Alkoholforbruket vårt kan variere gjennom året. Oftest forbinder vi høyt alkoholforbruk med fest og moro. Lavt forbruk derimot forbindes kanskje med middager og rolige kvelder hjemme. Når du har ferie er det som regel mer av fest og moro enn det ellers er, og for mange er det greit å slappe av med et glass vin eller en øl hver dag. Derfor blir også alkoholforbruket høyere totalt sett i løpet av sommeren.
Alkoholbruk og drikkemønstre kan variere betydelig med alder, og ulike aldersgrupper har vanligvis forskjellige vaner i ferier. Eldre voksne har et mindre risikofylt drikkemønster enn yngre voksne, selv om de drikker oftere. Alkoholbruk varierer også med sosio-demografiske faktorer som kjønn, alder og utdanningsnivå.
Men hva er høyt alkoholforbruk? Og når blir det for mye ? Og ikke minst – hva skjer med kroppen når man drikker alkohol hver dag? Noen blir også avhengig av alkohol og mange vil spørre seg selv hvor mye alkohol det er greit å drikke. Spesielt i en periode hvor alkoholforbruket er svært høyt, som det ofte er i ferien. Alkoholbruk i samfunnet påvirkes også av ferier og sosiale sammenhenger, hvor mange velger å drikke sammen med venner og familie. Alkohol har en toksisk effekt og virker som en slags gift på kroppen. Alkohol er skadelig for kroppen din fra første glass du drikker.
Dette gjelder særlig også når det kommer til tema som familie, barn og alkohol. For er det egentlig greit å drikke alkohol foran barna? Dette skal vi se nærmere på i denne artikkelen. Du kan også lese om anbefalt alkoholforbruk. Først skal vi se på sammenhengen mellom alkohol og helse.
TA TESTEN: ER DU ALKOHOLAVHENGIG?
Hva er høyt alkoholforbruk?
I Norge anses 1 enhet alkohol som 12 gram ren alkohol. Dette alene vil gi deg en promille på 0,25. For noen kan det gå helt fint med et moderat inntak av alkohol. For andre derimot, kan det føre til alkoholisme på kort tid.
Alkoholenheter brukes for å måle hvor mye alkohol man drikker, og alkoholenheter per uke er en vanlig måte å vurdere alkoholforbruk på i helsefaglige sammenhenger.
Det finnes finnes ingen fastslått fasit på hva som er for mye alkohol, fordi alle reagerer forskjellig på virkningen.
Også lavt alkoholforbruk over lengre tid kan være skadelig for helsen vår. En britisk studie som pågikk mellom 1985 og 2015 undersøkte sammenhengen mellom alkoholforbruk og kognitive ferdigheter. De fant ingen beskyttende effekter mot hjerneskader ved alkoholforbruk på 1 – 5 alkoholenheter per uke. Et inntak på 9 – 14 alkoholenheter per uke ga betydelig høyere risiko for hjerneskader. Mens de som inntok over 20 alkoholenheter per uke hadde høyest risiko.
Det finnes ingen klar grense for trygt alkoholforbruk, og selv små mengder kan være risikofylt for helsen. Når det gjelder kreft, finnes det ingen trygg nedre grense, og risikoen øker jo mer vi drikker. Både kvinner og menn har økt risiko for å få kreft i tykk- og endetarm hvis de drikker over henholdsvis én og to alkoholenheter daglig.
På den andre siden finnes det også de som mener at et inntak på 6 – 12 alkoholenheter per uke kan gi lavere risiko for hjerneslag, demens og hjerteinfarkt.
Likevel er den generelle anbefalingen fra helsemyndighetene å holde alkoholforbruket så lavt som mulig, da det er flere skadelige effekter ved det enn det er fordeler for helsen. Alkoholen, uansett om det er øl, vin eller brennevin, kan føre til helseskader, og brennevin gir ofte høyere risiko på grunn av sitt høye alkoholinnhold. Forbruk over anbefalte mengder regnes som risikofylt og øker faren for sykdom og ulykker.
