Hva er selvtillit? Det defineres som troen på egne evner til å prestere. Dersom du ikke har tiltro til egne evner, kan du utvikle en dårlig selvtillit. Det kan være flere symptomer som viser at du har dårlig selvtillit. Samtidig kan selvtillit avgrenses til ulike deler av livet.
Det kan for eksempel hende du har god selvtillit når det gjelder å lage mat, men dårlig selvtillit når det kommer til arbeidet ditt. Selvtillit kan være nært knyttet til selvbilde. Men det bør derimot skilles mellom både disse to begrepene, samt begrepet selvfølelse, for å virkelig forstå din egen personlighet.
Definisjon av selvtillit
Selvtillit blir definert som en persons tiltro til sine egne personlige evner til å prestere. Det kan for eksempel gjelde å utføre en stor oppgave på jobb, prestere på trening eller å holde en tale i et selskap. Hvis du har tro på dine evner til å gjennomføre den gitte oppgaven med suksess, vil det si at du har god selvtillit.
Selvtilliten kan endre seg fra dag til dag. Det kan den også gjøre fra morgen til kveld. Hvilken situasjon man står ovenfor vil avgjøre hvor god selvtilliten vil være der og da. Men det er mulig å trene opp selvtilliten dersom den skulle være dårlig. Det kan dog få et uheldig utfall dersom du har for mye selvtillit. Men en sunn dose vil gagne deg på flere måter.
Hvorfor har noen dårlig selvtillit?
Dårlig selvtillit vil si manglende evne til å se sine egne ferdigheter. Fordi selvtillit, selvfølelse og selvbilde dannes allerede i barndommen, vil du ha den dårlige selvtilliten med deg gjennom barndommen, ungdomstiden og videre til voksen alder. Selvtilliten er ikke medfødt, men den er tillært og skapt, for det meste av andre.
Hvor mye du opplever anerkjennelse for dine ferdigheter vil påvirke hvor god selvtilliten blir. Mesteparten av selvtilliten blir altså skapt ut i fra hvordan du blir behandlet av de man omgås. Selvtilliten kan være nedbrutt av at en person har vokst opp i et hjem med mye kritikk og lite varme.
I barne- og ungdomsskolealder vil selvtilliten være på sitt mest kritiske punkt. I denne tiden kan man hele tiden gå rundt og føle at man blir vurdert. Dette gjelder både å prestere på skolen og for å lykkes sosialt. Derfor kan selvtilliten særlig bli enten bedret eller forverret i denne fasen av livet.
Få hjelp med selvfølelsen og selvtilliten
Symptomer på dårlig selvtillit
Dårlig selvtillit kommer ofte til uttrykk som usikkerhet. Det kan være at du føler deg usikker for å utøve ting du føler du ikke er god nok til. Dette kan spre seg til flere deler av livet enn kun den delen du er usikker på. I verste fall går det ut over livskvaliteten og du vil ikke føle at du duger til noe.
Når du ikke tror du vil få til en oppgave arbeider du som regel ut i fra dette utgangspunktet. Konsekvensen av det vil være at du får de resultatene du på forhånd trodde du ville få – altså at du ikke mestrer oppgaven. Uten tro på sine egne evner, vil man ikke være i stand til å utføre oppgaver med god kvalitet i sine egne øyne, uansett hvor hardt du prøver.
Ved manglende tro på dine egne evner kan det også hende du blir overdrevent nervøs i situasjoner som egentlig ikke er farlige. Dette vil igjen føre til at den onde sirkelen du er inne blir verre. Dine prediksjoner for hvordan det vil gå blir oppfylt fordi du arbeider etter et mønster som tilsier at du ikke kan klare bedre.
Du kan trene opp selvtilliten
Det er mulig å trene opp troen på sine egne evner. Som regel vil det være avhengig av ytre faktorer, men det er grep du kan ta selv for hvordan du lar deg påvirke av de ytre faktorene.
Det kan være lurt å se på sammenhengen mellom selvbilde og selvtillit for å forstå hvordan du kan gjøre dette. Når du har du en god oppfatning av deg selv, vil du også kunne bygge opp en bedre tro på dine evner. Godt selvsnakk vil være en god hjelp. Det kan også være lurt å spørre folk du omgås om tilbakemeldinger på dine prestasjoner.
Dersom dette føles unaturlig kan en løsning være å oppsøke profesjonell hjelp. Dette kan for eksempel foregå gjennom gruppeterapi eller individuell terapi. Med tjenester fra Terapivakten kan du også få hjelp fra din egen stue – enten gjennom hjemmebesøk eller terapi på nett.
