilje, men det er viktig å huske at trassalderen er en helt naturlig og nødvendig fase. Gjennom denne perioden lærer barnet å håndtere egne følelser og utvikler ferdigheter som vil være viktige resten av livet.

Ved å gi barnet rom til å prøve, feile og uttrykke egne ønsker – samtidig som du setter trygge rammer – hjelper du barnet til å vokse og bli mer selvstendig. Trassalderen er altså ikke bare en krevende tid, men også en mulighet for både deg og barnet til å lære mer om dere selv og hverandre.

Hva er trassalder og hvordan hjelpe barnet gjennom tassalderen?

På mange måter kan trassalderen også kalles selvstendighetsalder. Barnet ditt prøver ikke bevisst å være trassig – det ønsker bare å bli selvstendig. De vil gjøre ting på egenhånd og finne ut av saker og ting selv. Dette kan komme til uttrykk som trassig oppførsel.

Når de først lærer ordet «nei», sier de ofte tydelig ifra om egne ønsker og behov. Da forstår de at de faktisk har muligheten til å bestemme mer selv. Du ser hvordan barnet prøver ut grenser og uttrykker følelser på nye måter. Selv om det på mange måter kan være slitsomt, er dette en utrolig viktig del av barnets utvikling.

Det er i trassen at barnet lærer seg grunnleggende egenskaper det trenger for å en dag klare seg selv. Samtidig handler det om at de selv forstår at de har en stemme de kan bruke til å påvirke. De har faktisk muligheten til å bestemme litt selv – noe de absolutt har lyst til å prøve.

Ved å forstå hvorfor barnet ditt oppfører seg trassig, kan hverdagen deres bli mye enklere. Husk at det er viktig å skille mellom trassalder og adferdsvansker hos barn og unge. Trassalder er en helt normal del av at barnet utvikler seg. Du bør møte barnets trass med forståelse og tålmodighet, og støtte barnet i å sette ord på følelser og behov. Les videre for å finne ut hvordan du best mulig møter barnet i trassalderen. Men først skal vi se på de ulike stadiene.

Hvorfor kan barnet få det vi kaller trassalder?

Trassalderen oppstår som en naturlig del av barnets utvikling – når barnet begynner å forstå at det har egne meninger og ønsker. Barnet lærer å uttrykke følelser på nye måter, og vil ofte prøve å få viljen sin for å teste ut hvor grensene går.

Dette er en viktig prosess hvor barnet lærer å håndtere egne følelser og å stå opp for seg selv. For deg som forelder kan det være utfordrende når barnet viser trass, men det er viktig å huske at dette er en normal og sunn del av barnets utvikling.

Ved å gi barnet tydelige, men kjærlige grenser – og samtidig anerkjenne barnets følelser – hjelper du barnet til å lære hvordan det kan uttrykke seg på en god måte. Trassalderen gir barnet mulighet til å utvikle selvstendighet, og til å forstå at det er lov å ha egne meninger, selv om det ikke alltid får viljen sin. Gjennom denne perioden prøver barnet ut nye måter å være på, og lærer viktige ferdigheter som det vil ha nytte av senere i livet.

Stadier i trassalderen og barnets utvikling

Ettersom barnet ditt vokser, lærer de seg stadig flere ferdigheter, oppnår ny kunnskap og utvikler viktige egenskaper. Trassalderen kan som sagt vare fra barnet er 1 år til det er 6 år gammelt. Trassen vil da komme til uttrykk på ulike måter for de ulike alderstrinnene. Men ofte glir stadiene noe over i hverandre.

Når barnet får viljen sin, kan det oppleve mestring og kontroll, mens når barnet ikke får viljen sin, kan det føre til frustrasjon og sinne. Dette er en naturlig del av utviklingen, og det er viktig å finne en balanse mellom å la barnet få utfordringer og å opprettholde tydelige grenser for å fremme trygghet og emosjonell regulering.

