Norge smykker seg med ord som ‘et åpent samfunn’ og ‘et multikulturelt samfunn’. Men har vi egentlig rett til å stille oss under disse ordparaplyene?
For hverdagsrasisme finnes i de fleste av våre samfunnsarenaer. En enkel definisjon av hverdagsrasisme finnes egentlig ikke. Men at hverdagsrasisme i Norge er et problem, er det mye forskning som tyder på.
Vi tar et dykk ned i hva som rører seg i vårt samfunn gjennom eksempler på hverdagsrasisme og diskriminering. Hvordan oppleves og håndteres rasisme i idretten og rasisme på arbeidsplassen i vårt lille vakre land?
Hvordan forstå begrepet hverdagsrasisme
Rasisme er et begrep vi alle kjenner til. Det er enda lettere å kjenne igjen rasisme når det kommer til uttrykk gjennom fysiske handlinger, ideologier eller et lovverk som tillater rasesegregering. I Norge har vi rasismeparagrafen som forbyr rasistisk oppførsel og holdninger. Likevel utøves rasisme i vårt samfunn.
Sosiologen Philomena Essed utviklet begrepet hverdagsrasisme på 1990-tallet. Målet var å flytte fokuset fra den ekstreme rasismen som er enkel å oppdage. Det er vanskelig å gi en definisjon på hverdagsrasisme. Begrepet kan beskrives som et tankemønster der generalisering av grupper basert på rase og etnisitet råder.
Hverdagsrasisme kan være å ‘skjære alle over en kam’, og dermed dømme grupper eller enkeltindivider ut ifra en annens handling. Et eksempel på hverdagsrasisme og generalisering kan da være å dømme en hel folkegruppe etter å ha lest om en persons uærlige handlinger.
Selve begrepet ‘hverdagsrasisme’ har aldri fått en skikkelig definisjon. Det finnes de som mener begrepet har en ufarliggjørende virkning på rasisme. Ufarliggjøringen gjør at forskjellsbehandling og mobbing med rasistisk bakteppe godtas som enkel ‘hverdagsrasisme’.
Hverdagsrasisme i Norge i dag
Vi vet en god del om rasisme og dens utbredelse i Norge i dag. Hverdagsrasisme i Norge er det derimot vanskelig å kartlegge fordi den er så subtil. Hverdagsrasisme i Norge kan for eksempel komme til uttrykk igjennom offentlig hets og kommentering av personers ytringer basert på utseende og etnisitet.
En spennende utstilling som viser hverdagsrasisme i Norge i dag, er utstillingen ‘U/SYNLIG – hverdagsrasisme i Norge’. Utstillingen skal belyse det diskrete og subtile som blir hverdagsrasismen som finnes rundt oss. Den befinner seg på HL-senteret i Oslo.
Det er en sammensatt utstilling der både forskere og kunstnere har bidratt. I tillegg har historier fra mennesker som har opplevd hverdagsrasisme blitt en del av utstillingen.
Utstillingen er bygd i bolker som følger:
- Rasisme som erfaringer – denne delen av utstillingen er filmer av mennesker som forteller om sine opplevelser og eksempler på hverdagsrasisme.
- Rasisme som ord – forskningen står bak denne delen av utstillingen om hverdagsrasisme. Her kan besøkende finne kort som ser på ulike begreper. Disse temaene og begrepene kan ses igjen på skjermer der forskernes forsøk på å forklare hva som ligger bak hvert begrep vises.
- Rasisme som fiendebilde – her er det netthets og fiendtlige ytringer mot minoritetsgrupper som blir belyst. Oppdag den mørkeste delen av internett, og se hva mange personer i Norge opplever av hverdagsrasisme.
- Rasisme som arv – er du opptatt av historie og historisk utvikling, er denne delen av utstillingen spennende for deg. Du vil kunne følge den historiske reiseruten til rasismen i vår kultur.
Utstillingen forsøker å beskrive og kategorisere et begrep som få andre har klart å gjøre om til noe håndfast. Dette kan være en måte å finne en hverdagsrasisme-definisjon som kan brukes og forstås. Utstillingen gir også gode og konkrete eksempler på hverdagsrasisme.
Bestill time for individuell samtale
Rasisme i idretten er viktig å identifisere
Idrett og aktivitet i Norge er stort. Idretten skal være en inkluderende og åpen arena for alle. Under slagordet ‘idrettsglede for alle’ arbeides det for at alle mennesker skal ha mulighet til å utøve den idretten de ønsker å drive med.
Idretten skal være trygg for alle utøvere, og derfor er det utarbeidet en veileder for håndtering av rasisme og diskriminering. For at rasisme i idrett finnes, er det ikke tvil om. Veilederen tar utgangspunkt i en nulltoleranse for rasisme og diskriminering.
I veilederen er diskriminering og rasediskriminering beskrevet som forskjellsbehandling uten annet grunnlag en rasistiske motiver.
Dette kan være å velge noen på et idrettslag istedenfor noen andre basert på deres hudfarge eller etnisitet. Det kan også være å komme med kommentarer og bemerkninger som uttrykker rasistiske holdninger.
All rasistisk oppførsel skal det stilles spørsmål ved og det skal håndteres i hvert idrettslag. Veilederen viser hvor alvorlig Norges idrettsforbund tar rasisme. Alle involverte parter må ta ansvar og motarbeide hverdagsrasisme i sin idrettsforening.
Rasisme på arbeidsplassen
Arbeidsplassen er en annen arena der mange opplever hverdagsrasismens stygge ansikt. Kommentarer, bemerkninger, diskriminering og fravær av inkludering er måter hverdagsrasisme kommer til uttrykk på en arbeidsplass på.
For å vise hva det kan være snakk om, har vi funnet frem et eksempel fra Lovisenberg Diakonale Sykehus. Opp gjennom årene har det blitt slengt rasistiske ytringer og kommentarer mot bioingeniørene som jobber der.
Kommentarene går på preferanser om hvite ingeniører og ytringer som beskriver ingeniørene som terrorister basert på hudfarge. For å ta tak i dette må rasismen bevisstgjøres, og kurs og workshops har gitt de ansatte verktøy som kan brukes for å takle hverdagsrasisme.
Bevisstgjøringen har ført til at de ansatte, uansett hudfarge, har blitt klar over hverdagsrasisme når det forekommer. De ansatte kan ta tak i problemet og gjøre noe med det med en gang.
Denne aktive løsningen bør gå foran som eksempel på god håndtering av rasisme på arbeidsplassen for flere arbeidsplasser. For hverdagsrasismens farlige knep er at den er så enkel og så subtil at det er vanskelig å sette fingeren på i en hektisk arbeidshverdag.
Konsekvenser av hverdagsrasisme
Det store spørsmålet vi kan stille oss til sist er ‘hva er konsekvenser av hverdagsrasisme og diskriminering’? For selv om en enkel slengbemerkning ikke kan ødelegge livet til noen, er det den psykiske påkjenningen over tid som kan bli farlig.
Dersom du eller noen du kjenner opplever rasisme i hverdagen, er det viktig å gjøre noe med det. Bevisstgjøring av rasisme i idretten og rasisme på arbeidsplassen kan gi et bedre liv til alle involverte parter.
