Dissosiasjon er en måte hjernen beskytter seg på når livet blir for overveldende. Det kan føles som å være en tilskuer til eget liv, eller at virkeligheten ikke virker ekte. For mange mennesker rundt oss er dette en daglig realitet som påvirker hvordan de opplever seg selv og verden. Selv om dissosiasjon kan være en beskyttelsesmekanisme, kan det også skape store utfordringer i hverdagen. Med riktig kunnskap og støtte kan dette imidlertid behandles effektivt.
Hva er dissosiasjon?
Dissosiasjon betyr atskillelse eller avspaltning av psykologiske funksjoner som normalt henger sammen, slik som tanker, følelser, minner og identitet. Der assosiasjon handler om sammenheng og integrering, innebærer dissosiasjon at forbindelsene mellom disse funksjonene brytes ned eller svekkes.
Dette er en vanlig respons på traumatiske opplevelser, der hjernen “kobler fra” deler av opplevelsen for å beskytte personen mot overveldende smerte. Fragmenterte minner og opplevelser lagres som separate biter, noe som kan gjøre det vanskelig å få en helhetlig forståelse av egne erfaringer.
Dissosiasjon kan variere fra milde dagdrømmer og “autopilot”-tilstander til alvorlige symptomer som hukommelsestap og identitetsforvirring. Mange opplever lette former for dissosiasjon uten at det går ut over hverdagen, mens andre får symptomer som kan være svært forstyrrende.
Dissosiative symptomer
Dissosiative symptomer kan arte seg på mange ulike måter, og oppleves forskjellig fra person til person. Noen vanlige symptomer inkluderer:
- Følelse av å være utenfor seg selv, som om man observerer livet utenfra
- Hukommelseshull for viktige hendelser eller perioder i livet
- Vansker med å kjenne igjen egen stemme, kropp eller utseende
- Automatisk atferd uten bevisst kontroll
- Opplevelse av å ha flere sider eller personer i seg selv
Depersonalisering og derealisasjon
To sentrale dissosiative symptomer er depersonalisering og derealisasjon:
- Depersonalisering innebærer en følelse av å være frakoblet fra egen kropp eller identitet. Mange beskriver det som å være en passasjer i egen kropp eller å se seg selv utenfra som en robot. Dette kan være svært forvirrende og skape angst.
- Derealisasjon handler om at omgivelsene oppleves som uvirkelige, drømmeaktige eller forvrengte. Verden kan føles “tåkete” eller “som i en film”, noe som gjør det vanskelig å skille mellom hva som er ekte og ikke.
Hukommelsestap og identitetsforvirring
Mange med dissosiasjon opplever hukommelsestap for viktige personlige minner, spesielt knyttet til traumatiske erfaringer. Dette er ikke vanlig glemsomhet, men store hull i biografien som kan omfatte måneder eller år.
Noen opplever også identitetsforvirring eller følelsen av å være flere personer, med ulike sider av seg selv som kan ha egne navn, alder eller karaktertrekk. Dette kan være svært forvirrende både for personen selv og omgivelsene.
Fysiske symptomer
Dissosiasjon kan også gi kroppslige symptomer uten kjent medisinsk årsak, slik som:
- Lammelser eller svakhet i deler av kroppen
- Besvimelser eller anfallslignende episoder
- Tap av syn eller hørsel
- Nummenhet eller prikking
- Smerter som kommer og går
Disse symptomene kan være skremmende og ofte føre til omfattende medisinske undersøkelser uten funn.
Årsaker til dissosiasjon
Hovedårsaken til dissosiasjon er traumatiske hendelser, særlig i barndommen. Hjernen bruker dissosiasjon som en overlevelsesmekanisme når den møter situasjoner som er for overveldende til å håndteres på en integrert måte.
Hvordan hjernen beskytter seg
Når et barn eller en voksen opplever ekstreme traumer, kan hjernen automatisk “dele opp” opplevelsen i fragmenter som lagres separat. Dette skjer uten bevisst kontroll og hjelper personen å overleve ved å skjerme mot full overveldelse.
På kort sikt er dette en effektiv måte å takle farlige situasjoner på, men over tid kan denne mekanismen bli problematisk når dissosiasjonen aktiveres i trygge situasjoner, og fragmenterte minner skaper forvirring og lidelse.
Barndomstraumer og utvikling
Barn som opplever gjentatte traumer, som fysisk eller seksuelt misbruk, omsorgssvikt eller vold i hjemmet, er spesielt sårbare for å utvikle dissosiative strategier. Hjernens utvikling påvirkes, og traumene lagres som fragmenterte minner eller “biter” som ikke integreres i personligheten.
