Omsorgstretthet rammer de mest dedikerte – er det derfor du føler deg så tom?

Alle som jobber med omsorg kan oppleve perioder hvor det føles som om de ikke har mer å gi. Kanskje du kommer hjem fra jobb og merker at du ikke orker å møte familiens behov? Dette er ikke bare vanlig jobbstress – det kan være noe mer alvorlig. Dette er en realitet for altfor mange av oss som jobber med mennesker, hvor hele 88% av barnehagelærere sier de har mindre overskudd hjemme etter jobb.

Omsorgstretthet rammer stadig flere av oss som jobber med å hjelpe andre, og konsekvensene påvirker ikke bare hvordan vi gjør jobben vår, men hele livet vårt. I denne artikkelen skal vi snakke åpent om hva omsorgstretthet egentlig er, hvordan du kan kjenne igjen tegnene, og viktigst av alt – hvordan du kan beskytte deg selv mot denne belastningen.

Hva er egentlig omsorgstretthet?

Omsorgstretthet er en dyptgående utmattelse – både i kroppen, følelsene og hodet – som kommer av å være konstant eksponert for andres smerte og behov. Dette rammer spesielt oss som jobber i “hjelperoller”, hvor vi må bruke empati og følelser som en del av jobben vår dag inn og dag ut.

Det er mer enn bare å være sliten på jobb

I motsetning til vanlig utbrenthet, som ofte handler om dårlige arbeidsforhold og høyt press, kommer omsorgstretthet fra selve kjernen i det vi gjør. Det handler om at vi bruker opp empati og medfølelse, og gradvis mister evnen til å gi omsorg på samme måte som før. Dette fører ofte til en sterk følelse av at vi ikke strekker til.

Carla Joinson beskrev første gang omsorgstretthet i 1992 som en “spesiell variant av utbrenthet” blant folk som jobber med omsorg. Hun så at vi kunne bli apatiske og fjerne oss fra de vi skulle hjelpe. Charles Figley bygget videre på dette og definerte det som summen av sekundærtraumatisk stress og utbrenthet.

Det handler om disse tingene:

Omsorgstretthet består av flere sentrale deler:

• Du blir konstant eksponert for andres smerte eller traumer
• Du mister gradvis evnen til empati og medfølelse
• Du får symptomer på følelsesmessig, mental og fysisk utmattelse
• Det påvirker både hvordan du gjør jobben og hvordan du håndterer privatlivet ditt

Det viktige å forstå er at omsorgstretthet kan ramme selv de beste av oss – de som gjør jobben sin godt. Det er ikke et tegn på svakhet, men en naturlig respons på for mye emosjonell belastning over tid.

Slik kjenner du igjen omsorgstretthet

Omsorgstretthet viser seg på forskjellige måter, og symptomene kan komme gradvis eller plutselig. Det er viktig å kjenne igjen disse tegnene på utbrenthet tidlig så du kan ta grep.

Det du merker i kroppen

De fysiske tegnene er ofte de første du legger merke til:

• Kronisk utmattelse og tretthet som ikke blir bedre selv om du hviler
• Hyppige hodepiner og stramme muskler
• Søvnproblemer – du får ikke sove eller våkner ikke uthvilt
• Svekket immunsystem – du blir oftere syk
• Diffuse smerter og ubehag i kroppen

Følelsesmessige tegn på omsorgstretthet – som følelse av utilstrekkelighet

På det emosjonelle planet opplever mange av oss med omsorgstretthet:

• Irritabilitet – du blir fort sur på ting som ikke pleide å plage deg
• Emosjonell distanse – du trekker deg unna andre
• Redusert empati – du blir kynisk eller nummen
• Følelse av å være overveldet, angst og “følelsesmessig tom”
• Økt frustrasjon og følelsesmessige utbrudd

Det du merker mentalt av omsorgstretthet

De mentale aspektene påvirker hvordan du tenker og hvor motivert du er:

• Konsentrasjonsvansker – du klarer ikke å fokusere
• Negative tanker – du grubler over jobben
• Redusert arbeidsglede og motivasjon
• Følelse av utilstrekkelighet – du tviler på om du er god nok
• Håpløshetsfølelse knyttet til jobben din

Slik ser det ut i hverdagen

Mange av oss beskriver at vi begynner å grue oss til pasientsamtaler eller faktisk håper at klienter avlyser avtaler. Andre tegn kan være at helsepersonell unngår direkte kontakt med pasienter, eller at lærere trekker seg tilbake og tar større avstand fra elever fordi de føler seg overbelastet.

