Emilie og venninnen Siri avslutter telefonsamtalen. Nok en gang lyttet Emilie til alle problemene venninnen opplever med kjæresten og på jobb. Hun prøvde så godt hun kunne å komme med råd. Men heller ikke denne gangen fortalte hun om sine egne følelser og alle utfordringene hun opplever med familien. Det har hun aldri gjort til noen. Slike situasjoner oppstår ofte i hverdagen, dag etter dag, og det å ikke dele tanker og følelser kan over tid påvirke emosjonell helse. Hun merker mer og mer at også hun har behov for å være den som blir lyttet til, og ikke alltid den som bare lytter til andres problemer.
Eksempelet over viser hvordan emosjonell deprivasjon kan komme til uttrykk. Å møte andres behov og å vise omsorg kan være en måte å kompensere for følelser man selv sitter inne med, og behov som ikke har blitt møtt. I vårt arbeid ser vi ofte at det å dele egne følelser og tanker er en viktig del av emosjonell utvikling. Når man ikke deler dette, kan følelsene bli undertrykt og det blir vanskeligere å bygge nære relasjoner.
Dette stammer fra barndommen. Enkelt sagt er emosjonell deprivasjon delvis eller fullstendig fravær av følelsesmessig omsorg fra nærmeste omsorgsperson. Dette kan igjen føre til at man får utfordringer med å knytte følelsesmessige bånd til andre i voksen alder. I tillegg kan det være utfordrende å tillate seg selv å ta egne følelser på alvor.
Her kan du lese mer om hvordan dette kan oppstå og hvordan det kan prege oss i voksen alder. Emosjonell kompetanse er en annen viktig ferdighet i barns utvikling, på lik linje med andre grunnleggende ferdigheter. Nederst i artikkelen kan du også se hvordan emosjonell deprivasjon kan behandles.
Det finnes en vedvarende form for indre underforsyning som mange opplever uten helt å ha et språk for hva som peker på denne tilstanden. For utallige mennesker utspiller hverdagen seg med en underliggende opplevelse av at det regulatoriske systemet mangler noe fundamentalt – en usynlig belastning som stammer fra å ikke bli møtt på egne emosjonelle behov, ofte fra tidlige utviklingsfaser.
Når det grunnleggende behovet for emosjonell tilgjengelighet ikke dekkes over tid, kan dette skape vedvarende vansker med å forstå og uttrykke indre tilstander, og relasjoner til andre kan kjennes som et overbelastet system som veksler mellom utilgjengelighet og overveldende krav. I denne artikkelen vil vi utforske hva denne formen for emosjonell deprivasjon egentlig representerer i et regulatorisk perspektiv, hvilke mønstre og systemreaksjoner som ofte trer frem, og hvordan dette preger måten vi navigerer relasjonell nærhet på. Målet er å gi en forståelsesramme som åpner for gjenkjennelse og systemisk innsikt – og kanskje et første skritt mot å forstå de indre prosessene som ligger bak opplevelsen av noe som mangler.
Hva er emosjonell deprivasjon?
Emosjonell deprivasjon er mangel på grunnleggende følelsesmessig omsorg og støtte i barndommen. I motsetning til å handle om en type destruktiv atferd forelderen eller foreldrene gjør som påvirker barnet, handler det om fravær av en viss type atferd som burde vært utøvd. Det kan komme til uttrykk allerede fra barndommen av, og dette kan arte seg på ulike måter avhengig av alder.
Det kan være utfordrende å oppdage at man har blitt utsatt for emosjonell deprivasjon, fordi de følelsesmessige konsekvensene av det, som blant annet mangelen på nære bånd til andre eller følelsen av å være alene, er såpass forankret i deg som person.
Å oppleve et slikt fravær av nærhet og omsorg som barn, kan resultere i følelsen av at noe grunnleggende mangler i livet som voksen. Mange kan oppleve at de sitter med et stort tomrom som aldri vil kunne fylles. Noen kan føle at det er meningen at de skal være alene resten av livet. At det ikke er meningen at de skal få oppleve kjærlighet eller å knytte bånd til andre. Dette kan samtidig føre til en opplevelse av å ikke være verdifull. Et felles trekk på tvers av ulike aldre er en dyp overbevisning om at man ikke er verdt å elske.
