Det kan kanskje være lett å tro at rasisme og diskriminering i Norge har lite fotfeste i vårt frie, gode og demokratiske land. Men rasistiske holdninger her til lands er dessverre ikke noe nytt.
For rasisme og fremmedfrykt har blitt både hedret og sett på som en naturlig del av mennesket opp gjennom historien. Også i Norges historie.
I denne artikkelen skal vi se på hvorfor statistikk over rasisme i Norge viser at rasismeparagrafen er en nødvendighet. Ja, vi er et åpent folkeslag, men det er fortsatt en lang vei å gå for full inkludering.
Rasisme og diskriminering i Norge gjennom historien
I Norge har vi, som så mange andre land, en lang historie med fremmedfrykt, rasisme og diskriminering. På 1800-tallet var tanken om et ‘norsk folk’ og en ren norsk ‘stamme’ sterk.
Torgeir Skorgen, som er professor ved institutt for fremmedspråk ved UiB, mener den stolte norske kulturen har sitt opphav fra 1700-tallet. Dette blir også starten på tydelig rasisme og diskriminering i Norge, ifølge Skorgen.
Norge på 1700-tallet var en del av riket Danmark-Norge, og slavehandelen var en naturlig del av tidens tankegang. At noen raser var bedre enn andre var en selvskreven sannhet. Dette var også kanskje en sannhet som folket måtte ha for å kunne godta at noen raser og folk ble brukt som slaver.
Slavenes store belønning var å få lov til å oppleve Europa og bli kristne. Den svenske naturforskeren Linné var den første som forsøkte å lage ulike klasser for ulike menneskegrupper og raser.
Da unionen Danmark-Norge gikk i oppløsning i 1814 var ikke lenger nasjonen Norge en del av slavehandelen som foregikk. Rasisme, rasetankegang og vi-mot-dem-mentalitet levde likevel videre.
Norge var et ungt land, men nasjonen hadde likevel mye stolthet og historie. Det ‘ekte norske’ ble dyrket, og minoritetsgrupper og fremmede religioner hadde ikke plass eller verdi. Undertrykkelse av jøder, samer, kvener og omstreifere var en del av normene og den norske kulturen.
1800-tallet bød på tanker som at raseblanding var skadelig og farlig, og at den rene nordiske rasen måtte helligholdes. Det førte til at disse folkegruppene ikke fikk ta del i ‘det norske’.
1900-tallets historie i Norge kjenner vi altfor godt til. Tyskerne fortsatte denne tankegangen, og rasistiske holdninger mot alt som ikke var arisk var et faktum. Jødeutryddelsen, andre verdenskrig og fremmedfrykt hører til denne delen av historien om rasisme og diskriminering i Norge.
Bestill individuell time for samtale
Rasisme og diskriminering i Norge i dag
Dagens tanker om rasisme og diskriminering i Norge i dag stammer fra Amerika og apartheid-politikken som flere steder holdt stand helt frem til 90-tallet. Rasistiske holdninger mot mennesker som har en annen hudfarge og/eller religion enn en selv er den mest typiske definisjonen av rasisme i dag.
70-tallet trakk mange utenlandske arbeidere til Norge i mangel av arbeidskraft her til lands. Dette skapte grobunn for en ny fremmedfrykt og rasistiske holdninger i Norge.
Rasisme og diskriminering i Norge er noe som er oppe til diskusjon stadig vekk. Noen av samfunnets borgere mener vi er et rasismefritt land. Andre er helt tydelige på at de opplever rasisme hver eneste dag.
I 2020 ble det gjennomført en undersøkelse av ISF på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Denne undersøkelsen viser at så mange som 8 av 10 personer mener rasisme og diskriminering i Norge er et problem. Dette kommer til uttrykk i jobbsøkerprosesser, i samhandling med myndigheter og som hatefulle ytringer mot personer med annen bakgrunn.
Det som ligger bak all denne forskjellsbehandlingen, er fremmedfrykt. Fremmedfrykten kan gå begge veier. Det eksisterer fordommer, rasistiske tanker og frykt for andre på kryss og tvers av alle samfunnets grupper og lag.
Rasismeparagrafen skal gi trygghet og beskyttelse
På 70-tallet ble rasismeparagrafen innført. I dag finnes paragrafen i straffeloven fra 2005 som §185. Denne paragrafen forbyr ytringer av hatefull karakter og diskriminering av personer grunnet deres religion, livssyn, seksuelle legning, hudfarge eller funksjonshemming.
Paragrafen har som mål å gi beskyttelse til minoritetsgrupper. Det har blitt mye diskutert om paragrafen begrenser personers ytringsfrihet. Men ser vi på rasisme i Norge og statistikk, vises det at rasismeparagrafen er en nødvendig del av straffeloven.
I livskvalitetsundersøkelsen fra 2021 ble det spurt om menneskers opplevelse av diskriminering og opplevde rasistiske holdninger. 1 av 5 av de spurte i undersøkelsen oppga å ha opplevd diskriminering. Dette kan være på bakgrunn av kjønn, seksualitet, alder, rase eller religion.
