For mange er det vanlig å tenke på selvtillit og selvfølelse som to ulike ord på samme sak, men temaet selvtillit vs selvfølelse handler om to forskjellige aspekter ved hvordan vi opplever og verdsetter oss selv. Det mange ikke vet er at disse ordene forklarer forskjellige deler av en persons bilde og oppfatning av seg selv, altså det vi ofte kaller selvbilde. Selvfølelse og selvtillit har ikke nødvendigvis en sammenheng, men de kan i stor grad påvirke hverandre. Derfor kan det for de fleste være nyttig å finne ut hvordan man kan få bedre selvtillit og selvfølelse.
Det kan for eksempel hende du har dårlig selvtillit uten å ha en dårlig selvfølelse, eller motsatt. Eller kanskje du opplever at du både har lav selvtillit og en dårlig selvfølelse. Uansett hva du strever med, vil det være mulig å trene opp begge disse oppfatningene av deg selv. Les videre for å lære mer om selvfølelse og selvtillit, samt finne svar på hvordan du kan forbedre begge disse sidene ved deg selv.
Innledning til selvtillit vs selvfølelse
Selvtillit og selvfølelse er to begreper som ofte brukes om hverandre, men de handler om ulike sider ved hvordan vi ser på oss selv. I psykologien har disse ordene forskjellige betydninger, og det er viktig å forstå forskjellen for å kunne utvikle et godt forhold til seg selv. Selvtillit handler om troen på egne evner og hva man klarer å få til, mens selvfølelse handler om en grunnleggende opplevelse av egenverdi – hvordan man føler seg i møte med andre mennesker og i ulike situasjoner.
Mange opplever at selvtillit og selvfølelse henger sammen, men de kan også være uavhengige av hverandre. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva selvtillit og selvfølelse egentlig er, hvordan de påvirker hverandre, og hvorfor det er viktig å jobbe med begge deler for å føle seg trygg og god nok – både i møte med egne evner og i samspill med andre.
Hva er selvtillit?
Selvtillit handler om troen på egne evner og hva man klarer å få til i ulike situasjoner. Dette er ofte knyttet til konkrete oppgaver og prestasjoner, for eksempel å holde en presentasjon, løse en vanskelig oppgave på jobb, eller mestre en ny ferdighet. En person med høy selvtillit tror på at han eller hun kan klare nye ting, og er derfor mer villig til å ta sjanser og utfordre seg selv. For eksempel kan det å lære seg tre nye språk, delta i krevende konkurranser eller oppnå gode resultater på eksamen være tegn på god selvtillit.
Selvtillit gir motivasjon til å prøve mer, og gjør at man lettere tør å stå i nye situasjoner. Når du har tro på dine egne evner, blir det også enklere å håndtere motgang og finne løsninger når ting ikke går som planlagt.
Selvtillit vs selvfølelse: Hva er sammenhengen mellom selvtillit og selvfølelse
Selvtillit og selvfølelse henger sammen, men de er ikke det samme. Det er fullt mulig å ha høy selvtillit og likevel slite med lav selvfølelse. For eksempel kan en person være trygg på egne prestasjoner og evner, men likevel føle seg usikker på sin egen verdi som menneske. Dette skjer ofte når man legger for mye vekt på det man får til, og glemmer at egenverdi ikke bare handler om resultater. På den andre siden kan noen ha god selvfølelse og føle seg trygg på at de er gode nok som de er, selv om de ikke alltid har tro på at de klarer alle oppgaver.
En god balanse mellom selvtillit og selvfølelse gjør at man både kan tro på egne evner og samtidig kjenne seg verdifull uavhengig av prestasjoner. Det er derfor viktig å jobbe med begge deler for å oppleve trygghet, egenverdi og et godt forhold til seg selv og andre.
Hva vil det si å ha dårlig selvtillit?
Selvtillit beskrives som din egen tro på egne prestasjoner. Det handler altså om at man har tro på egne evner til å utføre ting. Dette kan for eksempel være å holde en tale i et selskap, eller når du må utføre store og viktige oppgaver på jobb. Det er mulig å ha både lav selvtillit og for mye selvtillit.