Nervesystemets rolle
I møte med trussel aktiveres normalt “kjemp eller flykt”-responsen. Hvis dette ikke er mulig, kan nervesystemet gå inn i en “frys”-tilstand, som fører til underaktivering og dissosiasjon. Dette kan gi følelser av å være utenfor kroppen eller at ting ikke er virkelige.
Andre medvirkende faktorer
- Genetisk sårbarhet for stress
- Manglende sosial støtte
- Gjentatte traumatiske erfaringer
- Tidlig separasjon fra omsorgspersoner
- Kulturelle faktorer som påvirker forståelsen av traumer
Forståelse av dissosiative lidelser i fagfeltet
DSM-5 og diagnoser
Den internasjonale diagnosemanualen DSM-5 definerer dissosiasjon som en forstyrrelse i integrasjonen av hukommelse, identitet, bevissthet og persepsjon. For at en dissosiativ lidelse skal diagnostiseres, må symptomene være alvorlige nok til å påvirke dagliglivet og ikke forklares av andre årsaker som rus eller medisinske tilstander.
DSM-5 skiller mellom flere dissosiative lidelser, blant annet dissosiativ amnesi, depersonalisasjons-/derealisasjonslidelse og dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID).
Strukturell dissosiasjonsteori ved Van Der Hart
Van der Hart, Steele og kolleger har utviklet en teori som beskriver hvordan personligheten kan splittes opp etter traumer:
- Tilsynelatende normale deler (ANP) som håndterer dagliglivet og prøver å undertrykke traumeminner
- Emosjonelle deler (EP) som bærer traumatiske minner og følelser, og ofte reagerer som om traumene fortsatt pågår
Teorien deler dissosiasjon inn i primær, sekundær og tertiær grad, hvor tertiær dissosiasjon ofte er forbundet med DID, der flere deler av personligheten har egne identiteter og minner.
Detachment og compartmentalization
Forskning viser at dissosiasjon kan bestå av to hovedmekanismer:
- Detachment (frakopling): Opplevelsen av å være distansert fra seg selv eller omgivelsene, som i depersonalisering og derealisasjon.
- Compartmentalization (oppdeling): Traumer lagres som separate fragmenter, ofte med hukommelsestap for hendelsene.
Disse mekanismene krever ulike behandlingstilnærminger.
Dissosiasjon og traumatiske erfaringer
Dissosiasjon er vanlig ved PTSD og kompleks PTSD, der traumatiske minner kan trigge dissosiative symptomer. DSM-5 anerkjenner en dissosiativ undertype av PTSD som kjennetegnes av tydelige dissosiative fenomener.
Dissosiative symptomer kan også forekomme ved angstlidelser, personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og psykoselidelser, men det er viktig med differensialdiagnose for å sikre riktig behandling.
Diagnostikk og utredning
Diagnose av dissosiative lidelser krever grundig klinisk intervju, vurdering av traumehistorie og bruk av standardiserte verktøy som Dissociation Experience Scale (DES). Terapeuten observerer også symptomer under samtaler.
Det er viktig å utelukke andre årsaker som rusmisbruk, nevrologiske sykdommer eller andre psykiske lidelser.
Behandling av dissosiasjon
Behandling av dissosiative lidelser er mulig, men ofte langvarig og krever spesialisert kompetanse. Den deles gjerne i tre faser:
1. Stabilisering og symptomlindring
I denne fasen lærer pasienten mestringsstrategier for å håndtere dissosiative episoder. Jordingsteknikker, trygghet i terapirommet og reduksjon av selvskading er viktige mål. Pasienten får hjelp til å gjenkjenne triggere og utvikle planer for å håndtere vanskelige situasjoner.
2. Traumebearbeiding og integrering
Når pasienten er stabil, kan traumatiske minner utforskes forsiktig. Målet er å integrere fragmenterte minner og følelser, og arbeide med ulike deler av personligheten for å redusere konflikt. Terapeuten hjelper pasienten å utvikle en sammenhengende livsfortelling og bearbeide skam og skyld.
3. Integrering og livsmestring
Fokus på å styrke identitet, selvfølelse, relasjoner og livskvalitet. Pasienten lærer å leve med tidligere erfaringer uten at de styrer livet. Målet er økt indre samarbeid mellom ulike deler av personligheten og bedre funksjon i dagliglivet.