Hvem er mest utsatt for omsorgstretthet?

Omsorgstretthet rammer spesielt oss som har mye mellommenneskelig kontakt, ansvar for andres fysiske eller psykiske velvære, og hvor jobben ofte består i å håndtere andres smerte eller kriser.

Yrkesgruppe	Hva som gjør deg utsatt
Sykepleiere og hjelpepleiere	Konstant eksponering for lidelse, dødsfall og familietraumer
Barnehagelærere	Høyt emosjonelt ansvar for små barn, ofte med utfordrende atferd
Lærere	Ansvar for elevers læring og trivsel, ofte med begrensede ressurser
Psykologer og terapeuter	Direkte arbeid med traumer og psykiske lidelser
Sosialarbeidere	Håndtering av familiekriser og samfunnsproblemer
Barnevernansatte	Arbeid med utsatte barn, utfordrende atferd og familier i krise

Tallene som bekymrer oss

Forskning viser at problemet er stort:

• 17% av barnehagelærere har vært sykemeldt på grunn av emosjonell belastning
• 88% av barnehagelærere har mindre overskudd hjemme etter jobb
• 74% opplever at omsorgskapasiteten er brukt opp i arbeidstiden

Disse tallene kommer fra en rapport fra Sintef i 2023, som undersøkte arbeidsmiljø og emosjonell belastning blant barnehagelærere i Norge. Rapporten viser hvordan høye krav og emosjonelt krevende arbeidsoppgaver fører til økt risiko for omsorgstretthet i denne yrkesgruppen.

Denne forskningen understreker hvor viktig det er å anerkjenne og gjøre noe med omsorgstretthet for å bedre både arbeidsmiljøet og livskvaliteten til oss som jobber med omsorg.

Ting som gjør deg mer utsatt

Flere arbeidsforhold forsterker risikoen for omsorgstretthet:

• Dårlig bemanning og høyt arbeidspress uten tilstrekkelig støtte
• Mangel på variasjon og autonomi i arbeidet
• Lite støtte fra ledelse eller kolleger
• Høye krav til effektivitet kombinert med emosjonelt arbeid
• Konstant eksponering for menneskelig lidelse uten tilstrekkelig restitusjon

Omsorgsstillinger med lite mulighet for pauser, små team uten buffer, og krav om konstant tilgjengelighet forsterker risikoen betydelig.

Hva skjer når omsorgstretthet tar overhånd og følelse av utilstrekkelighet begynner å dominere?

Omsorgstretthet får alvorlige konsekvenser som strekker seg langt utover arbeidsplassen og påvirker alle deler av livet ditt.

Hvordan det påvirker jobben din

Når du opplever omsorgstretthet, går det direkte utover kvaliteten på den omsorgen du gir:

• Redusert kvalitet på pasientbehandling og omsorg
• Økt risiko for feil og redusert pasientsikkerhet
• Høyere sykefravær og turnover blant ansatte
• Dårligere arbeidsmiljø med økt konfliktnivå mellom kolleger

Hva det gjør med kroppen din

Den kroniske belastningen påvirker den fysiske helsen din:

• Svekket immunsystem med økt sykdomsrisiko
• Høyere risiko for hjerte-kar-sykdommer
• Kroniske smertetilstander og muskelspenninger
• Søvnforstyrrelser som påvirker restitusjon

 

Se alle våre hjelpere

 

Hvordan det påvirker privatlivet ditt

En av de mest bekymringsfulle konsekvensene er hvordan omsorgstretthet påvirker privatlivet ditt. Statistikken viser at 88% av barnehagelærere har mindre overskudd hjemme etter jobb, mens 74% føler at all omsorgskapasitet er brukt opp på arbeidsplassen.

Dette fører til:

• Redusert tilstedeværelse i familiesammenheng
• Færre sosiale aktiviteter og mindre tid til fritidsinteresser
• Høyere risiko for konflikter i nære relasjoner
• Økt sårbarhet for angst, depresjon og redusert livskvalitet

Mange av oss beskriver en følelse av å ikke ha mer å gi når vi kommer hjem, noe som skaper skyld og frustrasjon i forhold til familie og venner som også trenger omsorg og oppmerksomhet.