De følelsesmessige konsekvensene av emosjonell deprivasjon i barndommen kan i tillegg være kamuflert som ensomhet eller angst i voksen alder. Slike konsekvenser kan oppstå i ulike situasjoner, spesielt i møte med nære relasjoner. Det er derfor man ofte må gjøre et dypdykk i eget følelsesliv og mønster i egen atferd for å kunne forstå hva som egentlig er grunnen til de mislykkede relasjonene, eller hvorfor man føler et tomrom innvendig.
Når man har opplevd mangel på følelsesmessige bånd til sine nærmeste hele livet, kan det være utfordrende å vite hvordan man knytter disse båndene eller hvordan det egentlig skal føles. Mange opplever også vansker med å stå opp for seg selv og egne emosjonelle behov. Dette er særlig utfordrende i situasjoner hvor man må håndtere egne og andres følelser.
Årsaker til emosjonell deprivasjon i barndommen
Emosjonell deprivasjon stammer fra barndommen. Alle mennesker er avhengig av omsorg og kjærlighet helt fra fødselen av, for å kunne utvikle viktige evner og egenskaper. Når et barns følelsesmessige behov blir ignorert, får barnet ofte mindre mulighet til å uttrykke sine følelser og behov. Dette kan føre til at de kan føle seg ubetydelige, uønsket og usynlige. Her er typiske mangler fra barndommen som kan føre til emosjonell deprivasjon:
- Barnet opplever ikke å bli elsket eller verdsatt, de føler ikke at de er verdifulle
- Det er ingen forutsigbar trygghet og støtte for barnet
- Omsorgspersonen(e) viser ingen tilknytning til barnet
- Barnet blir ikke viet nok oppmerksomhet, bekreftelser eller tid
- Barnet får ofte ikke ta del i å dele sine følelser eller erfaringer med omsorgspersonene
- Omsorgspersonen(e) er lite kjærlige overfor barnet, både med ord og handlinger
- Mangel på nok trøst
- Omsorgspersonen(e) er emosjonelt delt eller helt fraværende
Det er viktig å skille mellom fysiske- og emosjonelle behov. Selv om barnets fysiske behov kan være oppfylt, behøver det ikke oppleve tilstrekkelig emosjonell støtte. De får kanskje nok mat, personlig stell, leker å leke med, mens de følelsesmessige behovene ikke blir møtt av de viktigste omsorgspersonene i barnets liv. Det kan skape stress hos barnet, noe som kan føre til at de finner egne måter å takle det på.
Symptomer og tegn på emosjonell deprivasjon
I vårt arbeid med mennesker som lever med emosjonell deprivasjon, ser vi at det som viser seg ofte er subtilt, men gjennomgripende på måter som berører hele systemet. Mange beskriver en vedvarende opplevelse av tomhet eller ensomhet som bor i kroppen, selv når de befinner seg i fellesskap med andre. Det kan være krevende å finne ord for det indre landskapet av følelser, og mange opplever at de ikke får tak i språket for det de egentlig trenger fra omgivelsene. Dette kan føre til at man trekker seg tilbake i en stille tilbaketrekning, eller at man søker oppmerksomhet og omsorg gjennom mønstre som ikke alltid tjener systemets behov for balanse.
Hos barn kan emosjonell deprivasjon arte seg gjennom en forsiktig tilbaketrekning fra verden, vansker med å la seg berøre av omsorgspersoner, eller ved at de gang på gang prøver å fange oppmerksomhet – ofte gjennom atferd som skaper avstand snarere enn nærhet. Vi ser ofte at disse barna blir særlig sårbare for signaler om avvisning, og kan tolke små bevegelser i omgivelsene som bekreftelse på at de ikke er ønsket eller elsket. Hos voksne kan det vise seg som vedvarende vansker med å la andre inn, eller en dyp opplevelse av å aldri bli helt møtt eller forstått i det som skulle vært nære relasjoner.
