Terapivakten

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories...

Depresjon | Symptomer på depresjon du bør se opp for

Vi hjelper deg med å ta livet ditt tilbake

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories...

Relaterte artikler

8 symptomer på angst – lær å forstå kroppen din

Symptomer på angst kan oppleves både fysisk og psykisk – som uro i kroppen, hjertebank, rastløshet eller vedvarende bekymringer. Noen har fått en angstdiagnose, mens andre er ikke klar over at de fysiske symptomene de opplever kan være relatert til angst. I denne artikkelen får du innsikt i hvordan angst oppleves, hva som er vanlig, og hvordan du kan få hjelp – enten det er gjennom terapi, støtte fra pårørende, eller profesjonell behandling.

Hva er angst, og hvorfor oppstår det?

Angst er en naturlig del av menneskets forsvarssystem. Når vi opplever fare, aktiveres kroppens alarmsystem – også kalt «fight, flight or freeze»-responsen. Problemet oppstår når denne reaksjonen blir aktivert uten reell ytre fare, og kroppen konstant lever i beredskap. Da kan hverdagen bli preget av en gjennomgående følelse av uro og anspenthet.

Alle kjenner på frykt iblant. Den hjelper oss å overleve. Men når frykten tar over hverdagen – når du stadig bekymrer deg, unngår situasjoner, eller kjenner angst fysiske symptomer uten å forstå hvorfor – da er det tid for å stoppe opp og søke støtte.

Vanlige angst symptomer

Det finnes flere typer av angst, og mange vil veksle mellom dem. Under finner du en liste med vanlige symptomer.

Psykiske og Fysiske symptomer på angst:

  1. Vedvarende uro og bekymring
  2. Irrasjonell frykt for fremtid eller spesifikke situasjoner
  3. Følelse av å miste kontroll
  4. Rastløshet og konsentrasjonsvansker
  5. Hjertebank
  6. Svette, skjelvinger, uro i magen
  7. Svimmelhet og trykk i hodet
  8. Søvnvansker og utmattelse

Disse kan oppleves svært reelle og skremmende. Mange oppsøker lege og tror de har en fysisk sykdom, men får ingen konkrete funn. Det er da naturlig å vurdere om angsten kan være årsaken.

Ulike former for angst

Det finnes flere underkategorier av angst, som hver har sine særtrekk og uttrykk:

Fobi – et av de vanligste symptomene på angst Fobier deles ofte inn i tre typer: spesifikke fobier (som frykt for slanger eller edderkopper), sosiale fobier (frykt for å snakke eller samhandle med andre), og agorafobi (frykt for åpne plasser eller det å forlate hjemmet). Fellesnevneren er en overveldende frykt i møte med bestemte situasjoner.

PTSD (Posttraumatisk stresslidelse) PTSD rammer ofte mennesker som har opplevd alvorlige traumer som vold, overgrep eller krig. Symptomer kan inkludere flashbacks, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og emosjonell nummenhet. Dette er også symptomer på angst som kan komme forsinket etter hendelsen.

Generalisert angst Generalisert angst er kjennetegnet ved en vedvarende og ofte ubegrunnet bekymring. Det finnes ingen tydelig trigger, men et konstant stressnivå som påvirker søvn, konsentrasjon og kroppslig ro. Symptomer inkluderer skjelvinger, anspenthet og uro i magen.

Tvangstanker og tvangshandlinger Personen gjennomfører ulike ritualer for å dempe angst, i frykt for at noe galt vil skje dersom det ikke gjøres. Dette kan bli en vedvarende og energikrevende del av hverdagen.

Panikkangst Panikkangst kommer ofte plutselig og uten forvarsel. Hjertebank, svimmelhet, pustevansker og en overveldende følelse av at noe forferdelig vil skje, gjør opplevelsen svært skremmende. Mange tror de får hjerteinfarkt og søker akutt helsehjelp.