Noen barn har kanskje en periode mellom de er 2-3 år som oppleves som «den verste trassalderen». Hos andre barn kan det føles verst når de er 5 år. Men trassalderen kan også vare i mange år, helt frem til barnet er 7 år gammelt. Uansett når og hvordan det kommer til uttrykk hos ditt barn, må du huske at dette er helt normal oppførsel. Her går vi gjennom alder for alder, og hva som er vanlig «trass» for det enkelte alderstrinnet.

Trassalder – 1 år: Når barnet er 1 år, har det begynt å utvikle en egen vilje. Det vet for eksempel hva det vil ha og ikke – noe det også gjerne vil gi uttrykk for. Fordi barnet enda ikke har lært seg hva som gjør vondt for andre, kan de slå, klore eller sparke dersom de ikke får det som de vil. Dette har også mye å gjøre med at språket enda ikke er utviklet. De finner derfor andre måter å uttrykke seg på – som ofte vil være fysiske metoder.

Trassalder – 2 år: I 2-årsalderen blir språkferdighetene stadig utviklet. Barnet lærer seg flere ord – noe de også skjønner at de kan bruke for sin egen vinning. Barnet vil prøve å gjøre flest mulig ting på egenhånd. De vil helst ikke bli fortalt hva de skal gjøre til enhver tid. Og de er ikke redde for å si ifra. Får de det ikke som de vil, kan det ende i hyl og skriking.

Trassalder – 3 år: Når barnet når 3 år, vil det forsøke å teste grensene. Dette kan for eksempel være å utvide leggetiden. Men det kan også dreie seg om hva de vil spise og ikke spise. Barnet begynner stadig å tenke mer selv. Derfor vil det sette spørsmålstegn ved mange av de dagligdagse rutinene dere har opparbeidet.

Trassalder – 4 år: Ettersom barnet vokser, vil det også merke at temperamentet kan brukes til sin fordel. Trassen fra 3-årsalderen fortsetter når de fyller 4 år. De kan slå seg vrange når tennene skal pusses, når det skal kle på seg, spise, eller annet som barnet kanskje opplever som «kjedelig». De kan reagere med sinneutbrudd dersom de ikke får viljen sin. Disse utbruddene kan være både fysiske og verbale.

Trassalder – 5 år: Når barnet er 5 år vil det mer og mer gi uttrykk for sin egen vilje. De ønsker stadig å bestemme mer selv. Dette kan for eksempel være hvilke klær eller sko de skal ha på. Det har også nå et godt utviklet språk. De vil derfor gi klart og tydelig uttrykk for hva de liker og ikke liker – enten det er å spise, å ha på seg, å se på barne-tv eller annet.

Trassalder – 6 år: Etter fylte 6 år er det mye som skjer i barnets liv. For det første vokser de voldsomt mye i denne alderen. Barnet kan da føle at det mister litt kontroll over kroppen. Det samme skjer innvendig, da barnet begynner å forstå mer og mer.

På den ene siden kan de føle at de ikke er bra nok – da de selv forstår og tenker over at de ikke klarer alt, eller hele tiden er den beste til alt. På den andre siden liker de heller ikke å se andre komme sist eller ikke få til ting. Samtidig er overgangen fra barnehage til skole en stor omveltning. Barnet er nå stort og skal klare seg enda mer på egenhånd enn tidligere. De blir også mer involvert i fritidsaktiviteter og skaper seg et nettverk.

Sammenlignet med barn i trassalderen, har du som voksen ofte bedre utviklede strategier for å håndtere egne følelser og impulser. Du kan være en god rollemodell ved å vise tålmodighet og forståelse, og bidra til at barnet lærer å regulere sine egne følelser.

Hvordan takle trassalderen?

Når barnet ditt går gjennom trassalderen, er det viktig å huske at målet er å hjelpe barnet gjennom utfordrende situasjoner ved å gi støtte, veiledning og forståelse.

