Høyt alkoholforbruk og psykisk helse er et lite omdiskutert tema. Alkoholforbruk knyttes ofte opp mot fysiske helsemessige problemer. Men høyt alkoholforbruk har også en tydelig innvirkning på vår psykiske helse. Vi skal her se på hvordan et høyt alkoholforbruk kan påvirke vår psykiske helse over tid.
Høyt alkoholforbruk over tid
Hva defineres som et høyt alkoholforbruk? Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler at man ikke går over 14 enheter i uken. De anbefaler videre at disse i så fall spres utover minst 3 dager. Norges Helseorganisasjon (NHI) skriver videre på sine sider at risikoen for leverskade øker etter 2-3 enheter om dagen.
Fakta: En enhet tilsvarer 33 cl øl, 1 glass vin eller 1 drink.
I tillegg til leverskader kan høyt alkoholforbruk over tid øke risikoen for sykdommer i nervesystemet og hjernen. Det kan også føre til økt blodtrykk, betennelse i bukspyttkjertelen og blødninger i fordøyelsesorganer.
Til tross for kunnskap om at et høyt alkoholforbruk kan være skadelig for helsen, er det llikevel et stort problem i Norge. NHI skriver at så mye som 10% av voksne i dag drikker på en måte som risikerer alkoholavhengighet (sist oppdatert sept. 2020).
TA TESTEN: ER DU ALKOHOLAVHENGIG
Høyt alkoholforbruk og depresjon
Selv om media ofte har mye fokus på fysiske utfordringer knyttet opp mot alkohol, er psykiske utfordringer like relevant. Det er ofte bakenforliggende årsaker til at noen har et høyt alkoholforbruk, og sliter med å slutte.
Forskning viser at depresjon ofte forekommer i sammenheng med et høyt alkoholforbruk over tid. Det er likevel ikke et klart svar på hvilken som kommer først. Som så mye annet så vil dette variere fra person til person.
I enkelte tilfeller kan traumer og/eller vonde følelser føre til en depresjon. Depresjonen kan igjen føre til høyt alkoholbruk som en form for selvmedisinering. Vi har tidligere skrevet om stress og alkohol, og hvordan utfordrende situasjoner kan føre til økt alkoholforbruk. I andre tilfeller vil langtidsbruk av høyt inntak av alkohol alene føre til depresjon.
Høyt alkoholforbruk og psyken vår
Sammenhengen mellom alkoholforbruk og vår psykiske helse er svært sammensatt. Forskning viser hvordan alkoholisme kan påvirke sosial-kognitive evner. Det vil si at hvis du sliter med alkoholisme, kan du utvikle problemer med å tolke ansiktsuttrykk og situasjoner i sosiale sammenhenger. Du kan også oppleve at det er vanskeligere å forstå humor og empati på en måte som du kanskje ikke hadde problemer med tidligere i livet.
Dette skjer fordi hjernen blir påvirket av et høyt alkoholforbruk over tid. Forskning har hatt mye fokus på pannelappen, en del av hjernen som utøver mer komplekse oppgaver. Dette kan være oppgaver som (for å nevne noen) planlegging, målsetting og impulskontroll. De mener denne delen av hjernen fort blir påvirket ved alkoholisme, slik at disse evnene blir nedsatt.
For å forstå helheten av påkjenningene som kommer av et langvarig høyt alkoholforbruk, må vi derfor se forbi fysiske påkjenninger og depresjon.
Fysiske påkjenninger og depresjon er to viktige faktorer i sykdomsbildet. Men de forklarer ikke omfanget av hva en person med alkoholisme går igjennom. Som forklart her er det flere måter høyt alkoholforbruk og psykisk helse henger sammen.
Alkoholforbruk og psykisk helse
I en tilfriskningsprosess er det viktig å ta hensyn til alle faktorer som påvirker vår psykiske helse. Å oppleve utfordringer i eksempelvis, sosiale settinger, kan være vanskelig å kjenne på. Det kan oppstå en følelse av angst og uro, hvor du kanskje før brukte alkohol for å roe ned nervene. Videre kan en opplevelse av å ikke mestre dagligdagse rutiner, eller håndtere normale følelser, påvirke mestringsfølelse. Dette igjen kan føre til utvikling av en depresjon som igjen er en risikofaktor for tilbakefall.
For å mestre disse utfordringene er det viktig med gode verktøy og solid støtte. Etter en lang periode med høyt alkoholforbruk, kan evnen til å holde fokus være redusert. Det samme gjelder evnen til å stresse ned, i tillegg til at læringsevne og hukommelse kan være svakere. Disse faktorene er viktige å belyse, da de ofte er kritiske når det gjelder tilfriskning.
Kan man få hjelp?
Ja! Men du må være tålmodig med deg selv i underveis. Alkohol påvirker prosessene i hjernen vår, og en del av tilfriskningsfasen består av å rekonstruere kognitive funksjoner. Dette kan oppleves utfordrende for mange. Det er derfor viktig å få verktøy som kan hjelpe med å håndtere følelser som angst og depresjon. I tillegg er det lurt å bli kjent med hva som gir deg behov for å ty til alkohol (triggere).
Det som er fint med psyken vår (hjernen vår), er at den er utrolig flink til å tilpasse seg. Forskning fra 2021 viser at selv om noen deler av hjernen kan være skadet eller redusert etter alkoholisme, så klarer den å reversere disse skadene. Det betyr at hjernen kan lage nye celler slik at prosessene igjen fungerer slik de skal.
Vi ser at tilfriskning absolutt er mulig, men det krever både hardt arbeid og profesjonell hjelp. I tillegg er ettervern viktig for å lykkes og å unngå tilbakefall. Ingen situasjoner er like, og ingen mennesker har samme historie eller følelsesmønster. Men det finnes metoder som kan hjelpe deg med å håndtere de psykiske påkjenningene som kan komme av høyt alkoholforbruk over tid. Har du bestemt deg for å søke hjelp, har du allerede tatt første steg.
