Noe som sjelden blir nevnt i media og i det sosiale rom er tvangstanker hos barn. Det anslås at omkring 1% av barn har en form for tvangslidelse. Fordi barn har en annen måte å uttrykke seg på er det ikke alltid at en tvangslidelse avdekkes før det har gått lang tid.
I vår serie om tvangslidelser tar vi for oss alt du måtte lure på om temaet. I denne artikkelen kan du finne svar på spørsmål relatert til tvangstanker hos barn, som «hvordan hjelpe barn med tvangstanker». Du vil også kunne lese mer om behandling av tvangstanker hos barn.
Hva innebærer tvangstanker hos barn?
Vi deler tvangslidelser inn i to hovedgrupper: tvangstanker og tvangshandlinger. Begge hovedgruppene er psykiske lidelser, og definisjonen er lik for barn og voksne. Du kan lese mer om hva tvangstanker er og hva disse kommer av ved å lese vår introduksjonsartikkel.
Vi må samtidig anerkjenne at tvangslidelser hos voksne og barn ikke er identiske. Vi må derfor se på tvangslidelser hos barn fra et barnlig perspektiv. Noe som gjerne skiller tvangslidelser hos barn fra voksne er hvordan disse kommer til uttrykk og hva de ulike tankene og handlingene består av.
Barn med tvangstanker og tvangshandlinger fokuserer gjerne på enklere ting. Det kan være spesifikke ritualer for hvordan barnet kler seg om morgenen, et behov for å telle til et spesifikt tall, konstant vasking av hender, redsel for at noe vondt skal skje eller overdreven orden i leketøysskuffen.
Hvordan oppdage om ditt barn har en tvangslidelse?
Veldig ofte kan tvangstanker hos barn mistolkes som trass, og som foresatte er det viktig å være observant på barnets adferd. Samtidig er mange barn flaue over sine tanker og handlinger, og vil dermed gjerne forsøke å skjule disse.
Dersom du oppdager at barnet ditt gjennomfører ritualer er det ikke nødvendigvis et tegn på en tvangslidelse, men kan være en naturlig del av barnets utvikling. Mange barn har for eksempel ritualer før leggetid eller perioder hvor de må hoppe på kumlokk. Det bør derimot ringe en varselsbjelle om tanker og handlinger krever mye tid i hverdagen, om barnet isolerer seg eller om det forblir et langvarig fenomen. Det kan da være snakk om tvangstanker og tvangshandlinger.
Behandling av barn med tvangstanker
Vi har i en tidligere artikkel i denne serien skrevet mer omfattende om hvordan tvangstanker kan behandles. Mange av de samme behandlingsalternativene vil også gjelde for tvangstanker hos barn, men på litt andre måter. For tvangshandlinger eller tvangstanker hos barn er det enkelte foretrukne behandlingsalternativ:
- Eksponeringsterapi (ERP) har vist seg å være en svært effektiv behandling ved tvangslidelser hos barn. En norsk studie viser til at 7 av 10 barn blir friske ved bruk av denne behandlingsmetoden. ERP er en form for terapi hvor barnet gradvis eksponeres for den eller de ubehagelige tvangstankene eller tvangshandlingene. Har barnet for eksempel tvangstanker rundt bakterier kan ERP være at han eller hun må ta på noe «skittent» for så å vente med å vaske hendene. Tanken bak eksponeringsterapi er å dempe angsten og samtidig unngå at barnet gjentar den rituelle adferden.
- Kognitiv atferdsterapi (CBT) er samtalebehandling hvor barnet sammen med en terapeut forsøker å finne en sammenheng mellom følelser, handling og tanker. Hensikten er å finne bakgrunnen for tvangshandlingene og tvangstankene hos barnet for å kunne bryte med disse.
For barn kan det være essensielt å få hele kjernefamilien involvert. Det er helt klart at barnet vil trenge støtte og oppfølgning av deg som foresatte, men det kan også være lurt å inkludere søsken. Dette er fordi hele familiedynamikken påvirkes av tvangstanker hos barn. Det finnes derfor varianter av kognitiv atferdsterapi hvor hele familien involveres i prosessen.
For voksne anbefales det noen ganger å prøve ut medisiner parallelt med behandling. Dette er derimot ikke førstevalget som behandlingsalternativ for et barn med tvangstanker.
Som foresatte kan det hende du også spiller en vesentlig rolle i opprettholdelsen av barnets ulike ritualer, noe som er helt naturlig da du ønsker å dempe barnets angst. Det er derfor viktig at du som foresatte er deltakende i behandlingsprosessen.
Hvordan hjelpe barn med tvangstanker?
Det er viktig å etablere om det faktisk er en tvangslidelse barnet ditt sliter med. Merk også at i en rekke tilfeller vil ikke tvangstanker hos barn kreve behandling. Dersom det ikke preger hverdagen stort og ikke anses som et problem, vil det kunne være noe som barnet vokser av seg.
I tilfeller hvor tvangslidelsen har blitt en påkjenning for barnet og/eller familien er det viktig å søke hjelp. Det er også viktig å huske på at barn i ulike aldre har ulike behov. En fireåring vil for eksempel uttrykke seg og tenke annerledes enn det en trettenåring vil.
Profesjonelle fagfolk vil ha kompetanse og kjennskap om hvordan det vil være mulig å hjelpe ditt barn, og første skritt vil derfor være å ta kontakt med fastlegen for videre henvisning til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
Terapivakten kan også bistå i prosessen, da gjennom foreldreveiledning og/eller behandling av ungdom i alderen 16 år og eldre. Vi tilbyr veiledning i hjemmet ditt, enten digitalt eller gjennom hjemmebesøk, noe som gjør prosessen mer beleilig og betryggende.