 

Behandling angst

Behandling angst handler om å skape trygghet, forståelse og bygge mestring over tid. En av metodene med dokumentert effekt er metakognitiv terapi for angst og depresjon. Denne tilnærmingen retter seg mot hvordan vi forholder oss til tankene våre, heller enn innholdet i dem. Målet er å redusere grubling og bekymring, og bygge tillit til egne mestringsstrategier.

Andre aktuelle behandlingsformer inkluderer kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk terapi.

Det finnes også nyttige kurs i hvordan bli kvitt stress, angst og uro fra livet ditt, som kan være relevante dersom angsten din henger sammen med underliggende stress eller indre uro.

Symptomer på depresjon

Når angst glir over i noe mer

Mange som lever med angst opplever etter hvert også symptomer på depresjon. Da blir det viktig å se hele bildet og justere behandlingen deretter.

Angst og depresjon – to sider av samme mynt?

Det er ikke uvanlig å kjenne både angst og nedstemthet samtidig. Den indre uroen fra angst kan føre til utmattelse, lav selvfølelse og håpløshet. Mange beskriver en opplevelse av å ikke kjenne seg selv igjen. I slike tilfeller er det viktig med en helhetlig tilnærming der begge deler ivaretas.

Få hjelp – også på nett

Hos Terapivakten tilbyr vi behandling av angst med en psykolog online. For mange senker det terskelen å starte fra egen stue. Du møter erfarne terapeuter som jobber med behandling angst og har spisskompetanse innen metakognitiv terapi. Alt skjer i trygge omgivelser, og du kan begynne i det tempoet som passer deg.

Å søke hjelp er en styrke – ta det første skrittet i dag!

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Ofte stilte spørsmål om angst

Hvordan vet man at man har angst?

Vanlige tegn er konstant bekymring, uro i kroppen, skjelvinger og indre stress. En psykolog kan hjelpe deg med å finne ut mer.

Hvor setter angst seg i kroppen?

Mange kjenner det i brystet (hjertebank), magen (ubehag), hodet (trykk, svimmelhet), og muskulatur (spenninger).

Hvordan roe ned angst i kroppen?

Pusteteknikker, metakognitiv terapi, fysisk aktivitet og struktur i hverdagen kan hjelpe.

Kan man bli kvitt angst selv?

Noen klarer det ved hjelp av egenmestring og støtte, men mange har nytte av veiledning fra en profesjonell. Det er ikke et tegn på svakhet å søke hjelp – tvert imot.

Hvordan vet man at man har angst?

Vanlige tegn er konstant bekymring, uro i kroppen, skjelvinger og indre stress. En psykolog kan hjelpe deg med å finne ut mer.

Hvor setter angst seg i kroppen?

Mange kjenner det i brystet (hjertebank), magen (ubehag), hodet (trykk, svimmelhet), og muskulatur (spenninger).

Hvordan roe ned angst i kroppen?

Pusteteknikker, metakognitiv terapi, fysisk aktivitet og struktur i hverdagen kan hjelpe.

Kan man bli kvitt angst selv?

Noen klarer det ved hjelp av egenmestring og støtte, men mange har nytte av veiledning fra en profesjonell. Det er ikke et tegn på svakhet å søke hjelp – tvert imot.

Utbrenthet behandling – veien tilbake til kraft, grenser og balanse

Du fungerer på jobb, men er helt tom når du kommer hjem. Kanskje har du lurt på om dette bare er en travel periode, eller om du har behov for utbrenthet behandling fordi noe mer alvorlig er i ferd med å skje. Behandling av utbrenthet starter med å forstå forskjellen – og ta tegnene på alvor.

Rask oversikt: Når er det på tide å søke hjelp for utbrenthet?