Slik kan du beskytte deg mot omsorgstretthet

Forebygging av omsorgstretthet krever både at du tar grep selv og at arbeidsplassen din støtter deg. Det handler om å lære seg å sette grenser, ta vare på seg selv, og skape det arbeidsforholdet du kan leve med.

Det du kan gjøre selv

Som den som jobber med omsorg er det viktig å utvikle personlige strategier for å beskytte deg mot emosjonell utmattelse:

Lær deg å sette grenser

• Si nei til ekstra oppgaver når du allerede er overbelastet
• Kjenn dine egne begrensninger og respekter dem
• Ta pauser gjennom arbeidsdagen, særlig etter krevende oppgaver

Øv på stressreduksjon

• Lær pusteøvelser som “å puste med magen” for å roe nervesystemet
• Øv på mindfulness-teknikker for å bli mer bevisst på egne følelser
• Bruk korte avslapningsøvelser mellom møter eller arbeidsoppgaver
• Prøv isbading sammen med pusteøvelser som roer ned stressresponssystemet

Prioriter faglig utvikling

• Delta i veiledning, enten individuelt eller i gruppe
• Søk kollegastøtte og del erfaringer med andre i samme situasjon
• Hold deg oppdatert på nye metoder for å håndtere emosjonell belastning

Søk hjelp tidlig

• Ikke vent til problemene blir store før du tar grep
• Vurder kortvarig psykisk helsehjelp via fastlege eller bedriftshelsetjeneste
• Snakk åpent med leder eller kolleger om utfordringer du opplever

Personlige strategier for balanse og å ta vare på deg selv

Det er viktig å skille mellom jobb og privatliv for å unngå at omsorgsbelastningen følger deg hjem:

La jobben bli på jobben

• Ikke ta bekymringer for pasienter eller klienter med hjem
• Etabler rutiner for å “skifte modus” når arbeidsdagen er over
• Unngå å sjekke jobbrelaterte meldinger på fritiden
• Unngå å svare på jobbrelaterte telefoner på fritiden

Oppretthold egne interesser

• Hold fast ved hobbyer og aktiviteter som gir deg energi
• Prioriter sosiale sammenhenger utenfor jobben
• Sørg for regelmessig fysisk aktivitet som en motvekt til emosjonelt arbeid

Fokuser på problemløsning

• Når du opplever frustrasjon, fokuser på årsaker til problemer fremfor din egen følelsesmessige reaksjon
• Utvikle konkrete strategier for å håndtere vanskelige situasjoner
• Lær deg teknikker for å ikke ta andres problemer personlig

Når du bør søke profesjonell hjelp

Det er viktig å kunne skille mellom vanlig jobbstress som de fleste av oss opplever i perioder, og alvorlig omsorgstretthet som krever profesjonell oppfølging. Mens en viss grad av omsorgstretthet kan være normalt i krevende yrker, er det grenser for hva som er sunt å bære alene.

Alvorlige varselsignaler

Du bør vurdere å søke profesjonell hjelp hvis du opplever:

• Vedvarende søvnproblemer som ikke bedres med hvile
• Alvorlige konsentrasjonsvansker som påvirker arbeidsevnen
• Manifest angst eller depresjon som preger dagliglivet
• Tap av arbeidsevne eller betydelig redusert funksjon
• Tanker om å skade deg selv eller følelse av håpløshet

Tilgjengelig hjelp

Det finnes flere veier til profesjonell støtte:

Kortvarig psykisk helsehjelp

• Tilgjengelig via fastlege med henvisning
• Bedriftshelsetjeneste kan ofte tilby rask hjelp
• Mange kommuner har lavterskeltilbud for ansatte i omsorgsyrker
• Terapivakten tilbyr rask psykisk helsehjelp

Veiledning og støttegrupper

• Kollegaveiledning med erfarne fagpersoner
• Støttegrupper for ansatte i samme situasjon
• Faglige nettverk som tilbyr kompetanseutvikling

Når “litt omsorgstretthet” er normalt

Det er viktig å forstå at en viss grad av emosjonell belastning kan være normal i omsorgsyrker, og kan til og med være motiverende for positive endringer. Det blir problematisk når:

• Belastningen påvirker daglig funksjon over lengre tid
• Du mister evnen til å glede deg over positive aspekter ved jobben
• Privatlivet blir betydelig påvirket
• Du opplever fysiske symptomer som ikke går over

Målet er ikke å eliminere all emosjonell påvirkning fra arbeidet, men å håndtere den på en måte du kan leve med som bevarer både arbeidsglede og personlig velvære.