Et gjenkjennbart møte fra terapirommet er voksne som konsekvent plasserer andres behov foran sine egne, og som sjelden eller aldri våger å be om støtte i eget navn. De kan ha internalisert at deres egne følelser ikke har plass i systemet, og derfor blir det krevende å ta rom eller vise den sårbarheten som ligger der. Andre kan oppleve at de igjen og igjen havner i relasjoner hvor de ikke mottar den omsorgen de lengter etter, og at de gjentar velkjente mønstre som har røtter tilbake til barndommens relasjonelle landskap.
Symptomene kan altså variere i sine uttrykk, men det som binder dem sammen er ofte en dyp opplevelse av å stå utenfor – som om man aldri helt får tilgang til den nærheten eller forståelsen systemet egentlig trenger for å finne balanse.
Vil du forstå mer om mønstrene som preger ditt indre liv?
Emosjonell deprivasjon etterlater ofte spor som påvirker måten vi ser oss selv og andre på i voksen alder. I vårt Fagbibliotek har vi samlet ressurser som hjelper deg å sette ord på det som tidligere har føltes ordløst. Her kan du utforske perspektiver på:
- Tilknytning og relasjonsmønstre: Hvordan de tidlige båndene former dine voksne forhold.
- Selvfølelse og indre dialog: Verktøy for å møte den indre følelsen av å ikke være «verdt nok».
- Nervesystemets rolle i emosjonell helse: Forståelse for hvorfor nummenhet og tomhet kan oppstå som en beskyttelsesmekanisme.
Ved å bruke Fagbiblioteket kan du starte prosessen med å forstå din egen historie, helt i ditt eget tempo.
Relasjoner med andre
Relasjoner blir ofte det stedet hvor emosjonell deprivasjon trer frem med en stille, men ugjenkjennelig tyngde. For mange som har vokst opp i et landskap der følelsesmessige behov forble usynlige, oppstår det en vedvarende uro rundt det å la andre komme nært nok til å se inn. Det er en erfaring som mange deler, ofte uten å ha et språk for den indre kampen mellom lengsel og forsvar. I terapirommet blir det tydelig hvordan disse menneskene navigerer i et terreng der nærhet både tiltrekker og truer – hvor de enten trekker seg tilbake når varmen blir for sterk, eller søker etter omsorg på måter som aldri gir den varige tryggheten systemet roper etter.
Dette kan utfolde seg som en intens avhengighet av én person, hvor hele det emosjonelle universet kommer til å hvile på et enkelt menneskes skuldre. Andre ganger manifesterer det seg som en stille testing av grenser – en indre undersøkelse av om noen virkelig vil bli værende når stormen kommer. For mange blir det å være seg selv i nære forhold en umulig navigasjon, fordi frykten for avvisning skaper en vedvarende maskeradeball hvor de egentlige følelsene forblir skjult. Over tid blir relasjoner liggende som stillstand på overflaten, eller de kolliderer i konflikter og misforståelser som ingen helt klarer å gripe.
Å bygge sunne relasjoner når emosjonell deprivasjon har formet det indre landskapet, handler om en langsom prosess med å lære seg å forstå og gi stemme til egne følelser. Det er en reise som kan strekke seg over tid, men erfaringen fra våre samtaler peker mot at det faktisk er mulig å finne nye måter å være i kontakt med andre på. Støtte fra venner, familie eller profesjonelle kan bli et avgjørende virkemiddel for å bryte de gamle mønstrene som har holdt seg fast.
Å øve på å be om hjelp, gi språk til behov og åpne seg for omsorg, blir viktige steg på veien mot mer meningsfulle og trygge relasjoner som kan bære den vekten som livet setter på dem.
Det handler ikke om å oppnå en perfekt tilstand, men om å våge seg inn i en mer ærlig tilværelse – både med seg selv og med de menneskene som omgir en. Slik kan man gradvis bygge opp evnen til å gi og ta imot omsorg, og oppleve at man faktisk er verdt å bli sett og forstått i all sin kompleksitet. Det er en prosess som skjer i et tempo systemet faktisk tåler, hvor hver lille åpning skaper rom for noe nytt å blomstre.