Mange som kommer til oss har levd med symptomer i måneder før de søker hjelp. Her er tegn på at det ikke bare er vanlig slitenhet:

  • Vedvarende utmattelse i mer enn 3 måneder, der søvn ikke gir overskudd
  • Hyppige sykemeldinger eller opplevelsen av å «holde ut» fra dag til dag
  • «Kort lunte» hjemme – irritabilitet mot de du er glad i
  • Glemsomhet, konsentrasjonsvansker og det mange kaller «hjernetåke»
  • Fysiske plager som hodepine, muskelspenninger eller uro i kroppen

Denne informasjonen erstatter ikke lege, men kan hjelpe deg å ta neste steg. Tidlig profesjonell hjelp er viktig for å utelukke annen sykdom ved utbrenthet.

Utbrenthet henger ofte sammen med at nervesystemet har stått i «høygir» for lenge. Behandling av utbrenthet handler om å hjelpe kroppen, tankene og relasjonene tilbake i balanse. I Terapivakten møter vi ofte mennesker som har gått for lenge alene med disse tegnene – og vi ser at tidlig hjelp gir bedre prognose.

Utbrenthet behandling: Hva er utbrenthet – slik vi ser det i terapirommet

I møte med klienter ser vi ofte et mønster: først økt innsats og pliktfølelse, så mer irritabilitet og søvnvansker, til slutt «batteriet flatt» og nedsatt fungering i arbeid og hverdagen.

Utbrenthet regnes ikke som en medisinsk sykdom, men snarere som et yrkesfenomen eller en kronisk stressreaksjon (klassifisert som Z73.0 i ICD-10). Likevel fører tilstanden ofte til langvarig sykemelding og betydelig funksjonsfall.

Utbrenthet kjennetegnes av emosjonell utmattelse, psykisk distansering fra arbeid og redusert personlig yteevne. Utbrenthet oppstår ofte som følge av langvarig stress, spesielt i arbeidslivet, men kan også komme fra stress og forventninger på flere områder i livet.

Fra et nervesystem-perspektiv: langvarig aktivering av stressystemet (sympatikus) uten reell restitusjon gjør at kroppen til slutt «slår av» for å beskytte seg. Utbrenthet er ikke et tegn på svakhet, men på at kravene over tid har vært for høye i forhold til ressursene.

Forskjellen mellom utbrenthet og depresjon i praksis

Dette spørsmålet skaper ofte forvirring – både hos klienter og pårørende. Her er noen konkrete forskjeller:

AspektUtbrenthetDepresjon
EnergiFysisk tomhet, men bevarte ønskerEmosjonell tomhet
HumørIrritabilitet, reaktiv gråtVedvarende nedstemthet
InteresseRedusert kapasitet, ikke viljeTap av glede (anhedoni)
SøvnOppvåkninger fra uroHypersomni eller grubletanker

Psykiske symptomer på utbrenthet inkluderer konsentrasjonsvansker, redusert selvfølelse og sosial tilbaketrekning. Mange som opplever utbrenthet beskriver en følelse av å være betydelig sliten både fysisk, psykisk og emosjonelt, noe som kan påvirke arbeid, relasjoner og livskvalitet.

Omtrent halvparten av de som er alvorlig utbrent kan også oppfylle kriterier for depresjon. Dersom du er i tvil, bør vurdering hos fastlege eller psykolog være neste steg.

En sliten person sitter ved vinduet og ser utover, holder en kopp te i hendene. Dette bildet illustrerer følelsen av utmattelse og behovet for hvile, som ofte oppstår ved langvarig stress og utbrenthet.

Årsaker til utbrenthet – mer enn bare «for mye jobb»

Utbrenthet handler sjelden om én faktor. Det er summen av belastning i arbeid, familie, økonomi og indre krav over tid som gjør at noe til slutt tipper.

Arbeidsrelaterte faktorer:

  • Høyt arbeidspress og for lite bemanning
  • Krav om tilgjengelighet på e-post/telefon etter arbeidstid
  • Uklare roller og lite innflytelse over egen arbeidshverdag

Manglende opplevelse av kontroll over eget arbeid, uklare forventninger, og manglende belønning for innsats er faktorer som øker risikoen for utbrenthet. For høy arbeidsmengde, spesielt når oppgavene er kaotiske og komplekse, kan føre til utmattelse og utbrenthet.