Selvtilliten kan oppleves forskjellig fra dag til dag, eller til og med fra morgen til kveld. Som regel blir selvtilliten påvirket av faktorer utenfra. Det er ikke mulig å ha kontroll over disse faktorene. Men ofte kan tilfellet være at man feiltolker signaler fra andre eller overtenker situasjoner
Ved mangel på følelse av aksept og bekreftelse fra andre mennesker, kan du utvikle dårlig selvtillit. Udekkede behov for å bli sett og anerkjent kan føre til at du ikke føler deg verdsatt, og dette påvirker selvtilliten negativt. Når dine handlinger og prestasjoner ikke i tilstrekkelig grad blir anerkjent, eller du ikke føler deg sett av andre, kan det påvirke hvordan du oppfatter dine evner til å utføre noe. Ved lignende situasjoner i fremtiden kan du da bli usikker og kanskje redd for å igjen oppleve mangelen på aksept fra andre.
Hva er dårlig selvfølelse?
Selvfølelse handler om at du evner å se din egen verdi i forhold til andre. Med god selvfølelse aksepterer du deg selv som du er. Det handler om å være glad i seg selv, og i tillegg se sine feil og mangler uten at det ødelegger selvfølelsen.
Selvfølelsen handler om hvordan vi opplever oss selv i møte med andre, og formes gjennom våre erfaringer, opplevelser og relasjoner. Opplevelser av ubetinget kjærlighet, støtte og positiv tilbakemelding fra omgivelsene kan styrke selvfølelsen, mens negative erfaringer kan svekke den.
Ved noen tilfeller kan man ha god selvfølelse, mens selvtilliten blir dårlig fordi man kanskje legger for mye vekt på sine svakheter. På den andre siden kan noen kanskje oppleve at man har god selvtillit og mye tro på egne ferdigheter, men dårlig selvfølelse fordi man tenker at man som person ikke er bra nok som man er.
Dersom du ikke anerkjenner din egen verdi på lik linje med andres verdi, vil det si at du har dårlig selvfølelse. Dårlig selvfølelse kan oppstå hos mange, og det kan bearbeides gjennom ulike tiltak og støtte. Hvis du legger for mye vekt på dine svake sider og tenker at du aldri er bra nok, vil du ikke være i stand til å være glad i deg selv. Du aksepterer ikke deg selv som den du er. Terapivakten kan hjelpe deg med å bearbeide dårlig selvfølelse og styrke selvbildet.
Få hjelp med å bygge et godt forhold til deg selv. Rådene i denne artikkelen bygger på våre erfaringer og faglige vurderinger.
Konsekvenser av lav selvfølelse
Lav selvfølelse kan påvirke livet på mange måter. Når man har dårlig selvfølelse, kan man ofte føle seg usikker, tvile på seg selv og tenke at man ikke er god nok. Dette kan gjøre det vanskelig å ta initiativ, prøve nye ting eller delta aktivt sammen med andre mennesker. Ofte fører lav selvfølelse til at man trekker seg tilbake, blir mer passiv og kanskje unngår situasjoner der man må vise hvem man er. Dette kan igjen føre til dårligere prestasjoner, mindre motivasjon og økt stress eller angst.
Personen kan føle at han eller hun ikke har samme verdi som andre, og dette kan gå ut over både livskvalitet og relasjoner. Derfor er det viktig å jobbe med å styrke selvfølelsen, slik at man kan oppleve egenverdi, trygghet og et bedre forhold til både seg selv og andre.
Hvordan få god selvtillit og god selvfølelse?
Det kan også hjelpe å deretter rette oppmerksomheten utenfor deg selv. Prøv å fordype deg i temaet som det snakkes om. Dette vil selvfølgelig være enklere hvis det er noe du interesserer deg for. Men som regel vil man alltid finne noe interessant enten ved personen man snakker med eller samtaleemnet. Vi all din oppmerksomhet til dette og du vil merke at du enklere får frem det du ønsker fordi du ikke tenker på det som foregår inne i hodet.
En viktig del av å styrke både selvfølelsen og selvtilliten er å lære seg å si nei. Det å kunne si nei til uønskede tilbud eller situasjoner, og tydelig si fra om egne grenser, er avgjørende for å beskytte egen velvære. Når du sier nei, viser du respekt for deg selv og dine behov, noe som bidrar til å bygge opp en sunn selvfølelse. Å øve på å si nei og uttrykke egne følelser og behov kan gjøre det lettere å håndtere overveldende situasjoner og opprettholde sunne relasjoner.