Behandlingsmetoder
- Traumefokusert terapi tilpasset dissosiative symptomer
- EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing)
- Somatisk terapi som inkluderer kroppen i helbredelse
- Medikamentell behandling for tilleggsproblemer som angst, depresjon og søvn
Betydningen av terapeutisk relasjon
En trygg og stabil relasjon til terapeuten er avgjørende for bedring, spesielt fordi mange med dissosiasjon har opplevd brudd i tillit tidligere. Terapeuten må være tålmodig, forutsigbar og ha spesialkompetanse på traumer og dissosiasjon.
Hvor kan du få hjelp?
Det finnes flere spesialiserte behandlingssteder og terapeuter som tilbyr hjelp ved dissosiasjon og traumer. Terapivakten er en aktør med bred erfaring og høy kompetanse innen traumebehandling. De tilbyr målrettet behandling for personer som sliter med traumerelaterte utfordringer, inkludert dissosiative symptomer. Gjennom trygg og omsorgsfull veiledning gir Terapivakten støtte til å håndtere symptomene, samt veiledning om videre behandlingsmuligheter. Tidlig kontakt med Terapivakten kan være avgjørende for å bryte isolasjon og legge til rette for bedring i en støttende ramme.
For pårørende
Pårørende spiller en viktig rolle i støtten til personer med dissosiative lidelser. Det er viktig å lære om tilstanden, være tålmodig, støtte uten å bagatellisere, og samtidig ta vare på egen helse. Åpen kommunikasjon og respekt for den som sliter, er avgjørende.
En liten oppsummering
Dissosiasjon er en naturlig, men overutviklet forsvarsmekanisme som følge av traumer. Med riktig behandling og støtte kan personer med dissosiative lidelser oppleve bedring og leve meningsfulle liv. Å søke hjelp er et tegn på styrke, og ingen trenger å gå gjennom dette alene. Det finnes håp og muligheter for et bedre liv med riktig hjelp og forståelse.
Start med en GRATIS «Bli kjent» samtale
Vanlige spørsmål og svar om dissosiasjon
Hva er dissosiasjon, og hvorfor oppstår det?
Dissosiasjon er en psykologisk forsvarsmekanisme der hjernen “kobler fra” følelser, minner eller opplevelser for å beskytte mot overveldende traumer. Mange beskriver det som å være en tilskuer til sitt eget liv eller at verden føles uvirkelig. Dissosiasjon oppstår ofte etter traumatiske hendelser i barndommen eller voksen alder, og kan utvikle seg til en dissosiativ lidelse dersom symptomene blir langvarige og plagsomme.
Hvilke symptomer er vanlige ved dissosiasjon?
Symptomer på dissosiasjon kan variere fra milde til alvorlige. Vanlige tegn inkluderer hukommelseshull, følelse av å være frakoblet fra kroppen (depersonalisering), opplevelse av at verden føles uvirkelig (derealisasjon), eller at man handler på “autopilot”. Noen opplever også identitetsforvirring eller kroppslige symptomer uten medisinsk forklaring. Dersom disse symptomene påvirker hverdagen, kan det være tegn på en dissosiativ lidelse.
Hvordan henger traumer og dissosiasjon sammen?
Traumer er den vanligste årsaken til dissosiasjon. Når en person opplever overveldende hendelser, som vold, overgrep eller omsorgssvikt, kan hjernen fragmentere opplevelsene for å beskytte individet mot smerte. Dette kan føre til at minner lagres som biter uten sammenheng. Over tid kan disse fragmentene trigges av situasjoner som minner om traumet, og gi symptomer på dissosiasjon.
Hvordan behandles dissosiasjon?
Behandling av dissosiasjon krever spesialisert traumekompetanse. Den består ofte av tre faser: stabilisering (lære mestringsteknikker og trygghet), traumebearbeiding (integrering av minner og følelser), og livsmestring (styrke identitet og relasjoner). Terapiformer som traumefokusert terapi, EMDR og somatisk terapi brukes ofte. En trygg terapeutisk relasjon er avgjørende for å oppnå bedring ved dissosiative lidelser.
Hvor kan man få hjelp ved dissosiative lidelser?
Det finnes terapeuter og behandlingssteder med kompetanse på dissosiasjon og traumer. Terapivakten tilbyr behandling og støtte for personer som sliter med dissosiative symptomer. Her får man hjelp til å forstå, håndtere og bearbeide traumene som ligger bak. Tidlig behandling kan forebygge forverring, redusere symptomer og bidra til bedre livskvalitet. For pårørende er det også viktig å lære om dissosiasjon og hvordan man kan gi støtte.