Indre faktorer:

  • Perfeksjonisme og høye indre krav
  • Vansker med å si nei
  • Medavhengighet – å ta for mye ansvar for andres følelser
  • Gamle traumer som gjør at man konstant «må prestere» for å føle seg trygg

Mangel på sosial støtte og relasjoner kan gjøre det vanskelig å håndtere stress.

Arbeidsforhold som øker risikoen for utbrenthet

Typiske høy-risikomiljøer inkluderer helse- og omsorgsyrker, barnevern, NAV, skole, IT/finans med lange dager, og lederstillinger med stort ansvar og lite støtte.

Studier viser at så mange som 25 % av befolkningen til enhver tid opplever mild utbrenthet, mens 2 % har en mer alvorlig form som ofte fører til sykemelding.

Dysfunksjonell arbeidsdynamikk, som konflikter på arbeidsplassen og mobbing, kan også bidra til utviklingen av utbrenthet.

Eksempel fra terapirommet: En mellomleder med ansvar for mange ansatte, men liten beslutningsmakt oppover i systemet. Forebygging må skje både individuelt og systemisk.

Når hjemmet også blir en arbeidsplass

For mange i småbarnsfasen oppleves døgnet som én lang arbeidsøkt: henting, levering, lekser, fritidsaktiviteter, digitale meldinger fra skole/SFO, mental oversikt over mat, klær og avtaler.

En part tar ofte mer usynlig ansvar – planlegging, huskelister – og dette tærer over tid. Å snakke om arbeidsfordeling, forventninger og grenser i familien er viktig. Ved fastlåste mønstre kan parterapi eller familieterapi være til god støtte.

Symptomer på utbrenthet – slik det ofte ser ut i hverdagen

Mange undervurderer egne symptomer fordi de «bare biter tenna sammen» og fortsetter. Konstant trøtthet er et hovedsymptom på utbrenthet, og inkluderer vanskeligheter med å sove.

Fysiske symptomer: Fysiske symptomer på utbrenthet inkluderer konstant utmattelse, hyppigere sykdom, hodepine og muskelsmerter.

Psykiske symptomer: From aversive følelser som negativitet og kynisme kan utvikle seg ved utbrenthet. Irritabilitet, følelsesflathet og angst er vanlig.

Kognitive symptomer: Fysiske smerter og kognitive problemer er vanlige symptomer – som å glemme avtaler eller kjøre feil vei hjem fra jobb.

Relasjonelle symptomer: Tilbaketrekning, konflikter og mindre tålmodighet med barn og partner.

Vanlige plager ved utbrenthet inkluderer slitenhet, dårlig konsentrasjon, lite tiltakslyst, dårlig søvn, uro, irritabilitet og diffuse kroppslige plager.

Ta egne symptomer på alvor – spesielt dersom de har vart mer enn 3–6 måneder.

 


1/5

Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

 

Er jeg bare sliten, eller er jeg i ferd med å bli utbrent?

Du lurer kanskje på om dette bare er en travel periode. Her er forskjellen:

  • Vanlig slitenhet: Bedres med noen dager fri
  • Utbrenthet: Tung følelse også etter ferie, eskalerer over 6–12 måneder

En enkel egenrefleksjon: Se tilbake på de siste 6–12 månedene. Hvordan har søvn, energi og arbeidsglede utviklet seg? Ved langvarig slitenhet bør du kontakte lege for å utelukke somatisk sykdom.

Det første steget mot bedring er å erkjenne at man er utbrent og trenger en pause.

Behandling av utbrenthet – hvordan vi jobber i Terapivakten

Utbrenthet er en tilstand man kan komme seg ut av, men det finnes sjelden en «quick fix». Prosessen tar ofte flere måneder.