Bygg et godt forhold til deg selv
Når du får til ting og merker at selvtilliten er god, vil du oppleve en følelse av å mestre noe. Dette kan også føre til at du ser din egen verdi bedre. Du er god til noe, derfor bør du også tenke at det ligger verdi i dette. Det gjelder å ta med seg alle positive opplevelser og tanker. Godt selvsnakk kan virkelig hjelpe deg med å bygge opp god selvtillit og selvfølelse.
Det samme gjelder også andre vei. Når du evner å se din egen verdi i forhold til andre, og tenker at du er god nok som du er, kan dette overføres til at du får bedre selvtillit og klarer å tenke at “Dette får jeg til!”. Forsøk å hele tiden fokuser på det positive, men samtidig ta med deg negative opplevelser for å lære av de og oppnå selvinnsikt.
Dersom du opplever at du trenger ekstra hjelp og støtte på veien mot bedre selvtillit og selvfølelse, er det lov å oppsøke hjelp. Det hele handler om å forbedre sitt eget liv. Samtidig dreier det seg også om å være den beste versjonen av seg selv overfor de man omgås. Få ut ditt fulle potensiale. Kognitiv samtaleterapi har vist seg å være en god hjelp for mange. Dette vil hjelpe deg med å endre tankemønsteret og trene deg på situasjoner du synes er ubehagelige.
Prøv først med en GRATIS “Bli kjent” samtale
Vanlige spørsmål og svar om selvtillit og selvfølelse
Hva er forskjellen mellom selvtillit og selvfølelse?
Forskjellen mellom selvtillit og selvfølelse handler om to ulike sider ved selvbildet ditt. Selvtillit dreier seg om troen på egne evner og ferdigheter i konkrete situasjoner – for eksempel å mestre en oppgave på jobb eller holde en presentasjon. Selvfølelse handler om den grunnleggende opplevelsen av egenverdi, altså om du føler deg god nok som person uavhengig av prestasjoner. Å forstå denne forskjellen gjør det lettere å jobbe målrettet med å styrke både selvtillit og selvfølelse for å oppnå bedre mental helse og livskvalitet.
Kan man ha høy selvtillit, men lav selvfølelse?
Ja, det er fullt mulig å ha høy selvtillit og samtidig lav selvfølelse. Du kan være trygg på at du klarer å løse oppgaver og prestere godt, men likevel føle at du ikke er verdifull som menneske. Dette skjer ofte når man knytter egenverdi utelukkende til prestasjoner. For å skape balanse er det viktig å styrke selvfølelsen gjennom egenomsorg, grensesetting og positive relasjoner – slik at både selvtillit og selvfølelse utvikles i takt.
Hva er tegn på lav selvtillit?
Tegn på lav selvtillit kan være at du tviler på egne evner, unngår utfordringer eller blir veldig selvkritisk når ting ikke går som planlagt. Du kan føle deg nervøs i nye situasjoner og være redd for å gjøre feil. Lav selvtillit kan også gjøre at du overtenker andres reaksjoner eller feiltolker signaler. Å jobbe med selvtillit handler om å utfordre seg selv gradvis, feire små seire og bygge mestringsfølelse.
Hvordan vet jeg om jeg har dårlig selvfølelse?
Dårlig selvfølelse viser seg ofte ved at du ikke føler deg god nok som du er, selv når du lykkes. Du kan være for streng med deg selv, sammenligne deg mye med andre og fokusere mest på egne svakheter. Lav selvfølelse kan gjøre det vanskelig å akseptere både styrker og svakheter. For å forbedre selvfølelsen kan du øve på selvaksept, jobbe med positive tanker om deg selv og omgi deg med støttende mennesker.
Hvordan kan man få bedre selvtillit og selvfølelse?
For å få bedre selvtillit og selvfølelse må du både styrke troen på egne evner og verdsette deg selv uavhengig av prestasjoner. Praktiske tiltak kan være å sette realistiske mål, trene på å si nei, øve på positivt selvsnakk, og ta vare på egen psykisk helse. Kognitiv samtaleterapi er en metode som kan hjelpe deg med å endre negative tankemønstre, bygge mestringsfølelse og utvikle et sunnere selvbilde.
