Emosjonell deprivasjon skjer når et barn helt eller delvis opplever mangel på følelsesmessig støtte og pleie under oppveksten. Det gjelder hovedsakelig emosjonell pleie fra hovedforsørgerne i barnets liv, som ignorerer barnets behov for trøst, glede og kjærlighet.
Som regel vises symptomene på emosjonell deprivasjon først i voksen alder, men vi kan finne tegn allerede i barndommen. Her skal vi se nærmere på det.
Hva fører til emosjonell deprivasjon?
Emosjonell deprivasjon kan sette dype spor og for mange føles det som å bære på et stort tomrom man ikke vet hvorfor er der, eller hvordan det kan fylles. Dette kan skyldes at ens følelsesmessige behov ikke har blitt møtt tilstrekkelig eller blitt ignorert gjennom barndommen.
Noen foreldre ignorerer barnets følelser bevisst. Andre foreldre legger kanskje ikke merke til barnets følelser, eller mangler evnen til å respondere på dets følelsesmessige behov. Når emosjonell deprivasjon skjer ubevisst kan det hende forelderen selv har blitt utsatt for det samme i barndommen. De har aldri lært hvordan de skal respondere på barnets følelsesmessige behov, og har dermed ingenting å gjøre med å være glad i barnet og bry seg om det.
Uansett om de forsøker alt de kan å rette opp det de selv har blitt lært ved å gi barnet nok følelsesmessig omsorg, kan det inntreffe hendelser i livet som fører til at man ikke strekker helt til. Det kan blant annet skje dersom man som forelder går gjennom en krise i livet, som for eksempel dødsfall, sykdom, skilsmisse eller tap av arbeidsplassen.
Hvordan oppdage emosjonell deprivasjon?
I voksen alder kan det være utfordrende å finne ut at man er blitt utsatt for emosjonell deprivasjon. Fordi det oppleves som et følelsesmessig tomrom, er det en prosess å finne ut hva som egentlig fører til tomrommet og hvorfor man sliter med de følelsene man gjør. Årsaken til det kan være mangel på validering av følelsene, som er blitt behandlet som uviktige, ugyldige, overdrevne eller som mindre viktige enn andre ting. På grunn av det blir det utfordrende å sette ord på egne følelser og uttrykke for andre hva man har behov for i voksen alder.
Typiske ting du kan ha hørt i barndommen kan være:
- Det var da ikke så ille.
- Slutt å være så dramatisk.
- Det er ikke verdt å være lei seg over.
- Du føler det egentlig ikke på den måten.
Når foreldre ikke legger merke til, verdsetter, reagerer på eller stiller spørsmål ved barnets følelser, sender de et signal til barnet om at dets følelser ikke spiller noen rolle eller at det er noe galt med måten barnet føler på. For å takle det lærer barnet seg å enten begrave egne følelser eller å gjøre om en “uakseptabel følelse” til en følelse som blir akseptert, som for eksempel angst.
6 tegn på emosjonell deprivasjon i barn
Emosjonell deprivasjon i barndommen kan komme til uttrykk hos barnet allerede fra de er veldig små. Hvis barnet ikke blir møtt på behovene for kjærlighet og oppmerksomhet kan det føre til utagerende adferd og usikkerhet. Her er typiske tegn på emosjonell deprivasjon i barndommen:
1. Usikkerhet
I mangel på følelsesmessig hengivenhet og kjærlighet, kan barn ofte føle seg utrygge. Uten følelsesmessig beskyttelse fra nærmeste omsorgsperson, kan det føre til at barnet blir usikker i møte med andre mennesker. På grunn av mangel på følelsen av trygghet, er de alltid på defensiven og på vakt i forhold til hva som skjer rundt seg. Mistillit i møte med andre er derfor et tydelig tegn på at noe ikke er helt som det skal være.
2. Aggressiv oppførsel
Det er viktig å lytte nøye til et barn som oppfører seg aggressivt når de forsøker å uttrykke hva de føler. På den måten oppnår man at de føler seg verdifulle og videre at de bygger opp selvtillit til å fortelle hva som plager dem. Dersom deres følelser blir avfeid og sett på som mindre viktige, vil barnet selv føle seg mindre viktig.
3. Mangel på tillit til andre
Mangel på kjærlighet hos et barn som ikke får riktig behandling, kan føre til en følelse av tomhet og mistillit. Som nevnt kan det følge med helt til voksenlivet (hvor det ofte merkes enda mer) dersom det ikke blir behandlet. Ved mangel på tillit til andre, kan små barn utvikle en frykt for å bli forlatt når de ikke mottar kjærligheten de trenger fra sine nærmeste. Dette er et mønster det er vanskelig å bryte ut av.
4. Avhengig av elektroniske verktøy
Noen foreldre velger å la elektroniske verktøy være en slags barnevakt for barna sine. Det kan skape en upersonlig oppdragelsesstil å la barna være distraherte av TV-en eller spill og annet på mobiltelefonen. I tillegg går barna glipp av viktig læring gjennom menneskelig samhandling som blir satt til side. Over tid kan barnet også bli avhengige av teknologiske verktøy.
5. Ulydighet
Emosjonell deprivasjon i barndommen kan gi et sterkt behov for oppmerksomhet. For å oppnå oppmerksomhet, kan barnet blant annet oppføre seg utagerende og ikke adlyde foreldrenes ordre. Det kan resultere i upassende oppførsel som blant annet raserianfall og høylytt gråting på offentlige områder. Barn som ønsker kjærlighet og oppmerksomhet fra foreldrene sine lager ofte store scener ut av det, og når de ikke oppnår det de ønsker, øker de ofte intensiteten på oppførselen.
6. Lærevansker
Ulydigheten barnet kan utøve i hjemmet, kan også merkes på andre arenaer i barnets liv. Ifølge en studie utført ved Universitetet i Babahoyo i Ecuador, scorer barn som opplever emosjonell deprivasjon lavt på akademiske prestasjoner. De bruker ofte lenger tid på å utvikle språk og sosiale ferdigheter, og kan oppleve mangel på motivasjon til å lære. Fordi de har lært seg å kamuflere følelsene sine, unngår de ofte å knytte bånd til omgivelsene sine.
Behandling for emosjonell deprivasjon i barndommen
Nok kjærlighet og følelsesmessig trygghet er viktig for å forme barns personlighet og utvikling av viktige egenskaper. Hvis dette mangler, kan barnet risikere å utvikle en usikker personlighet preget av emosjonell umodenhet, egoisme og identitetsproblemer. Barn som vokser opp i et miljø uten kjærlighet, kan ha problemer med å oppnå og opprettholde stabile relasjoner til andre, og kan oppleve store verdikonflikter.
Som helsepersonell, ansatte i barnehager og skoler eller venner og familie til barn, er det visse tegn man skal se etter for å merke om et barn føler seg trygg og ivaretatt følelsesmessig. Disse tegnene er viktige ta på alvor, slik at man har muligheten til å ta tak i situasjonen før barnet rekker å vokse opp uten den omsorgen og kjærligheten de har behov for.
Det er mulig å behandle emosjonell deprivasjon ved hjelp av en sakkyndig og erfaren terapeut. Gjennom terapi får man muligheten til å avdekke hvilke følelser barnet egentlig sliter med. Dermed finner man også en handlingsplan for hvordan man skal oppnå følelsesmessige trygge og validerende forhold for barnet.