Hvordan du skal takle barnet som trasser, vil avhenge av situasjonen og hvordan barnet ditt utfordrer deg. Vi gir deg her noen generelle tips som kan gjøre deres hverdag enklere. Dette dreier seg også i stor grad om oppdragelse og hvordan du kan veilede barnet i riktig retning. Her er noen tips.

Når det gjelder slag og fysisk utagerende oppførsel, er det viktig med tydelige grenser. Vis og fortell barnet hva som ikke er akseptabel oppførsel. Kom dermed med alternative måter de kan uttrykke seg på. Grenser er også viktig i alle andre ledd av oppdragelsen. Det er samtidig lurt å forklare barnet hvorfor grensene er satt, slik at de forstår bakgrunnen.
Gi barnet ditt valgalternativer. Dersom dere for eksempel opplever konflikt med påkledning, kan det være lurt å legge frem to ulike alternativer som barnet kan velge mellom. Deretter kan de få lov til å kle på seg selv.
Kontroller dine egne følelser. Sinne avler sinne. Derfor er det viktig at du har kontroll på dine egne følelser og ikke svarer barnet med å bli sint eller oppfører deg like trassig som det gjør.
Vær konsekvent med oppdragelsen. Har du allerede bestemt deg for noe, er det viktig at du holder på det. Hvis du begynner å gå tilbake på noe og plutselig slipper opp, vil barnet tro at dette kan skje ved andre tilfeller også.
Forbered barnet på hva som kommer til å skje. Dette kan være med på å forebygge trassig oppførsel. Bruk tid på å forberede barnet ved å forklare hva som kommer til å skje. For eksempel ved å gi forvarsel på at det snart er tid for å bade.
Prøv å forstå barnets følelser. Anerkjennelse er viktig når barnet gir uttrykk for følelsene sine. Da viser du barnet at det er fullstendig lov å føle som det gjør. Det er dog viktig at deres ønske og vilje ikke alltid blir oppfylt. Det er lov å ha følelser og gi uttrykk for disse, men det er til syvende og sist du som forelder som bestemmer og setter grensene.
Tilby barnet hjelp i situasjoner hvor de ikke får til noe selv. Dersom du utfører handlingen for de, vil de ikke lære noe selv. Hvis de ønsker hjelp, kan dere utføre handlingen sammen.
Hjelp barnet med å uttrykke hva det ønsker. Det er ikke sikkert barnet vet selv hva det vil. Da kan det være lurt å spørre, uten å lede barnet for mye i den ene eller den andre retningen. Kom med forslag og prøv å få frem ord fra barnet.
Hjelp barnet med å regulere følelser og utvikle sosiale ferdigheter. Støtt barnet ved å anerkjenne følelsene deres, veilede dem i hvordan de kan håndtere sterke følelser, og oppmuntre til positiv samhandling med andre barn.

Få hjelp med å takle selvstendighetsalderen

Dersom dere har prøvd tipsene over, men føler dere står fast, er det ingen skam i å oppsøke hjelp. Det er faktisk bedre å gjøre det, enn å føle at man står helt fast og ikke kommer noen vei. Dette vil skape harmoni i familielivet, slik at dere igjen kan nyte hverdagen sammen.

Vi tilbyr foreldreveiledning fra deres eget hjem. Dere kan enten snakke med en av våre dyktige terapeuter gjennom videosamtaler eller ved hjemmebesøk. Vi tilrettelegger slik at foreldreveiledningen blir mest mulig behagelig for deres timeplan og livssituasjon.

Vanlige spørsmål og svar om trassalderen

Hva er trassalder, og hvorfor oppstår den hos barn?

Trassalder er en naturlig fase i barnets utvikling der barnet begynner å utforske sin egen vilje, sette grenser og uttrykke følelser mer selvstendig. Dette skjer gjerne fra barnet er 1 år, og handler ikke om at barnet «oppfører seg dårlig», men at det prøver å bli selvstendig. Trassalderen oppstår når barnet utvikler språk, bevissthet om egne behov og ønsker, og lærer at det kan påvirke omgivelsene.