Behandling av utbrenthet er mest effektiv når den kombinerer profesjonell terapi med konkrete endringer i hverdagen og på arbeidsplassen. En viktig del av behandlingen for utbrenthet er bevisstgjøring av belastningene og handlingsmønstrene som førte til tilstanden.

Våre psykologer jobber helhetlig: kropp (nervesystem), følelser, tanke- og handlingsmønstre, og familiesystem/arbeidssystem. Behandling av utbrenthet handler om å gjenopprette balansen og endre hvordan man forholder seg til egne følelser og kravene som omgir oss.

For noen blir rus, mat, skjerm eller arbeid en måte å regulere uro på. Vi har særskilt kompetanse på sammenhengen mellom utbrenthet, avhengighet og medavhengighet.

Vår 3-fase modell for behandling av utbrenthet

Denne modellen er basert på mange års klinisk erfaring:

Fase 1 – Kartlegging og avlastning: Fokus på belastningshistorie, symptomer og systemet rundt (jobb, familie). Sikre nødvendig avlastning i samarbeid med fastlege/arbeidsgiver.

Fase 2 – Regulering og reell hvile: Ekte hvile handler ikke bare om sofaen. Hvile og søvn er grunnleggende for at kroppen skal hente seg inn etter utbrenthet. Reguleringsøvelser, søvnrytme og struktur hjelper nervesystemet ned.

Fase 3 – Endring og forebygging: Arbeid med grenser, arbeidssituasjon og gamle mønstre. Endringer i arbeidssituasjonen er ofte nødvendige for langvarig bedring fra utbrenthet.

Det er viktig å erkjenne at restitusjon fra utbrenthet ofte krever tid, ro og tålmodighet, og at det kan ta flere måneder å komme seg.

Elementer som ofte inngår i behandlingen

  • Grundig kartlegging av årsaker og belastning
  • Psykoedukasjon om stress og nervesystem (gir trygghet og forståelse)
  • Kroppsorienterte øvelser for regulering
  • Arbeid med tanker og selvkritikk
  • Utforsking av familiedynamikk og medavhengighet
  • Plan for samarbeid med arbeidsgiver/HR
  • Parsamtaler ved belastet parforhold

Kognitiv atferdsterapi (KAT/CBT) er en av de mest veldokumenterte metodene for behandling av utbrenthet. Acceptance and Commitment Therapy (ACT) fokuserer på å akseptere vanskelige følelser og handle i tråd med egne verdier. Emosjonsfokusert terapi (EFT) hjelper med å bli kjent med egne følelser og behov.

Mindfulness kan senke kortisolnivået og øke evnen til å håndtere stress. Stressmestringsteknikker omfatter praktiske verktøy som pusteøvelser, avspenning og tidsstyring.

Konkrete steg du kan ta selv – før og under behandling

Mange har allerede forsøkt «å skjerpe seg» og hatt dårlig samvittighet for å sette grenser. Egenomsorg er ikke egoisme.

Realistiske tiltak:

  • Sett en fast «stopp-tid» om kvelden for jobb og skjerm
  • Si nei til ett oppdrag i uken
  • Ta korte pauser uten mobil
  • Enkel struktur på søvn og måltider
  • Én liten aktivitet som gir glede

For å håndtere utbrenthet er det viktig å redefinere hva som er viktig og sette sunne grenser, som å redusere kravene man pålegger seg selv. Det er viktig å bli bevisst på hva som stresser deg og finne løsninger for å få kontroll på disse faktorene.

Å tillate seg selv å ta pauser og hvile ordentlig er en viktig del av forebygging av utbrenthet. Å sette sunne grenser for seg selv og redusere kravene man pålegger seg selv er essensielt for å forebygge utbrenthet.

Involver en nær person som kan støtte prosessen. Profesjonell hjelp er nødvendig ved langvarig sykemelding, sterkt redusert funksjon, eller når familien er sterkt belastet.

