Vi påvirkes ofte av omgivelsene omkring oss, både på godt og vondt. Når noen vi er glad i sliter, vil det ofte ha innvirkning på hvordan vi har det også. Når vurderingene og handlingene våre blir styrt av hvordan andre har det, om det gjelder rus eller annen avhengighet, kaller vi det medavhengighet. Dette er ikke en diagnose, men kan heller sees som en beskrivelse av et handlings- og tankemønster mange utvikler som lever med noen med avhengighetsproblematikk når det gjelder rus eller andre ting.
Når omsorg blir til medavhengighet
Å være medavhengig er å følge de samme mønstrene som den avhengige, uten at du selv har en avhengighet. Forståelsen av medavhengighet ligger dermed i handlings -og tankemønster, ikke i hvilke problemer som danner utgangspunktet. Handlings – og tankemønsteret til medavhengige kan handle om et overdrevent behov for å ta vare på andre mennesker, gjerne en eller flere personer i familien. Ofte føler de et så stort ansvar for andres velvære, lykke og handlinger at de glemmer seg selv. Vi ser ofte at behovet for omsorg og nærhet bagatelliseres, og personen anerkjenner ikke sin egen verdi. Fordi man er så opptatt av å ivareta andre, glemmer man seg selv. Dette kan gå utover egen helse.
Når man tenker at selvoppofrelse og medlidenhet er det som er kjærlighet, så kan dette skape problemer. I familier hvor et familiemedlem sliter, kan medavhengighet utvikle seg hos alle rundt. Selv om valgene som blir tatt kommer av kjærlighet, så kan et barn som opplever medavhengighet ta dette med seg videre inn i voksenlivet. Dette kan da skape problemer fordi medavhengighet var barnets første opplevelse av omsorg. Men det kan også være motsatt, og utvikles hos foreldre som opplever at barnet sliter med rus, psykiske lidelser eller andre ting. De kan ha et så stort ønske om å hjelpe at dette kan være mer skadelig enn gjøre godt.
Symptomer på medavhengighet
Medavhengighet kan være vanskelig å identifisere. Både fordi mange symptomer går igjen i andre lidelser, men også fordi det er vanskelig å gi en enkelt definisjon på hva medavhengighet er. Noen opplever fysiske symptomer som stress, søvnvansker, vondt i hodet, samt mage – tarmproblemer. Allikevel er det oftest en kombinasjon av fysiske og psykiske plager.
En person med medavhengighet opererer gjerne emosjonelt gjennom et annet menneske eller en hendelse. Man har ubevisst opparbeidet seg en overlevelsesstrategi som går ut på overdreven omsorg for andre og fornektelse av egne behov. Dette kan da gi konsekvenser som konstant stress, følelsen av mislykkethet og en jakt etter bekreftelse fra andre. Bekreftelse fra personen man ønsker å hjelpe kan derfor øke ens selvfølelse. Samtidig som mangel på bekreftelse kan gi følelse av å være mislykket og forsterke en lav selvtillit.
Andre faktorer som skyldfølelse, perfeksjonisme, vanskelig for å identifisere hvor man bør sette grenser og frykt for avvisning er også symptomer som kan være tegn på medavhengighet. Videre kan overdreven bekymring, manglende evne til å uttrykke sinne og frustrasjon på en sunn måte, og å ofre fritid og aktiviteter til fordel for en enkelt person også være noe man kan gjenkjenne i medavhengighet.
Påvirkning senere i livet
Det er derfor viktig å forstå at medavhengighet kan påvirke store deler av livet. For en voksen kan det påvirke både sosialt liv og arbeidslivet, og kan i tillegg føre til psykosomatiske plager (fysiske plager som følge av psykiske plager). Dette ser man blant annet ved at medavhengighet kan svekke en persons forhold til sitt sosiale nettverk. Man kan slite med å forplikte seg til andre mennesker. Andre kan ta på seg alt for mye ansvar og kjenner på at de ikke får noe tilbake. De kan da føle seg enten mislykket eller ta avstand fra personen og gradvis starte å isolere seg.
Medavhengighet kan føre til at man ikke lever livet optimalt, samt føle en trang til å prestere og å få annerkjennelse og bekreftelse for å føle seg bra.
Tålmodighet
Det positive som er viktig å merke seg, er at dette kan endres. Du kan jobbe deg ut av medavhengighet eller lære deg å håndtere det. Det som er viktig er å være tålmodig med seg selv. Husk at adferd man har har vart over tid og som vekker sterke følelser, kan være vanskelige å bryte. Det er derfor en prosess hvor du må minne deg selv på at det kreves tålmodighet, og at du vil klare dette.
Kunnskap, forståelse, aksept og tålmodighet er nøkkelord for å starte arbeidet med å gjenkjenne og håndtere medavhengighet. Alt dette vil du få god hjelp med hos en terapeut, samtidig som du i terapi vil se på veien videre og utforske hva du faktisk ønsker selv. Behandling er derfor en vei ut av medavhengighet, destruktive handlingsmønstre og negative tanker. Samtidig som det er en vei inn mot økt selvtillit, nye måter å vise kjærlighet på, og bedre selvfølelse. Det kan også gi mer balanse i eget liv og mellom relasjoner for fremtiden.
