Mange voksne kan oppleve det som utfordrende å knytte tette bånd til andre. Dette kan ha mange årsaker, blant annet manglende forståelse av egne følelser som igjen kan gjøre det vanskelig å uttrykke egne følelser og gjøre seg forstått av andre. Årsaken til at noen føler det på denne måten kan være emosjonell deprivasjon.
Emosjonell deprivasjon betyr manglende følelsesmessig støtte og omsorg fra nærmeste omsorgspersoner i barndommen. Med manglende omsorg finner man ofte egne måter å takle egne følelser på, og disse metodene tar man gjerne med seg inn i voksen alder. En konsekvens av dette er at man ikke klarer å forstå eget følelsesliv.
Her skal vi se på måter emosjonell deprivasjon kan komme til uttrykk i voksen alder.
Vi ser på hvordan det kan prege livet og hvilke metoder man kan benytte for å bryte ut av mønsteret.
Emosjonell deprivasjon i voksen alder
Emosjonell deprivasjon kan prege en person på flere forskjellige måter i voksen alder, og gjerne i møte med venner, på jobb eller i kjærlighetslivet. Handlingsmønsteret kan føre til at man ikke helt klarer å “ta sin plass” i forhold man knytter til andre.
Lav selvfølelse
Når man er utsatt for emosjonell deprivasjon kan det være utfordrende å være i kontakt med egne følelser. Fordi ens egne følelser ikke er blitt bekreftet som barn, har man lært seg å tenke at de ikke er like mye verdt som andre. Dette kan føre til lav selvfølelse og gjøre det vanskelig å se verdien av seg selv. Det forsterkes når man sammenlikner seg med andre.
Følelsen av et tomrom som aldri kan fylles
Noen opplever et stort tomrom innvendig etter å ha vært utsatt for emosjonell deprivasjon i barndommen. Med manglende kontakt med egne følelser og mangelen på kjærlighet og omsorg, mangler grunnleggende følelsesmessig tilfredshet. I stedet sitter mange igjen med et tomrom innvendig som det er vanskelig å forstå og forklare. Det kan derfor samtidig bli utfordrende å uttrykke hva man egentlig føler.
Utfordring med å uttrykke egne følelser
Mange kan oppleve at det er utfordrende å uttrykke egne følelser, fordi de aldri har hatt en trygg arena hvor det har vært akseptert, eller blitt sett og hørt når de har forsøkt å uttrykke seg som barn. Ens egne følelser har blitt avfeid og sett på som mindre viktige. Man har lært seg å skyve følelsene til side for å unngå å skape problemer i familien. Å gi uttrykk for egne behov og ha følelser kan derfor føre til andre negative følelser som skam og skyldfølelse. Det samme kan skje om man gjør en feil.
Det tar man med seg inn i voksenlivet.
Jobber for å tilfredsstille andre
Når man ser sine egne følelser som mindre viktige enn andres, bruker mange ofte mer tid på å hjelpe andre. Det blir enklere å sette andres følelser og tanker foran egne. I tillegg er det en slags overlevelsesmekanisme for å håndtere frykten for å bli forlatt og avvist. Dette kan føre til at man hele tiden forsøker å tilfredsstille andres behov og ønsker, og setter seg selv i bakgrunnen.
Vanskelig å knytte bånd til andre
Den samme frykten for å bli forlatt og avvist, hindrer samtidig mange fra å knytte tette bånd til andre. Det kan gjelde både vennskapelige og/eller romantiske relasjoner. For å beskytte seg selv fra å bli såret, kan det føles enklere å holde folk på avstand og ikke slippe noen for tett innpå seg.
Forventer mye av andre
På samme tid som man har utfordringer med å knytte bånd til andre, kan man i tillegg forvente ganske mye fra andre, spesielt i parforhold. Man kan blant annet forvente at partneren skal være i stand til å tilføre det som manglet i barndommen. Det kan være kjærlighet, oppmerksomhet eller å bli verdsatt. Videre kan det føre til at man går inn i forhold som kan være destruktive.
Selvsaboterende atferd
Noen utøver, i motsetning til å forvente mye fra andre, selvsaboterende atferd i parforholdet. Man sitter med grunnleggende tanker om at man aldri vil kunne oppleve støtte og kjærlighet fra andre, fordi de aldri opplevde det i barndommen og det derfor er noe man tror man ikke fortjener. På den måten tiltrekker man seg folk man vet aldri vil kunne oppfylle de følelsesmessige behovene. Slik sett utøver man selvsaboterende atferd som for noen føles trygt og er gjenkjennelig fra barndommen.
Hvordan bryte ut av mønsteret?
Sårene man sitter med som voksen etter å ha blitt utsatt for emosjonell deprivasjon i barndommen, er sår som er blitt en del av deg og den du er. Det er likevel et mønster som det er mulig å bryte ut av, og på sikt kunne komme i bedre kontakt med egne følelser og forstå sin egen verdi i møte med andre.
Kunnskap om emosjonell deprivasjon kan bidra til å forstå årsaken til at mange sliter med å komme i kontakt med egne følelser. Gjennom nok kunnskap om temaet, får man også muligheten til å ta tak i de utfordringene man sliter med.
Man kan blant annet lære seg å:
- åpne opp om egne følelser overfor andre
- forbedre evnen til å stole på andre
- styrke opplevelsen av “jeg-et” og selvfølelsen
- utvikle evner for å justere egne følelser
Det kan føles overveldende å begynne å ta tak i dette på egenhånd. Gjennom terapi kan man få hjelp på veien til å bryte ut av det destruktive mønsteret steg for steg. På den måten får du muligheten til å leve et godt
følelsesmessig liv, med sunne og trygge forhold til de du har rundt deg.