3 praktiske øvelser for et mer regulert nervesystem

Disse øvelsene erstatter ikke behandling, men kan støtte i hverdagen:

  1. Rolig pust (3–5 minutter): Lange utpust aktiverer vagusnerven og roer stressresponsen
  2. Orientering i rommet: Se deg rundt og legg merke til konkrete detaljer – øker tilstedeværelse
  3. Mikropauser: Mellom oppgaver, registrer kroppens signaler – hjelper systemet å bytte fra beredskap til hvile

Regelmessig fysisk aktivitet kan redusere symptomer på utbrenthet, med fokus på lavintensiv aktivitet.

Velg én øvelse og gjør den daglig i 2–3 uker.

Bildet viser rolige hender som hviler i fanget, med fokus på pust og tilstedeværelse. Dette kan symbolisere viktigheten av å ta seg tid til hvile og behandling av utbrenthet, spesielt i møte med langvarig stress og fysiske plager.

Når bør du søke profesjonell hjelp – og hvordan kan våre psykologer støtte deg?

Faresignaler som krever hjelp:

  • Langvarig sykemelding
  • Tanker om at «alt ville vært lettere om jeg ikke var her» (ring 113 ved akutt fare)
  • Alvorlige søvnforstyrrelser eller panikkanfall
  • Bruk av rusmidler for å «holde ut»

Et første møte hos Terapivakten innebærer kartlegging av situasjonen, tydeliggjøring av behov (individ, par, familie), avklaring av mål og plan for videre forløp. Vi tilbyr individuelle samtaler, par- og familieterapi, med særskilt kompetanse på samspillet mellom utbrenthet, rus, medavhengighet og relasjonelle konflikter.

Sosial støtte fra venner, familie eller kolleger er viktig for den som opplever utbrenthet.

For fagpersoner tilbyr vi kurs og kompetanseheving gjennom TBAT-utdanningen og fagbiblioteket.

Steget til å be om hjelp kan føles stort. Men mange beskriver det som vendepunktet – der de gradvis fikk tilbake kraft, tydeligere grenser og livsglede. Du trenger ikke gå alene med dette.


1/5

Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Vanlige spørsmål og svar om utbrenthet behandling

Hva bør man gjøre når man er utbrent?

Når du føler deg utbrent, er det viktig å ta signalene på alvor og gi deg selv tid til hvile og restitusjon. Start med å redusere belastninger både på jobb og hjemme, og sett tydelige grenser for hva du orker. Det kan være nyttig å søke profesjonell hjelp for å få støtte til å kartlegge årsakene og utvikle nye mestringsstrategier. Samtidig bør du prioritere aktiviteter som gir deg ro og glede, og unngå overanstrengelse.

Hvor lang tid tar det å bli frisk etter utbrenthet?

Restitusjonstiden varierer, men det er vanlig at det tar flere måneder før man opplever betydelig bedring. Mange opplever at det krever tid, ro og tålmodighet for at nervesystemet skal komme i balanse igjen. Tidlig intervensjon og en helhetlig behandling øker sjansen for en bedre og raskere bedring.

Hva er typiske tegn på utbrenthet?

Typiske tegn inkluderer vedvarende fysisk og psykisk utmattelse, søvnproblemer, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og følelsen av «hjernetåke». Mange opplever også økt sensitivitet for stress, hodepine, muskelspenninger og sosial tilbaketrekning. Disse symptomene varer ofte i flere måneder og påvirker både arbeid og privatliv.

Hva hjelper mot utbrenthet?

Effektiv behandling kombinerer profesjonell terapi med konkrete endringer i hverdagen. Det er viktig å lære seg å regulere stress, sette sunne grenser og prioritere hvile og søvn. Psykoterapi som kognitiv atferdsterapi (KAT), ACT eller emosjonsfokusert terapi (EFT) kan være nyttig for å forstå og endre tankemønstre og atferd. Fysisk aktivitet, mindfulness og sosial støtte er også viktige elementer.

Hvordan behandles utbrenthet?