Hvor mye alkohol kan man drikke?
Som vi beskrev i innledningen, blir det ofte mer alkohol i ferien. Kanskje det blir et glass eller to hver dag. Mange drikker mer i ferier enn ellers i året, noe som kan føre til økt helserisiko. Men hva skjer med kroppen når man drikker alkohol hver dag? Og hvor fort blir man avhengig av alkohol?
Det er kun leveren som renser kroppen for alkohol, og vi ser at alkoholforbruk på 2 – 3 enheter om dagen kan øke risikoen for leverskade. Samtidig kan man utvikle en rekke andre helseskadelige virkninger:
- Hjerneslag
- Sykdom i nervesystemet og hjernen
- Betennelse i bukspyttkjertelen
- Blødninger
- Økt blodtrykk
I tillegg til punktene nevnt over, kan du også over tid utvikle økt toleranse for alkohol. Det vil si at du vil trenge større mengder alkohol for å merke samme effekt, slik at noen dagers mellomrom mellom hver gang du drikker alkohol vil være godt for deg på flere måter.
Alle kan utvikle alkoholisme. Noen er mer disponert for det enn andre, men det kan skje hvem som helst. Dersom alkoholinntaket er svært høyt over lengre tid, vil kroppen trenge lang tid på å komme tilbake til normal tilstand. Hvis du etter ferien føler en trang til å drikke mer alkohol, vil du gjøre svært klokt i å ta noen “hvite uker”. Det vil si at du avstår fra alkohol på en god stund. Slik vil du få ned kroppens behov etter alkohol. Det anbefales også å drikke mindre for å redusere helserisiko.
Gode råd kan være å sette seg en grense for hvor mye du skal drikke, ha flere alkoholfrie dager i uken, og følge helsemyndighetenes anbefalinger for trygt alkoholinntak.
Alkoholens effekter på kroppen etter bruk av alkohol
Alkohol påvirker kroppen på mange ulike måter, både på kort og lang sikt, og for mange kan dette føles som noe de har kontroll over. Når du drikker alkohol, merker du kanskje først hvordan beruselsen setter inn – koordinasjonen blir usikker, talen mindre tydelig og dømmekraften svekkes. Dette kan skape situasjoner hvor risikoen for ulykker og skader øker, både for deg selv og de rundt deg. Over tid kan bruken av alkohol gradvis tære på kroppen og føre til mer alvorlige konsekvenser som mange ikke ser komme.
Både kvinner og menn bærer risiko for skader på leveren, hjernen, hjertet og andre organer, men kroppen reagerer forskjellig avhengig av hvem du er. For kvinner kan sårbarheten være større – leverskader kan oppstå lettere, og risikoen for brystkreft øker ved samme mengde alkohol som menn drikker. Alkohol skaper også en økt risiko for kreft i munnhule, svelg, strupe og lever, og jo mer du drikker, desto mer vokser denne risikoen i det stille.
Det gode er at det finnes kunnskap som kan hjelpe deg å forstå hvordan alkohol påvirker nettopp din kropp, og det er viktig å huske at effektene kan oppleves forskjellig for kvinner og menn – noe som ikke alltid er synlig utenfra, men som det er verdt å være oppmerksom på.
Alkohol og kreft
Alkohol kan føles som en naturlig del av hverdagen for mange, men på innsiden arbeider kroppen med noe som faktisk tærer på den over tid. Verdens helseorganisasjon (WHO) har slått fast at alkohol er kreftfremkallende, og det kan være vanskelig å forholde seg til at noe så vanlig kan være så skadelig. Mange opplever at risikoen for å utvikle kreft gradvis øker jo mer alkohol man får i seg per uke – dette gjelder blant annet brystkreft, leverkreft, og kreft i munnhule, svelg og strupe.
