Tall fra Ungdata-undersøkelsen fra 2017 viser at det aldri tidligere har stått verre til med mental helse blant ungdom. Det er derfor viktigere enn noen gang å belyse hvordan forholdene er rundt ungdom og mental helse. Barn og unge som vokser opp i dagens samfunn går gjennom mange prøvelser når det gjelder psykisk helse i ungdomstiden. Mange kan ofte oppleve et stort press på å hele tiden måtte prestere, både på skolen og utenfor. Ved å bringe problemene frem for dagen og ta tak i de tidlig, kan man forebygge og samtidig hjelpe de som trenger det. En grunn til at det kommer frem flere og flere tilfeller av depresjon hos ungdom eller at man i større grad hører om psykisk helse i ungdomstiden kan være at det nettopp har blitt mer åpenhet rundt dette temaet. Flere tør derfor å snakke om det og dermed skaffe hjelp.
Psykisk helse i ungdomsskolen
At psykisk helse blant har blitt et mer akseptabelt tema i samfunnet er generelt sett veldig bra. Det er ikke dermed sagt at det er like enkelt for alle som går gjennom noe slikt å ta det skrittet som trengs for å få den hjelpen de har behov for. Det er derfor viktig at du og andre voksne som er en del av ungdommers liv, enten det er foreldre eller lærere, legger merke til atferdsmønstre, slik at det kan tas tak i så fort som mulig.
I den samme rapporten fra Ungdata kommer det tydelig frem at mange ungdom sliter med stress i skolen. Den skrantende psykiske helsen i ungdomsskolen kan komme av at mange føler et press på å prestere. Det er særlig i 10. trinn og i 3. klasse på videregående at mange ungdommer føler et økt press.
Ungdata-rapporten viser også at hele en av fem ungdommer gruer seg til å gå på skolen. Det er da oftest flere jenter enn gutter som sitter med disse følelsene. Det er svært uvisst hva grunnen til dette er. En mulig årsak kan være at stadig flere jenter sliter med mental helse på en mer generell basis.
Jenter sliter mest med mental helse
Det er oftest jenter som opplever et stort press på skolen og som er mest utsatt for depresjon hos ungdom. Flere og flere unge jenter rapporterer i ulike undersøkelser at de føler seg deprimerte eller opplever angst. Det viser seg at hele 3 av 10 jenter i ungdomsskolen viser tegn til depresjon. Stadig flere jenter opplever også at de har vanskelig for å passe inn. Det store presset om å prestere kan ødelegge livskvaliteten for mange samtidig som det tærer på den mentale helsen. At de hele tiden føler de må være “like bra” som alle andre, fører ofte til følelsen av at de aldri strekker til. Dette kan komme av at mange sitter med visse forestillinger om at alle andre er mye flinkere på skolen, flinkere i for eksempel håndball eller det kan virke som om deres liv er mye bedre enn sitt eget. 
Sosiale medier kan påvirke
En mulig grunn til at mange ungdommer føler det på denne måten kan være sosiale medier. Gjennom sosiale medier får ungdom nesten ubegrenset med inntrykk fra andre ungdommers liv. Ulike sosiale medier kan ha en direkte innvirkning på psykisk helse blant ungdom. De blir stadig bombardert med bilder som tilsynelatende illustrerer perfekte liv. For mange kan dette oppleves som om alle andre har et bedre liv enn seg selv. Samtidig har det vist seg at i takt med at ungdommers bruk av sosiale medier øker, øker også søvnproblemer blant ungdom. Dette er noe som kan gå sterkt utover mental helse.
Bruk av PC og mobiltelefon før leggetid fører til at mange ungdommer sover langt mindre enn det de har behov for. Det er ikke bare mindre søvn som et resultat av økt tid man bruker på sosiale medier som har en innvirkning på ungdommers psykiske helse. Stadig flere ungdom sitter mer hjemme enn de er ute og møter venner. Dette kommer av at de har muligheten til å snakke med nesten hvem som helst over Internett. Derfor er det ikke lenger et like stort behov for å fysisk møte hverandre. Det kan i seg selv føre til at flere ungdommer enn tidligere føler seg ensomme.
Ensomhet blant ungdom
Ensomhet, angst og depresjon hos ungdom er nært knyttet til hverandre. Ved at mange hverken føler de passer inn, at de ikke strekker til og ved at ungdommer stadig har mindre kontakt gjennom fysisk samvær, har de lett for å føle seg utenfor og dermed ensomme. Samtidig som det er flere jenter enn gutter som opplever angst og depresjon, er det også flere jenter enn gutter som føler seg ensomme. Ungdata-rapporten viser at hele 34% jenter på VG1 føler ensomhet, sammenlignet med 16% gutter ved samme trinn. Selv om disse tallene er svært urovekkende og mange kanskje føler at de er i en helt håpløst situasjon, vil det alltid finnes hjelp å få.
Bedre tilbud kan forbedre den mentale helsen
Med mer åpenhet og aksept for å snakke om mental helse blant ungdom følger heldigvis også et bedre tilbud for å kunne få hjelp. Det er viktig å sette lys på psykisk helse i ungdomstiden. Mange ungdommer kan kanskje føle at de ikke alltid ønsker å dele alle sine innerste tanker med en nær venninne eller moren sin. Derfor kan det være en god idé å snakke med en fagperson. Hjelpen er ofte nær, og det beste er å ta tak i sine problemer så tidlig som mulig.