Behandling av utbrenthet er helhetlig og tilpasses den enkeltes behov. Den starter ofte med kartlegging og avlastning, etterfulgt av arbeid med regulering av nervesystemet og etablering av ekte hvile. Deretter fokuseres det på endring av handlingsmønstre, grenser og arbeidsforhold for å forebygge tilbakefall. Terapiformer som KAT, ACT og EFT benyttes, sammen med stressmestringsteknikker og samarbeid med arbeidsgiver og familie.

Kan det være du sliter med dårlig selvfølelse?

Å slite med dårlig selvfølelse kan påvirke livet ditt på mange måter, og kanskje til og med hindre deg i å leve livet fult ut. Det kan føre til at du betviler deg selv, setter deg selv svært lave ambisjoner og undervurderer egne evner. Å forstå hva det er og hvordan du kan jobbe med selvfølelsen er derfor viktig. Det må samtidig ikke forveksles med selvtillit, som handler mer om mestringsfølelse og bekreftelse av ytre egenskaper. Det vil si at du kan ha høy selvtillit på noen områder mens du samtidig har en dårlig selvfølelse.

I denne artikkelen skal vi gi deg et lite innblikk i hva selvfølelse er og ulike symptomer på dårlig selvfølelse.

Hva er selvfølelse?

Selvbilde og selvfølelse er nært knyttet, og for å forstå det ene må vi også utforske det andre. Selvbilde vil si hvordan du ser på deg selv. Selvbildet ditt har gått igjennom en utviklingsprosess livet gjennom og tatt til seg positive og negative tilbakemeldinger. En simplifisert definisjon på selvfølelse er følelsene du har om deg selv og eget selvbilde. Vår selvfølelse eller selvrespekt handler mer konkret om en indre egenverdi og hvordan du verdsetter den du er på godt og vondt. Dersom du har en god selvfølelse vil du gjerne ha en indre ro.

Du kan godt si at selvfølelse og identitet også har nære bånd. Identitet handler om å vite hvem man er som et menneske, og både selvbilde og selvfølelse er viktige for din identitet.

Symptomer på dårlig selvfølelse

Det er ikke alltid like lett å avgjøre om du har dårlig selvfølelse. Kritiserer du seg selv ofte? Er du aldri god nok i egne øyne, uansett hvor godt du presterer? Er det stadig noe du skulle gjort bedre? En slik selvkritisk stemme er et kjennetegn å være observant på. Et annet tydelig tegn er følelsen av å alltid være usikker i sosiale settinger, nye situasjoner eller andre settinger.

Her er noen flere kjennetegn og symptomer på dårlig selvfølelse:

  • Du føler ikke at du har høy verdi
  • Du takler dårlig motgang og kritikk
  • Du føler ofte skyld og tenker gjerne «om jeg bare hadde…»
  • Du sammenlikner deg selv konstant med andre mennesker

Hva er så veien videre?

Du våkner ikke opp en dag med dårlig selvfølelse. Såkornene til den dårlige selvfølelsen ble plantet allerede i barndommen, og i løpet av livet har du lært deg ulike teknikker for å forsøke å skjule eller fortrenge disse følelsene og opplevelsene. Du opplever kanskje nå at du har kommet til et punkt i livet hvor disse opplevelsene preger livet ditt i en alt for stor grad.

Ikke la din dårlige selvfølelse få ødelegge hverdagen og livskvaliteten din. Sammen med Terapivakten kan du utforske de episodene som har skapt grobunnen for dine negative følelser. Ta kontakt med Terapivakten for å avtale et møte med våre terapeuter. Du kan begi deg ut på veien mot en bedre hverdag allerede i dag.

1/5
Velg tjeneste

Velg tjeneste

Hva kan vi hjelpe deg med?

Loading categories…

Betrodd av store selskaper og enkeltpersoner

Kurs og opplæring for bedrifter og privatpersoner

Equinor
Humana
Marint