Undersøkelser viser at barn og ungdom skulker mindre i dag enn før og oppfører seg generelt mer pliktoppfyllende enn tidligere. Likevel opplever mange elever i Norge i dag skolevegring – en lidesle hvor barnet opplever en unormal frykt for å gå på skolen. Så, hva vet vi egentlig om skolevegring? Og hva kan vi gjøre for å forbedre situasjonen for barna våre?
Skolevegring – hva er det egentlig?
King og Bernstein definerer skolevegring som “vansker med å møte på skolen som følge av emosjonelt ubehag” (King, N. m.fl.2001:197). Definisjonen er derfor noe vag, og etterlater oss ikke med en sterk forståelse av hvordan vi kan løse det. Skolevegring er et omfattende problem. Det innebærer faktorer hvor undervisningsstedet er i fokus, situasjoner hvor familie og hjemmet er årsaken, og hendelser hvor nærmiljøet er den største påvirkningen og roten til vegringen.
I de fleste tilfeller er alle en del av helhetsbildet. Emosjonelt ubehag og frykt mot å gå på skolen kan bunne i årsaker som er langt utenfor skolens klasserom. Derfor er det essensielt som foreldre og medansvarlige at man bruker tid til å forstå seg på personen i fokus. Og å kunne se hvilke tidligere faktorer som har ledet til denne uønskede situasjonen.
Hvem blir rammet av skolevegring?
NHI beskriver skolevegring som en lidelse som hardest rammer elever i alderen 6 år og 10-11 år. Likevel, er skolevegring, som nevnt over, et resultat av emosjonell ubehag. Dette ubehaget fører til at enkelte kan skape en redsel eller motvilje mot å gå på skolen. Det tilsier dermed at skolevegring kan ramme alle som er mottakelig for emosjonelt ubehag i livet. Noe som gjelder de aller fleste av oss. Situasjoner på skolen som kan lede til skolevegring er opplevelser som mobbing, utestenging og følelsen av å være mislykket enten fagelig eller sosialt.
I hjemmet kan ofte situasjoner påvirke elevens vilje til å gå på skolen. Dette gleder blant annet dødsfall, skilsmisse, flytting eller andre tilsvarende faktorer som gjør at følelsen av trygghet minsker. Med informasjonen er det viktig å snu dette spørsmålet på hodet og forstå at emosjonell ubehag kan lede til skolevegring hos unge. Det er noe som kan ramme alle. Det viktigste er at vi anerkjenner problemet før det har ført til videre problemer i undervisningen eller personlig.
Hvordan kjennetegne skolevegring hos mitt barn?
Det er viktig for oss som foreldre å kunne skille mellom et barn som ikke ønsker å gå på skolen, og elever som opplever skolevegring. Skulking er også ekstremt vanlig. Ofte bruker barn de samme unnskyldningene hvorvidt de faktisk er redde for å gå på skolen, eller de bare ønsker en ekstra dag hjemme. Ansvaret ligger hos oss som foreldre til å legge merke til endringer i holdningen eller oppførselen til våre egne barn. Ingen kjenner våre barn bedre enn det vi gjør, og hvis du opplever at ditt barn ikke ønsker å gå på skolen så kan det være lurt å ta en liten runde med kontrollspørsmål.
Bestill foreldreveiledning med vår Psykologspesialist
Er det naturlig at barnet ditt er sykt?
Dette er ikke et håndfast kontrollspørsmål, men det kan være nyttig å ta seg en runde for å evaluere situasjonen nærmere. I et tilfelle hvor barnet ditt over lengre tid rapporterer sykdomslignende symptomer er det viktig å ta en medisinsk evaluering for å bekrefte eller utelukke sykdom.
Har barnet ditt opplevd store endringer?
Som nevnt kan en endring på hjemmefronten eller på skolen skape en reaksjon i ditt barn. For å bedre forstå hva barnet ditt går igjennom er det viktig at du setter deg inn i helhetsbildet av deres hverdag. En situasjon som kan virke urelevant kan være roten til ditt barns opplevelse av hverdagen.
Har barnet ditt det bra på skolen?
Har du blitt fortalt noe fra ditt barn som kan være et tegn på at ditt barn opplever skolen som noe negativt? Ofte kan det være vanskelig for mange å uttrykke hvordan de opplever sitt eget liv. Ved å lytte til andres tilbakemeldinger om våre barn kan vi lære nyttig informasjon som gir oss et bedre helhetsbilde.
Er barnet ditt uærlig med deg om egne følelser?
Her er det viktig som forelder å være realistisk når du evaluerer kommunikasjonen mellom deg og ditt barn. Still deg selv spørsmålet “hvis mitt barn hadde blitt mobbet, hadde de da fortalt meg det?” Husk at svarene på disse spørsmålene ikke alltid er i samsvar med hva våre barn opplever. Sørg derfor for at du tar dette på alvor å finner metoder for å forbedre kommunikasjonen der det er nødvendig.
Hva kan vi som foreldre gjøre?
Vit at du er det viktigste forbildet i ditt barns liv. Uansett hva årsaken er til at ditt barn opplever skolen som en emosjonelt utfordrende faktor, så har du en mulighet til å tilrettelegge for at denne holdningen endrer seg sakte men sikkert. Det finnes mange tiltak du som forelder kan gjøre, men husk at det viktigste er informasjon. Les så mye informasjon du kan, snakk med en profesjonell som har erfaring innenfor skolevegring og andre sosiale utfordringer. Du kan forbedre kommunikasjonen mellom deg og ditt barn, og skap en trygg plattform for vekst og rom for individet.