Velg tjeneste
Hva kan vi hjelpe deg med?
Konsekvenser i voksen alder
Ofte når man flytter hjemmefra og skal klare seg på egenhånd ved å finne sin plass i samfunnet, vil man på mange måter også finne ut hvilke følelsesmessige utfordringer man sliter med. En vanlig manifestasjon av emosjonell deprivasjon er en kronisk følelse av skuffelse over andre, som følge av langvarige opplevelser av svikt.
Dette skjer ofte i møte med andre, enten gjennom romantiske forhold eller vennskap. En konsekvens av emosjonell deprivasjon kan være at man ikke føler seg forstått. Det kan være vanskelig å gi uttrykk for hva man føler og ønsker, og mange føler at de ikke blir forstått av andre. Å være i stand til å gi uttrykk for egne følelser er et ukjent territorium fordi det aldri ble innlært som barn. Man forventer som regel heller aldri å oppleve kjærlighet og hengivenhet fra andre. Det oppleves som bortkastet fordi man i sitt eget hode uansett tenker at man kommer til å bli misforstått og er alene.
Mange kan oppleve det som problematisk å be om følelsesmessig støtte fordi det får frem følelsen av å være svak. I tillegg kan følelsen av svakhet forsterkes fordi overbevisningen om å ikke ville motta det man spør etter er såpass sterk. Det kan føre til at man setter opp en høy følelsesmessig vegg rundt seg for å beskytte seg selv. Frykten for å bli avvist, bli bedratt eller forlatt kan være til hinder for å knytte bånd til andre. Emosjonell deprivasjon fører ofte til at man gjenskaper negative relasjoner fra barndommen i voksenlivet, noe som kan ødelegge evnen til å danne sunne forhold.
Sist, når en relasjon tar slutt, kan personer med emosjonell deprivasjon ofte oppleve at de igjen tiltrekker seg utilgjengelige partnere, noe som kan føre til gjentatte skuffelser i intime relasjoner.
Finnes det behandling for emosjonell deprivasjon?
Det finnes absolutt behandling for denne lidelsen. Det første steget er å kartlegge ens egne følelsesmessige behov. Som beskrevet tidligere kan det være utfordrende fordi man har levd hele livet uten å få disse behovene tilfredsstilt. I tillegg må man forstå at alle disse behovene er naturlige og normale. Alle mennesker har behov for trygghet, støtte, empati og omsorg.
Trening i mindfulness kan hjelpe mot følelsesmessig nummenhet, og erfaringen fra vårt arbeid viser at regelmessig fysisk aktivitet ofte bidrar til å forbedre humøret og redusere stress. Små tiltak i hverdagen, som å innarbeide gode rutiner dag for dag, kan styrke emosjonell helse over tid.
Neste steg er å lære seg å omgås «riktige» mennesker. Det vil si mennesker man kan søke følelsesmessig støtte fra og som man kan spørre om råd og veiledning når behovet måtte melde seg. Mange som lider av emosjonell deprivasjon har en mistilpasset atferd som fører til at andre blir avskrekket fra å møte vedkommendes behov og tilby hjelp. Det kan også være selvsaboterende atferd gjennom at man velger å omgås mennesker man vet man ikke oppnår ønsket støtte og hjelp fra. For noen gir det trygghet og forutsigbarhet fordi det likner på ens egen dysfunksjonelle barndom som man er kjent med.
Terapi kan hjelpe til med å kartlegge hvilke følelser eller mangel på følelser som fører til tomrommet man sitter med. Slik kan man finne ut hva det egentlig er som føles galt, og deretter måter å takle det på. På denne måten kan man forsøke å oppnå følelsesmessige bånd til de man har rundt seg. Og ikke minst til seg selv og forstå hvordan ens eget følelsesliv fungerer.