Når starter og hvor lenge varer trassalderen hos barn?

Trassalderen kan starte så tidlig som ved 1-årsalderen, og varer ofte frem til barnet er rundt 6–7 år. Mange foreldre opplever at de mest utfordrende periodene er når barnet er 2, 3 eller 4 år, men stadier i trassalderen kan variere fra barn til barn. Det viktigste er å forstå at dette er en normal del av barnets utvikling.

Hvordan kan jeg som forelder takle trassalderen på en god måte?

For å takle trassalder effektivt, er det viktig å være tålmodig, sette tydelige grenser og samtidig anerkjenne barnets følelser. Gi barnet valgalternativer, forbered det på hva som skal skje, og hjelp det med å uttrykke egne behov. Ved å møte trassen med trygghet og forståelse, støtter du barnets emosjonelle utvikling og styrker relasjonen.

Hvordan vet jeg forskjellen på trassalder og atferdsvansker hos barn?

Trassalder er en normal og forbigående del av barnets utvikling, mens atferdsvansker kan innebære mer alvorlige og vedvarende utfordringer i oppførsel. Trass oppstår ofte i bestemte situasjoner og handler om behovet for selvstendighet. Dersom barnet ofte er aggressivt, viser lite empati eller har store vansker med å tilpasse seg over tid, kan det være lurt å søke profesjonell hjelp.

Hvor kan jeg få hjelp hvis trassalderen blir for krevende å håndtere alene?

Dersom du opplever at trassalderen blir for krevende, tilbyr Terapivakten profesjonell foreldreveiledning og familieterapi – både online og hjemme hos dere. Samtaler med psykolog eller terapeut kan hjelpe deg med konkrete strategier for å håndtere barnets behov, skape trygghet og få mer balanse i hverdagen. Les mer eller bestill time direkte på Terapivakten.no.

Hva er trassalder, og hvorfor oppstår den hos barn?

Når starter og hvor lenge varer trassalderen hos barn?

Hvordan kan jeg som forelder takle trassalderen på en god måte?

Hvordan vet jeg forskjellen på trassalder og atferdsvansker hos barn?

Hvor kan jeg få hjelp hvis trassalderen blir for krevende å håndtere alene?

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

terapivakten.no/

Barn og voksne, Familieterapi

Seksualitet – seksuell orientering og selvaksept

Seksualitet og seksuell identitet kan være et følsomt tema. Mange er usikre på hvilken seksuell orientering, eller seksuell legning som det også kalles, de har og lurer på hvordan de skal identifisere seg. Men hva er seksualitet? Og er man virkelig nødt til å identifisere seg med enten det ene eller det andre?

Seksualiteten kan endre seg over tid. Din seksuelle orientering vil kanskje ikke være den samme når du er 18 år som når du er 42. Det er vanlig at den stadig er i forandring og ulike lyster kan komme til ulike tider. Men kanskje du også sitter med spørsmål som; er jeg homofil, bifil eller kanskje panfil? Eller lurer på hva disse begrepene egentlig betyr?

Det kan være mange følelser i sving mens du utforsker og er på søken etter din egen seksualitet. I tiden hvor du er usikker på hva du egentlig føler, kan det være vanskelig å forstå hvem du er og hva eller hvem du liker. Du vil kanskje oppleve utfordringer med selvaksept, kanskje også aksept fra de du har rundt deg. Mange kan derfor oppleve det som svært utfordrende å «komme ut av skapet». Det kan være både ovenfor venner, familie, på arbeidsplassen eller overfor andre mennesker i livet ditt.

La oss se nærmere på hva seksualitet og seksuell identitet er. Vi skal også forklare forskjellen på panfil og bifil, samt se på andre begreper som kan være oppklarende når det gjelder seksualitet.

Hva er seksualitet?