En historie fra virkeligheten: Trude Kjelvik fra Mobarn Øverland barnehage

Trude Kjelviks historie viser både hvor alvorlig omsorgstretthet kan bli, og at det er mulig å komme tilbake sterkere enn før.

Historien om utmattelse

Etter over 16 år som barnehagelærer opplevde Trude en gradvis utvikling av omsorgstretthet. Hun beskriver hvordan hun etter hvert begynte å grue seg til jobb, følte seg konstant utmattet, og tok med seg bekymringer hjem. Den emosjonelle belastningen ble så stor at hun til slutt måtte sykmelde seg.

“Jeg følte at jeg ikke strakk til, og at jeg konstant kom til kort i forhold til det barna trengte,” forteller Trude. Hun opplevde mange av de klassiske symptomene: søvnproblemer, irritabilitet og en følelse av at all omsorgskapasitet var brukt opp på jobb.

Veien tilbake

Under sykemeldingen fikk Trude hjelp av Terapivakten, et lavterskeltilbud som ga henne støtte og verktøy til å håndtere belastningen. Gjennom samtaler med en Psykolog der lærte hun pusteøvelser og teknikker for å endre fokus fra egen frustrasjon til å forstå barnas behov på en mer profesjonell måte. Hun jobbet systematisk med å sette grenser og utvikle bedre strategier for å håndtere emosjonelt krevende situasjoner.

Et viktig vendepunkt var da hun lærte å skille mellom sitt eget ansvar som fagperson og det større systemet rundt. “Jeg kunne ikke løse alle problemer, men jeg kunne gjøre mitt beste innenfor de rammene jeg hadde,” sier hun.

Lærdommer og råd

Trude trekker frem flere viktige faktorer som bidro til at hun kunne vende tilbake til jobb:

• Støtte fra kolleger og ledelse som viste forståelse og ga praktisk hjelp
• Åpen dialog om belastning og følelser på arbeidsplassen
• Konkrete verktøy som pusteøvelser og grensesetting
• Endret perspektiv på egen rolle og ansvar

I dag jobber Trude fortsatt i barnehage, men med en helt annen tilnærming til emosjonelt arbeid. Hun understreker hvor viktig det er å snakke åpent om utfordringer før de blir for store, og at det å søke hjelp er et tegn på styrke, ikke svakhet.

Så hva kan vi si til slutt…

Omsorgstretthet er en reell utfordring som påvirker stadig flere av oss som jobber med å hjelpe andre. Med 88% av barnehagelærere som opplever mindre overskudd hjemme og 17% som har vært sykemeldt på grunn av emosjonell belastning, er det tydelig at dette ikke er et individuelt, men et samfunnsmessig problem som krever at vi alle gjør noe.

Det viktigste å huske er at omsorgstretthet ikke er et tegn på svakhet eller at du ikke passer for yrket ditt. Tvert imot rammer det ofte de mest engasjerte og omsorgsfulle av oss – de som brenner for å hjelpe andre og gjøre en forskjell.

Forebygging starter med å anerkjenne at emosjonelt arbeid er reelt arbeid som krever ressurser og restitusjon. Både individuelle strategier som grensesetting og pusteøvelser, og tiltak på arbeidsplassen som god bemanning og støttende ledelse, er nødvendig for å skape arbeidsforhold vi kan leve med.

Som Trude Kjelviks historie viser, er det mulig å komme tilbake fra alvorlig omsorgstretthet – men det krever både personlig innsats og støtte fra arbeidsplassen. Det viktigste er å ta signalene på alvor tidlig og søke hjelp før belastningen blir for stor.

Hvis du kjenner deg igjen i symptomene vi har beskrevet her, vent ikke med å ta grep. Snakk med leder, kolleger eller helsepersonell om din situasjon. Din velvære er ikke bare viktig for deg selv, men også for de du har ansvar for å hjelpe. Ta det første skrittet mot en bedre hverdag.

Start med en GRATIS “Bli kjent” samtale

Vanlige spørsmål og svar om omsorgstretthet