Covid 19 har utfordret oss på mange måter. Spesielt utsatt er de som sliter med psykisk uhelse. Utfordringer vi møter kan være knyttet til familieliv og stress, eller utfordringer knyttet til alkoholforbruk.
Stress kan trigge mange psykiske plager, og en av dem er spiseforstyrrelser. Covid-19 har skapt både stress og usikkerhet for mange. Kombinasjonen av spiseforstyrrelse, stress og usikkerhet kan oppleves som svært utfordrende for mange. Vi skal se på hvorfor situasjonen vi er i nå kan være ekstra krevende om man sliter med en spiseforstyrrelse.
Spiseforstyrrelse, stress og usikkerhet
Vi har tidligere skrevet om hva spiseforstyrrelser er og hva årsaker kan være. Her beskriver vi hvordan en opplevelse av å miste kontroll kan være en trigger for å utvikle en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelsen blir som en venn som hjelper en med å gjenvinne følelsen av kontroll.
Når hverdagen blir endret og rutiner blir brutt, kan mange oppleve både usikkerhet og stress. En endret hverdag kan derfor starte med et normalt forhold til mat, men utvikle seg mot et mer destruktivt syn på både mat og kropp. Endringene kan også trigge de som har opplevd en bedring. Dermed bli endringen en risikofaktor for tilbakefall. Roger Sagmoen (36) har selv erfart anoreksi, og han bekrefter dette i et intervju med NRK. Sagmoen har levd med anoreksi i over 10 år. I intervjuet forklarer han noen av utfordringene med å ha en spiseforstyrrelse.
- Å ikke lengre kunne skjære opp brødet i matbutikken, og dermed ikke vite om størrelsen blir lik den man pleier å ha
- At man ikke kan handle epler i løsvekt, og dermed ikke får plukket ønsket størrelser av eplene
Dette er detaljer som skaper både usikkerhet og stress ifølge Sagmoen.
Rådgivning Om Spiseforstyrrelser (ROS) beskriver på sine hjemmesider at spiseforstyrrelser ofte er en måte å håndtere følelseskaos på. Når spiseforstyrrelsen ikke lengre gir følelsen av kontroll, kan alt rundt en føles som kaos. Dette kan være overveldende for mange som sliter med en spiseforstyrrelse.
Få hjelp med spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser og livskvalitet
SPISFO utførte en undersøkelse i 2020 der målgruppen var de som hadde utfordringer knyttet til kropp og mat. 76% av de 875 som svarte på undersøkelsen bekreftet at Covid-19-situasjonen påvirket deres psykiske helse. Dette kan komme av flere årsaker.
- Livsendring og stress, samt restriksjoner og endring i matbutikk som nevnt over
- Stengte treningssentre og endring av rutiner
- Isolasjon og mangel på sosiale sammenkomster
Sosiale situasjoner kan gjerne bidra til å dempe stemmen inni hodet som snakker om kalorier, vekt og trening. NRK skriver om at yngre har begynt å få problemer med spiseforstyrrelser, og utfordringer som kommer av isolasjonen. I et intervju med NRK forteller «Anna» om blant annet stemmen som sier til henne at hun har spist nok. Videre forteller hun om hvordan den blir høyere når hun er mye alene.
Helsedirektoratet nevner også både livsendring og stress som risikofaktorer for å utvikle en spiseforstyrrelse. Overgangsfaser og endringer i samfunnet kan derfor være ekstra utfordrende for de som i tillegg opplever biologiske endringer, slik man gjør i puberteten.
Spiseforstyrrelsen påvirker derfor livskvaliteten, men livskvaliteten påvirker også spiseforstyrrelsen. Det er dette som gjør det til en svært kompleks sykdom.
Spiseforstyrrelser, angst og depresjon
Vi har alle en måte å håndtere ting på, og alle mennesker utvikler egne mestringsmekanismer. Noen av disse kan være mer destruktive enn andre. I utfordrende situasjoner som trigger oss, oppdager vi raskt om mestringsmekanismen vår er bra for oss eller ikke.
Mange som sliter med angst og/eller depresjon, kan oppleve at de finner en trygghet og trøst i spiseforstyrrelsen. Dette skjer ofte når depresjonen eller angsten blir overveldende. Mye isolasjon, endret hverdag og nye utfordringer er alle triggere for både angst og depresjon. Det er derfor ikke uvanlig at det er et samsyklig (flere sykdommer samtidig) sykdomsbilde hos en person med spiseforstyrrelser.
Spiseforstyrrelser og vektlegging av psykisk helse
Mange sliter med situasjonen coronaen fører med seg. Hvis du kjenner deg igjen i utfordringene knyttet til mat og kropp, er du ikke alene. Det er viktig fremover at psykisk helse blir et satningsområdet i samfunnet. Det er også viktig å tilegne seg kunnskap om hvordan dagens situasjon påvirker vår egen psyke.
Spiseforstyrrelser er en sykdom som ofte hemmeligholdes så langt det lar seg gjøre. For mange er det også knyttet opp mot en følelse av skam. Samtidig er det en relativt utbredt sykdom. Tall fra SPISFO anslår at omtrent 50 000 kvinner i Norge til enhver tid har en spiseforstyrrelse. Undersøkelsen inkluderer ikke mørketall eller tall fra gutter og menn, så vi må anta at tallene er enda høyere.
Det er viktig å be om hjelp hvis du kjenner at du endrer adferd knyttet til mat og kropp. Det kan også være lurt å snakke med noen hvis du kjenner at endringene i hverdagen føles kaotisk. Spiseforstyrrelse, stress og usikkerhet kan føles overveldende når man står alene i det. Vi har alle mestringsmekanismer, men de fleste av oss må gjerne få hjelp til å luke ut de som er destruktive – og det er ingen skam i det.