Det kan være skremmende å høre at forskning viser hvordan en kvinne som drikker en flaske vin per uke, har en økt risiko for brystkreft som kan sammenlignes med risikoen ved å røyke 10 sigaretter per uke, og at risikoen øker ytterligere jo mer du drikker. Det gode er at du kan ta kontroll over dette – ved å være klar over hvor mye alkohol du får i deg per uke, og vurdere om du gradvis bør redusere forbruket for å beskytte helsen din.
WHO anbefaler å holde alkoholforbruket så lavt som mulig nettopp for å redusere risikoen for kreft, og det første steget er å være villig til å se nærmere på dine egne vaner. Når alkohol brytes ned i leveren dannes restproduktet acetaldehyd, som kan skade celler og genmateriale. Alkohol er svært kreftfremkallende.
Mye kalorier i alkohol
Mange av oss tenker kanskje ikke så mye over at alkohol faktisk inneholder mange kalorier, men for noen kan dette ha en større betydning for både vekt og helse enn man først tror. En standard enhet alkohol, som tilsvarer 4 cl ren alkohol, gir omtrent 100 kalorier – noe som kan føles som en ubetydelig detalj, men som raskt kan bli til mange ekstra kalorier i løpet av en uke for de som drikker mye alkohol. Mange opplever for eksempel at en flaske vin i løpet av uken, som inneholder rundt 500-600 kalorier, tilsvarer det samme som et ekstra måltid.
For personer som drikker mye alkohol, kan dette derfor være en medvirkende årsak til vektøkning og andre helseproblemer, uten at man nødvendigvis har tenkt over sammenhengen. Det er også lett å glemme at disse kaloriene kommer i tillegg til det vi får i oss fra mat og drikke ellers. Det gode er at ved å bli mer bevisst på hvor mye alkohol vi drikker, kan vi forstå at det ikke bare er helseskadelig på grunn av alkoholens direkte effekter, men også fordi det kan bidra til et høyere kaloriinntak enn vi kanskje har vært klar over. Alkohol inneholder mye kalorier, og overvekt har en sterk sammenheng med flere kreftformer.
Et glass vin om dagen? En myte at alkohol er godt for hjertet
Mange har lenge trodd på myten om at det å drikke alkohol – spesielt små mengder vin – kan være bra for hjertet. Dette er forståelig, for man ønsker jo å ta vare på seg selv, og tanken om at noe som kan være hyggelig også kan være sunt, appellerer til oss. Men det viser seg at nyere forskning ikke støtter denne oppfatningen.
Selv om enkelte studier tidligere har antydet at personer som drikker moderate mengder alkohol kan ha lavere risiko for hjertesykdom, har man også oppdaget at alkohol øker risikoen for andre alvorlige helseproblemer – som kreft og leversykdom. Derfor er det ikke lenger anbefalt å drikke alkohol for å beskytte hjertet. Det gode er at det finnes mange andre, dokumenterte måter å ta vare på hjertet på – som et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og å unngå røyking.
For deg som ikke drikker alkohol fra før, finnes det ingen grunn til å begynne å drikke for hjertets skyld. Mange opplever press eller forventninger om at alkohol kan være sunt, men det er viktig å være kritisk til slike påstander og heller velge andre, tryggere måter å ta vare på helsen din på.
Bør du drikke alkohol foran barna?
Heller ikke på dette spørsmålet finnes det et fasitsvar. Alle barn opplever foreldrenes drikking forskjellig. Men vi må også huske at alle voksne reagerer ulikt på eget alkoholforbruk. De aller fleste barn har opplevd den ene gangen i ferien hvor en forelder, en tante eller andre voksne har drukket litt for mye. Mange barn kan oppleve dette som ubehagelig; barn får med seg mye mer enn vi alle skulle tro.
Det viktigste du som forelder kan gjøre er å kjenne dine egne begrensninger. Det er din oppgave å få barnet ditt til å føle seg trygg.
