Tvangslidelser – hva er tvangstanker og hvorfor får man disse?

Oct 19, 2018 | Lidelser og psykisk helse

I vår serie om tvangslidelser tar vi for oss alt du måtte lure på om temaet. I denne første introduksjons-artikkelen kan du finne svar på spørsmål som «hva er tvangstanker», «hvorfor får man tvangstanker» og «hva er symptomer», i tillegg til at du vil kunne se sammenhengen mellom angst og tvangstanker.

Har du opplevd at tvangstanker har fått deg til å gå inn på kjøkkenet for å sjekke at du slo av kaffetrakteren, selv om du nettopp var der og gjorde det? Kanskje har du sneket deg ut av soverommet for ente gang bare for å være helt sikker på at utgangsdøra var låst? Eller føler du at du aldri får vasket deg godt eller ofte nok?

Mange vil kjenne seg igjen i beskrivelsene ovenfor. Veldig ofte er det snakk om å rett og slett ikke være observant i handlingsøyeblikket, slik at du ikke husker om du gjorde det du skulle. I andre tilfeller kan det være snakk om tvangslidelser i form av tvangstanker og tvangshandlinger.

Hva er tvangstanker og tvangshandlinger?

Både tvangstanker og tvangshandlinger faller inn under samlebetegnelsene tvangslidelse eller obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD). Det er en psykisk lidelse som deles inn i to hovedgrupper:

    • Tvangstanker (obsesjoner) er tanker som tvinger seg på deg og som skaper indre uro. Tankene kan gjerne oppleves som skremmende eller pinlige. Selv om du kanskje selv føler at tankene ikke gir mening, er de påtrengende og krever å bli hørt. Eksempler på dette kan være en stor uro for å bli syk av bakterier, for at barnet ditt skal bli skadet eller for at du skal skade andre.
    • Tvangshandlinger (kompulsjoner) er handlinger du føler du støtt og stadig må utføre, uansett om du føler disse er nødvendig eller ei. Eksempler på dette kan være at du må sjekke om ovnen er skrudd av et visst antall ganger, at du må vaske hendene hver gang du har berørt et objekt eller at du må tråkke på alle brostein når du er utendørs.

 

Hva er symptomer på tvangstanker og tvangshandlinger?

Tvangslidelser kan utarte seg ulikt fra person til person, men det finnes generelle symptomer som kan signalisere at du har dette i mild eller sterk grad:

      • Du føler at angst og indre uro følger deg i dagliglivet og tar overhånd.
      • Du skaper ritualer for å få kontroll på tvangstankene og handlingene. Dette kan for eksempel være at du må sjekke alle stikkontakter og elektriske apparat i huset for å slippe å være urolig mens du er på jobb.
      • Du føler at det vil få store konsekvenser dersom du ikke gjennomfører ritualer, for eksempel at huset vil brenne ned dersom du ikke sjekker godt nok.
      • Du vet at tankene ikke er reelle, men frykten tar likevel overhånd.
      • Du kjemper mot tankene, men opplever at de isteden blir verre.
      • Du opplever at du må sette av ekstra tid i hverdagen for å kunne rekke å gjennomføre ritualene.
      • Du bruker mye tid på å gruble over usannsynlige hendelser, som at en sykdomsbølge vil smitte deg og dine nærmeste eller at bakterier vil invadere huset.
      • Du unngår visse plasser eller situasjoner for å slippe å utsette deg selv for angst og frykt, for eksempel at du aldri benytter et offentlig toalett eller lar barnet ditt være alene.

     

Hva er tvangstanker

Hvorfor får man tvangstanker og tvangshandlinger?

Årsakene til tvangstanker og handlinger er sammensatte og komplekse. Det er vanskelig å generalisere da det er svært individuelt. Samtidig viser forskning at det kan være en sammenheng mellom biologiske, arvelige og psykologiske faktorer og utviklingen av tvangslidelser. Det kan også foreligge lettere symptomer på nevrologiske forstyrrelser eller komme i kjølvannet av sykdom.

Hvor utbredt er tvangslidelser?

Aller først skal du vite at du ikke er alene. Tallene varierer, men det anslås at hele 15-30% av den norske befolkningen har lettere grader av tvangstanker og tvangshandlinger. De mest alvorlige gradene er det rundt 2 – 3,5 % av befolkningen som sliter med. Dette vil si at tankene og handlingene har blitt invalidiserende.

Selve forekomsten av tvangslidelser er tilsvarende hos menn og kvinner. Debutalderen for tvangslidelser er vanligvis i 20-årene, men kan forekomme både tidligere og senere i enkelte tilfeller. For kvinner forekommer symptomene gjerne senere enn for menn.

Hva kan du gjøre dersom du sliter med tvangslidelser?

Det er ikke sikkert at tvangstankene og handlingene påvirker deg stort i hverdagen. Om de bare er plagsomme i de få tilfellene de forekommer, trenger du ikke foreta deg noe spesielt. Dersom du føler at hverdagen din preges av tvangslidelsen er det viktig å utforske muligheter for å kunne ta livet tilbake. Det kan være en god idé å snakke med fastlegen eller en terapeut for å finne mulige løsninger.

 

Flere artikler om tvangstanker og tvangshandlinger:

 

Meld deg på nyhetsbrevet

Få en månedelig oppdatering med de seneste nyhetene, blogginnleggene og informasjon om aktuelle tilbud.
* obligatorisk
E-postformat
Krysse for alle måter du ønsker at vi kontakter deg på.
Du kan når som helst melde deg av ved å klikke på lenken lengst ned i våre e-postmeldinger.
 

We use Mailchimp as our marketing platform. By clicking below to subscribe, you acknowledge that your information will be transferred to Mailchimp for processing. Learn more about Mailchimp's privacy practices here.

Les i vår blogg