Bekreftelsesbehov er noe vi alle har. Det kommer fra det mest grunnleggende behovet for å bli sett og godtatt som den vi er. En kan også si at vi alle har et behov for selvbekreftelse. Når man får dekket et behov for bekreftelse, opplever man økt selvfølelse og selvtillit. Da føler vi sosial tilhørighet, som er nummer fire i de grunnleggende prinsippene fra Maslows Behovspyramide. Mennesket er skapt for å leve i flokk, og derfor har det alltid vært viktig for oss å høre til. Da føler vi oss trygge og ivaretatt.
Når vi får dekket behovet for bekreftelse, erfarer vi samtidig kjærlighet, fellesskap, og vennskap. Dette gir oss muligheter til å trives og til å utvikle oss i et trygt miljø, understøttet av følelsen av tilhørighet. Bekreftelsesbehovet følger oss fra vugge til grav. Det nyfødte barnet søker fra første stund bekreftelse av sine foreldre først og fremst, før det etter hvert søker ut i nære grupper. Deretter vil det over tid ut i samfunnet for å oppleve det samme bekreftelsesbehovet, for å få styrket selvtilliten og selvfølelsen.
I denne artikkelen skal vi se videre på bekreftelsesbehovet og hvorfor noen trenger mer av det. Hva kan du gjøre om du er en som sliter med bekreftelsesbehov og selvfølelse?
Hvorfor har noen et sterkt behov for bekreftelse?
Et ekstra behov for bekreftelse stammer fra en oppvekst eller fra situasjoner der man ikke føler seg akseptert som den man er. Det kan komme fra en oppvekst i en dysfunksjonell familie med eller uten rusproblematikk. Det kan også være grunnet en eller flere traumatiske opplevelser i løpet av oppveksten eller i det voksne liv.
En dysfunksjonell familie trenger ikke å være preget av rusproblematikk for å være dysfunksjonell. Det kan være former for fanatisme, eller kanskje perfeksjonisme. En fellesnevner for alle dysfunksjonelle hjem er en opplevelse av at det ikke er plass til å være sitt autentiske selv. Familiens historie om seg selv utad stemmer ikke overens med den historien som foregår innenfor hjemmets fire vegger. Derfor er det mange som føler seg isolerte. Som en konklusjon kan vi si at om du ikke har opplevd å bli møtt, akseptert og godtatt som den du er i oppveksten, eller i lengre perioder av ditt liv, så vil du sannsynligvis føle på et ekstra sterkt behov for bekreftelse. Dette betyr at du kanskje lider av lav selvfølelse og/eller dårlig selvtillit.
Sterkt bekreftelsesbehov i dagens samfunn
Man kan også oppleve utfordringer i ulike sosiale settinger. Kanskje kan du føle på frykten for å tape ansikt? Når vi opplever at det ikke er trygt nok til å være oss selv, dukker det opp et ekstra behov for bekreftelse. Traumatiske opplevelser som krig, eller andre negative sosiale hendelser kan også påvirke oss i den grad at vi som mennesker føler at våre grunnleggende behov, som sosial tilhørighet, ikke blir dekket.
I dagens samfunn må vi også forholde oss til sosiale medier, og mange føler et behov for å «holde fasaden.» Vi lengter etter likes, og behovet for bekreftelse blir kanskje enda tydeligere når vi sammenligner oss med andre. Dette kan gå sterkt utover selvtilliten og selvfølelsen. Det kan gi oss et urealistisk bilde av hvordan andre egentlig er, som igjen gir oss et inntrykk av hvem vi burde være. Dette gir enda mer økt press, som igjen avler sterkere behov for bekreftelse.
Bestill time for individuell behandling
Har du et sterkt bekreftelsesbehov?
For å kunne identifisere om du lider av et sterkt bekreftelsesbehov, kan disse spørsmålene være en nyttig veileder for deg:
- Opplevde du vanskeligheter med å være deg selv i oppveksten? Følte du at du ikke ble møtt som den du var, og at du måtte bære en maske for å bli akseptert?
- Er du usikker på deg selv og på om du er bra nok som du er?
- Føler du på usikkerhet når du er sammen med andre?
- Er du tilbaketrukket fordi du er redd for å dumme deg ut i sosiale settinger? Eller kanskje du later som om du er en du ikke er i frykt for at ditt autentiske selv ikke er bra nok?
Hvis du ikke kjenner på den naturlige selvbekreftelsen, så kan det være et tegn på at du lider av et sterkt bekreftelsesbehov. Det å føle seg verdsatt, eller å føle at ens egen verdi er godt etablert og «godkjent», er et godt tegn på opplevelsen av en sunn selvbekreftelse. Noen ganger kan det være vanskelig å vite hva en faktisk føler. Dette kan være et tegn på at man er vant til å undertrykke følelsene sine fordi det ikke var plass til å føle i oppveksten. Da kan følelsene våre virke numne.
Hvordan kan du få hjelp?
En god måte å hjelpe seg selv på, er å bekrefte seg selv og sin egen verdi. Når alt kommer til alt, så er vi vår egen nærmeste. Det er vi som bærer tanker om oss selv, og vi er de som kan styre de negative tankene våre. Vi kan styre tankene våre over i en sunnere retning! Om du lider av et sterkt bekreftelsesbehov ligger det gjerne et mønster under. Det handler ofte om at du ikke godtar deg selv som den du er. Et godt verktøy for selvhjelp, er å se deg selv i speilet, og si affirmasjoner (pene ord) til deg selv. I begynnelsen kan det føles ubehagelig og rart. Mange mener likevel at affirmasjoner er en god kilde til selvhjelp.
Det kan være vanskelig å prøve å hjelpe seg selv hele tiden. Ofte kan det ende med at man blir så sliten at man innser at man trenger hjelp utenfra. Mistenker du at du lider av et sterkt bekreftelsesbehov? Da kan det være lurt å søke hjelp fra andre. Det lureste er å finne noen å snakke med. Det kan enten være en god venn som du stoler på, eller så kan det for eksempel være en terapeut. Terapeuter har utdannelse i å snakke om tanker og følelser, samtidig som de har taushetsplikt. En terapeut kan fungere som en god sparringspartner. De kan være en god støtte på veien mot det beste livet du kan få, gjennom å endelig få bukt med dine utfordringer i livet.
Det viktigste å ta med seg er at du har retten til et godt liv! Du fortjener å tenke gode, sunne tanker om deg selv. Du har verdi og burde få lov til å føle på en sunn selvfølelse og selvtillit – uansett hvordan din oppvekst eller bakgrunn fortonet seg.