Seksualitet og seksuell orientering beskriver hvordan du selv velger å identifisere deg. Det er alltid du selv som bestemmer over din egen seksualitet, og det er dermed du selv som velger hvilke begreper du ønsker å bruke om din seksuelle identitet. Noen ønsker ikke å bruke bestemte begreper i det hele tatt, det er også opp til deg.

Det hele dreier seg om dine lyster og fantasier, hvem du er tiltrukket av eller hva du er tiltrukket av. Samtidig handler det om hvordan man ser på seg selv i sammenheng med hvem man ønsker å dele livet sitt med. Det vil si hvem du ønsker å skape minner med, som for eksempel ferier og høytider, hvem du ønsker å bo med og stifte familie med. Disse valgene forklarer din seksuelle orientering.

Som en stor del av din identitet vil seksualiteten din være en del av deg hele livet.

Men det vil ikke si at den kommer til å være lik hele tiden. Som det meste annet i livet, vil også din seksuelle orientering forandre seg. Den vil stadig være i utvikling. Ditt følelsesregister kan endre seg i ulike retninger gjennom livet, og mange erfarer at det de opplever i dag, vil være annerledes om noen år. Du har all mulig rett og lov til å føle det du føler til akkurat den tiden i livet det skjer.

Seksuelle identiteter

Det finnes en rekke begreper som kan forklare mange av de ulike seksuelle identitetene. Noen virker kanskje ganske like, mens andre har en mer tydelig definisjon. La oss ta en titt:

Panfil – en som tiltrekkes av alle typer kjønn og legger vekt på at det finnes flere enn to kjønn
Lesbisk – begrep brukt om kvinner som tiltrekkes av og forelsker seg i kvinner
Bifil – en person som både tiltrekkes av og forelsker seg i forskjellige kjønn
Homoseksuell – samlebetegnelse om mennesker som tiltrekkes av andre med samme kjønn som en selv
Heterofil – gutter som tiltrekkes av jenter, og jenter som tiltrekkes av gutter
Skeiv – samlebetegnelse på seksuelle orienteringer som er utenfor samfunnets heterofile norm

I tillegg til disse begrepene finnes det også flere andre ord som ofte brukes om seksuelle identiteter. Dette kan blant annet være ord som homo, homse, lesbe eller gay.

Hvilket ord du velger å bruke om din egen identitet er helt opp til deg selv. Og ingen andre har rett eller lov til å plassere deg innenfor den ene eller den andre kategorien, med mindre det skjer med ditt samtykke. Med det sagt, så trenger man ikke nødvendigvis å definere seg som enten det ene eller det andre. Det er fordi din seksuelle orientering, som forklart over, kan være flytende gjennom hele livet ditt og vil forandre seg i takt med deg, samt tid og sted.

Selvaksept og seksualitet

For noen kan det være forvirrende med følelser som stadig er i endring. Fordi du er i utvikling som menneske og fordi du stadig møter nye mennesker i løpet av livet, er det helt naturlig at dine følelser og tiltrekning også er dynamisk. Dette er helt normalt og du er ikke alene om å føle på denne måten.

Det kan likevel være sårt og vanskelig for mange å snakke om disse temaene. Ikke minst kan det være utfordrende å akseptere følelsene sine og sin seksuelle orientering. Da er det viktig at du er ærlig med deg selv og erkjenner at følelsene du har er ekte. Du skal ikke behøve å gå rundt og undertrykke følelsene dine og den du er. Selvaksept handler om å akseptere alle sidene ved seg selv og omfavne de til det fulle. Og de aller fleste opplever en enorm lettelse og lykke etter en slik erkjennelse.

Tross det synes mange det kan være skummelt å bryte med heteronormen. Da er det viktig å vite at denne normen kun er en pekepinn på hvilken seksuelle orientering hovedparten av samfunnets befolkning har. Den sier absolutt ingenting om at det ene er mer riktig enn det andre.