Når du selv merker at rusen preger din egen oppførsel, har du fått i deg for mye. Dersom andre voksne på samme sted blir svært beruset, vil det være ditt ansvar å vurdere om du bør ta med barna et annet sted for barnets eget beste. Det gjelder spesielt på ferie eller høytider som for eksempel i julen. Dette er tid for å kose seg, men først og fremst skal det være kos for hele familien, og da spesielt barna.
Få bukt med ditt alkoholforbruk
Det viktigste vi kan gjøre i forbindelse med alkohol er å ha et bevisst forhold til alkoholforbruket. Hvis det har blitt for mye alkohol i ferien, bør du ha en periode hvor du avstår helt fra det. Anbefalt alkoholforbruk vil være det du selv kjenner deg komfortabel med uten at det går ut over din funksjon i hverdagen eller at du risikerer helsen eller det gode familielivet.
Dersom du etter ferien kjenner at suget etter alkohol stadig er der, bør du oppsøke hjelp. Vi kan hjelpe deg med å få bukt med alkoholforbruket fra din egen stue. Les mer om vårt tilbud her. Ta kontakt i dag for diskret og privat behandling.
Start med en GRATIS “Bli kjent” samtale
Vanlige spørsmål og svar om alkoholforbruk
Hva regnes som høyt alkoholforbruk?
Et høyt alkoholforbruk defineres vanligvis som å drikke mer enn helsemyndighetenes anbefalte mengder alkohol per uke. I Norge regnes mer enn 9–14 alkoholenheter per uke som risikofylt, og over 20 alkoholenheter per uke gir betydelig økt risiko for hjerneskader, leverskader og kreft. Selv lavt alkoholforbruk over tid kan være skadelig for helsen, og forskningen viser at det ikke finnes en trygg nedre grense for alkoholbruk.
Er det skadelig å drikke alkohol hver dag i ferien?
Ja, daglig alkoholforbruk i ferien kan være skadelig. Selv om mange forbinder ferie med avslapning og sosial hygge, vil daglig inntak av alkohol belaste leveren, øke blodtrykket og redusere søvnkvaliteten. Over tid kan kroppen utvikle toleranse og avhengighet, og risikoen for sykdommer som hjerneslag, leversykdom og kreft øker. Det anbefales derfor å ha flere alkoholfrie dager i uken – også i ferien.
Hvor mye alkohol er trygt å drikke?
Det finnes ingen trygg nedre grense for alkoholforbruk, siden alkohol har en toksisk effekt på kroppen allerede fra første glass. Helsemyndighetene anbefaler å holde alkoholforbruket så lavt som mulig. For de fleste vil under 6–12 alkoholenheter per uke være et moderat forbruk, men individuelle forskjeller gjør at noen tåler mindre. Et godt råd er å unngå å drikke hver dag og følge med på eget drikkemønster – spesielt etter ferier.
Hvordan påvirker alkohol kroppen?
Alkohol påvirker kroppen på mange måter – både fysisk og psykisk. Den kan føre til hjerneskader, leversykdom, høyt blodtrykk, kreft og vektøkning. Alkohol inneholder også mange kalorier; én flaske vin tilsvarer rundt 500–600 kalorier, noe som kan bidra til overvekt over tid. For kvinner øker alkohol risikoen for brystkreft, mens både menn og kvinner har økt risiko for kreft i lever, munn og svelg ved høyere alkoholforbruk.
Er det greit å drikke alkohol foran barna i ferien?
Selv om mange voksne forbinder alkohol i ferien med kos, kan barn oppleve det annerledes. Barn legger merke til endringer i foreldres atferd når de drikker, og følelsen av trygghet kan svekkes. Det finnes ingen fasit, men det viktigste er å kjenne egne grenser og sørge for at barnet alltid føler seg trygt. Dersom du merker at alkoholen påvirker oppførselen din, har du sannsynligvis drukket for mye. Et bevisst forhold til alkoholforbruket i familien skaper trygghet for både barn og voksne.
