Dopamin og hjernens belønningssenter og stoffmisbruk
De fleste mener at rusavhengige mangler viljestyrken til å bryte løs fra avhengigheten, hovedsakelig fordi så mange mennesker drikker alkohol eller bruker stoffer i sosiale sammenheng uten faktisk å bli kronisk avhengige, fordi de velger å ikke bli det.
Allikevel har vitenskap vist at avhengighet handler om mer enn svak viljestyrke. Det har blitt oppdaget at overdrevent bruk av rusmidler kan forandre den kjemiske balansen og nevrotransmittere i hjernen. Det gjelder spesielt de som finnes i hjernens belønningssentrum, og dette resulterer i avhengighet.
Effekten av rusmisbruk på hjernen
Hjernen kontrollerer alle aspekter av menneskers handlinger og reaksjoner. Det er “kraftsenteret” til et individ og derfor passerer all kommunikasjon fra kroppen gjennom hjernen via nevrotransmittere, nevroner og reseptorer.
Rusmisbruk forstyrrer dette sårbare kommunikasjonssystemet og i følge informasjon gitt av National Institute of Drug Abuse (NIDA) kan det forklares som følgende: Når rusmidler blir tatt har de ulike effekter på hjernen og hjernens kommunikasjonssystem. Noen rusmidler øker aktiviteten til nevrotransmittere (f.eks Marijuana); andre øker antallet nevrotransmittere (f.eks Kokain som medfører en abnormal økning i produksjonen av nevrotransmittere).
Alt i alt fører rusmidler til en forstyrrelse i normalfunksjonen til nevroner og måten informasjonen blir bearbeidet på. Dette skjer ved at de stimulerer, hemmer eller forandrer reaksjonene, som resulterer i abnormale responser til hjernen.
Hvordan hjernens belønningssytem fungerer
Alt tilfredstillende aktivitet i hjernen blir bearbeidet på omtrent samme måte. Slike aktiviteter kan være å spise et fantastisk måltid, ha sex, å vinne i lotteri, å shoppe eller ta rusmidler eller stoff som er humørendrende. Disse aktivitetene er grunnen til at dopamin blir frigjort i hjernen, inn i en gruppe celler som er ansvarlige for å tolke tilfredstillende stimuli.
Hjernens belønningssenter er bare en samling av nerveceller i hjernebarken som aktiveres når mennesker bedriver nytelsesaktiviteter. Essensen av belønningssenteret er at det får mennesker til å gjenkjenne aktiviteter de liker, som fører til repetisjon av disse. Derimot blir systemet overaktivert, når personer bruker humørendrende substanser som alkohol eller andre rusmidler.
Hvordan rusmisbruk påvirker belønningssystemet
Det skjer en økning i frigjøringen av dopamin i hjernen når rusmidler blir tatt. Vanligvis kan dette bli alt fra todoblet til tidoblet økning over naturlige nivåer. Frigjøringen skjer raskere enn normalt og varer lenger enn når dopamin blir utløst naturlig. Faktorene som påvirker sannsynligheten for at et stoff blir avhengighetskapende er:
-
Effekten det har på hastigheten i dopaminfrigjøring
-
Mengden dopamin som blir utløst
-
Sjansen for gjentagende effekt på dopamin
Disse faktorene kan bli forklart slik; Når en substans blir injisert eller røyket, når det hjernen raskt og resulterer i en økning i hastighet og mengde dopaminfrigjøring. Dette gir kroppen en intens nytelsesfølelse som hjernen begynner å hige etter så snart følelsen forminskes.
Husk at hjernens belønningsenter eksisterer for å få oss til å gjenta fornøyelige aktiviteter. Belønningssenteret i hjernen krever derfor mer av denne “gode følelsen” slik at personen må overgi seg og gjenta aktivitetene som brakte den plutselige nytelsen. Slik begynner utvikling av skadelig bruk, misbruk og kronisk avhengighet.
Avhengighet og utvikling av toleranse i hjernen
Hjernen arbeider via flere systemer som forsikrer at signalene de sender er i balanse. Du tar for eksempel på deg solbriller om solstrålene er for sterke, og du skrur også ned volumet på mp3-spilleren om det er for høyt. Tilsvarende prøver hjernen når den svarer på de periodiske økningene i nevrotransmittere, å finne balanse.
Hjernen vil derfor enten redusere mengden dopaminreseptorer, eller produsere en redusert mengde dopamin for å opprettholde balanse når høye dopaminnivåer blir frigjort. Resultatet er at det vil skje en progressiv reduksjon i mengden nytelse du opplever fra noen aktiviteter jo mer du gjør dem.
Det naturlige nivået på ting som brukte å utsende nytelsesrespons vil ikke lenger være nok. Brukeren vil derfor begynne å føle et behov for å øke responsen. Derfor blir de enten deprimerte fordi de ikke lenger finner glede i aktivitetene de brukte å nyte, eller de vender seg til rusmidler som vil øke dopaminnivåene og som resultat øke følelsen av nytelse.
Over tid vil mengden rusmidler som behøves for å fremkalle den samme responsen økes fordi hjernen vil fortsette å produsere mindre mengder dopaminreseptorer. Dette er det som skjer når man bygger opp toleranse.
Hvilke andre faktorer kan være grunner til avhengighet?
Forskning viser at avhengighet kan ha genetisk årsak (20-70%) og/eller være forsåket av miljø (40-50%). Det er ulikheter i aktiviteten i menneskers belønningssystemer, der noen er mer aktive enn andre. Dette betyr at noen mennesker har depressive belønningssentre allerede før de begynner å ta humørendrende substanser for å føle seg bedre.
Andre tar rusmidler for å heve belønningsentrene sine og fylle et “hull” eller “tomhet” i dem. For noen andre brukere kan rusavhengigheten deres være grunnet utviklingstrauma, psykiske lidelser, bakgrunn eller foreldres påvirkning (f.eks rusavhengige foreldre).
Det er viktig å forstå at disse faktorene har en effekt på hjernens belønningssenter og at når dette skjer, blir det nesten umulig eller ekstremt vanskelig å bryte løs fra avhengigheten kun ved hjelp av viljestyrke. Det er ofte behov for profesjonell behandling.