Du er den du er, og du er mer enn bra nok som du er.

Å komme ut av skapet

Det finnes ikke et fasitsvar på hvordan komme-ut-prosessen kan være for den enkelte. Å komme ut for foreldrene eller vennene sine kan for mange oppleves som krevende. Og spesielt overfor de som står en nærest. I likhet med å erkjenne følelsene overfor seg selv, opplever heldigvis mange lettelse i slike situasjoner. Å fortelle dine nærmeste hva som er riktig for deg og hvordan du føler det, er en viktig del av å kunne leve livet ditt akkuat som du ønsker å leve det.

Til tross for at det har skjedd store endringer til det positive i samfunnet vårt, er det mange utfordringer igjen. Fremdeles er det mange som opplever at det er for vanskelig å bli boende på hjemstedet sitt, og flytter til større byer. Slike seksuelle flyktninger er eksempel på at vi har et godt stykke igjen før den reelle likestillingen er på plass, og alle kan få leve livet sitt slik de ønsker.

For noen vil det kanskje være ubehagelig å i det hele tatt snakke om det de føler nettopp på grunn av stigma så mange møter. Men uten å snakke om det, vil du aldri heller kunne leve livet som akkurat den du er. Heldigvis finnes det hjelp å få dersom du har behov for støtte underveis i komme-ut-prosessen. Det kan være godt med råd og tips fra utenforstående eller fra noen som har vært gjennom det samme.

Uansett hvordan din situasjon ser ut nå og du kanskje ikke har det helt greit til enhver tid – vit at det finnes hjelp. Hjelpen er aldri lenger unna enn en telefonsamtale for alle som søker støtte.

Hvordan ta kontakt?

Hvis du trenger noen å snakke med, finnes det flere interesseorganisasjoner du kan kontakte. Informasjon og støtte kan du hente her:

Helseutvalget (tjeneste for skeive voksne mennesker) – 23 35 72 00
Skeiv verden (interessegruppe for LHBTIQ+ med minoritetsbakgrunn) – 950 93 293
Ungdomstelefonen (anonym tjeneste for og av ungdom) – 400 00 777
FRI (organisasjon som arbeider for skeives rettigheter) – 23 10 39 39
Sex og samfunn (snakk med helsepersonell om seksualitet, seksuell helse og kjønnsidentitet) – 22 99 39 00

Hos oss kan du også enkelt snakke med en terapeut over nett. Eller så kan vi komme hjem til deg for en privat samtale i din egen stue. Du trenger derfor ikke forlate hjemmet ditt og kan føle deg komfortabel akkurat der du er. Ta kontakt i dag for støtte og råd.

Om Ove Andre Remme
Siste artikler
Media & Ekspertise

Ove Andre Remme Faglig Leder

terapivakten.no/

Barn og voksne, Parforhold

Betrodd av store selskaper og enkeltpersoner

Kurs og opplæring for bedrifter og privatpersoner

Velg tjeneste

Sted for møtet

Din behandler

Dato & klokkeslett

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Hva er samværssabotasje? Når foreldre-konflikter går ut over barnet

Finn ledig time hos Terapivakten

Kristian Laake

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Available Time Slots

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Finn ledig time hos Terapivakten

Ove Andre Remme

Rus & Pårørendeterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Available Time Slots

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Finn ledig time hos Terapivakten

Kimmy Nguyen

Psykoterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Available Time Slots

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Finn ledig time hos Terapivakten

Ann Christine Svindland

Gestaltterapeut

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Available Time Slots

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Finn ledig time hos Terapivakten

Sarah Thowsen

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Available Time Slots

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Finn ledig time hos Terapivakten

Viktoria Fagerlund Hambro

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet

Dato & klokkeslett

Available Time Slots

Dine detaljer

Du har bestilt din samtale!

Booking Failed

Finn ledig time hos Terapivakten

Yannick Herrles

Psykolog

Din behandler

Velg tjeneste

Sted for møtet