Psykologisk terapi med en erfaren fagperson er ofte en effektiv tilnærming for å håndtere emosjonell deprivasjon, da det gir nødvendig støtte for å bearbeide indre sår. I tillegg ser vi i terapirommet at aktiviteter som kunst, lesing, meditasjon og sport kan bidra til å håndtere følelsesmessige utfordringer og fremme velvære.
Velg tjeneste
Hva kan vi hjelpe deg med?
Vanlige spørsmål og svar om emosjonell deprivasjon
Hva betyr deprivasjon?
Deprivasjon betyr mangel eller fravær av noe som er nødvendig for god utvikling eller trivsel. Når vi snakker om emosjonell deprivasjon, refererer det til en mangel på nødvendig emosjonell omsorg og støtte, spesielt i barndommen. Dette kan føre til at grunnleggende behov for kjærlighet, trygghet og anerkjennelse ikke blir møtt, noe som igjen påvirker hvordan man knytter bånd og forholder seg til egne og andres følelser senere i livet.
Hvordan vet jeg at jeg har mistet følelser?
Å oppleve at man har «mistet følelser» kan handle om en følelse av følelsesmessig nummenhet eller tomhet. Mange beskriver det som om de ikke klarer å kjenne på glede, sorg eller andre følelser på en naturlig måte. Dette kan være et resultat av emosjonell deprivasjon eller traumer som har gjort det vanskelig å få kontakt med egne indre opplevelser. En måte å bli mer bevisst på dette er å legge merke til om du ofte føler deg fjern fra deg selv, har vansker med å uttrykke hva du føler, eller om du unngår å kjenne på følelser fordi de oppleves overveldende eller truende.
Hva betyr det å være emosjonell?
Å være emosjonell betyr å ha evnen til å oppleve og uttrykke følelser, både positive og negative. Det innebærer å kunne kjenne på hva som skjer inni seg, forstå egne reaksjoner, og kunne kommunisere dette til andre på en måte som skaper kontakt og forståelse. Emosjonalitet er en naturlig del av å være menneske, og det gir oss muligheten til å knytte nære relasjoner, vise empati og regulere vårt indre liv.
Hva er emosjonell personlighetsforstyrrelse?
Emosjonell personlighetsforstyrrelse, ofte kalt borderline personlighetsforstyrrelse, kjennetegnes ved vedvarende vansker med regulering av følelser, ustabile relasjoner og et uforutsigbart selvbilde. Personer med denne diagnosen kan oppleve sterke indre svingninger i humør, intens frykt for avvisning, og utfordringer med å håndtere stress og konflikter. Det er viktig å understreke at dette er en klinisk diagnose som krever grundig vurdering av fagpersoner, og at behandling kan gi god bedring.
Hva er emosjonelle vansker?
Emosjonelle vansker refererer til utfordringer med å håndtere, forstå eller uttrykke følelser på en hensiktsmessig måte. Dette kan inkludere alt fra vedvarende tristhet, angst, sinne, til følelsesmessig nummenhet eller ubalanse. Slike vansker kan påvirke hvordan man fungerer i hverdagen, i relasjoner og i arbeid. Emosjonelle vansker kan ha mange årsaker, blant annet stress, traumer, eller mangel på emosjonell støtte i oppveksten, som ved emosjonell deprivasjon.
- Om Ove Andre Remme
- Siste artikler
- Media & Ekspertise
Ove Andre Remme er gründer av Terapivakten og Terapivakten Kurs og Kompetanse AS og utvikler av fagprogrammet TBAT – Traumebevisst avhengighetsterapi. Med over 18 års erfaring som gruppeterapeut og faglig leder i offentlig og privat sektor, er han kjent for å bygge bro mellom klinisk teori og praktisk endringsarbeid. Som fagekspert omtalt i nasjonale medier som TV2 og VG, brenner han for å styrke kompetansen i hjelpeapparatet og til bedrifter gjennom økt forståelse av sammenhengen mellom traumer, psykisk helse og avhengighet. Gjennom foredrag, nettkurs og sertifiseringer gir han fagfolk konkrete verktøy for trygg, menneskelig og virkningsfull praksis.
