Vi har tidligere skrevet om medavhengighet, hva det innebærer, og hva symptomer på medavhengighet er. Medavhengighet kan oppstå i relasjoner preget av eksempelvis rusproblematikk eller psykiske lidelser. Medavhengighet er ikke mye omtalt og dermed ukjent for mange, men allikevel er det et utbredt problem. Mange er usikre på hvordan håndtere det, andre er ikke en gang klar over at det er mulig å jobbe seg gjennom det. For hva skjer når du forstår at du er medavhengig? Hva er neste steg derifra? Finnes det behandling som kan hjelpe? Vi skal se litt på disse spørsmålene og hva du selv kan gjøre for å starte arbeidet med behandling av medavhengighet.
En person med medavhengighetsproblematikk handler ofte emosjonelt gjennom andre mennesker. Det handler derfor mye om å endre perspektivet på egen verdi. Ved ikke å anerkjenne egen verdi, egne behov og egne ønsker for eget liv, vil det for mange utvikle seg følelser som sinne, angst og konstant bekymring.
1. Anerkjenne at du er viktig, og å øve på å prioritere deg selv
Det første som kan være lurt å gjøre er å sette av tid som skal være din egen tid. Du kan bevisst gå inn for å sette av en time i kalenderen til kvalitetstid med deg selv. Her har du muligheten til å flytte fokuset inn. Det vil si at du fokuserer litt på ditt indre liv, som følelser, tanker, refleksjoner og valg. Medavhengighet gjør nemlig at fokuset ofte er rettet utover mot andre mennesker eller andre hendelser. Når du setter av tid kun for deg selv, så kan du tillate deg å kjenne på hva du selv liker å gjøre. Videre kan du se på hva du selv ønsker for fremtiden og hvordan du selv kan få det bra.
Det er dog viktig her å forstå at alle situasjoner er forskjellige, og for noen blir det urealistisk å starte med å drømme om fremtiden. Da kan du heller fokusere på hva du kan gjøre i dag for å gjøre denne dagen bra for deg selv. Når du har jobbet med å styrke selvfølelsen, så vil det føles lettere og mer naturlig å tenke på hva du drømmer om for fremtiden.
2. Aksept og bevissthet, tørre å se situasjonen for det den er
For å ha muligheten til å jobbe oss gjennom et problem, må vi først anerkjenne at faktisk finnes et problem. Det fine er at det ofte blir en god sirkel som resultat av det. Ved å anerkjenne at du har et medavhengighetsproblem, vil du bli mer bevisst på handlinger som er symptomatisk for dette, og øke opplevelsen av egenverdi og mulighet for vekst. Ved å klare å se egne mønstre og å ta seg selv i det når handlingen eller adferden skjer, så har du nå fått en gylden mulighet: Du kan her se på adferden din og reflektere over hva som skjedde. Videre kan du prøve å forstå at det var en del av mønsteret du ønsker å bryte. Ta så et bevisst valg på å prøve å gjøre det annerledes fremover.
Her er det viktig å nevne at selv om du klarer kjapt å både akseptere og å se egne destruktive mønstre, så er det ikke nødvendigvis like lett å endre dem. Det er derfor viktig å være tålmodig med deg selv, tilgi egne feiltrinn for så å fortsette. Å ikke gi seg når man gjør en feil er et viktig steg, selv om det kan være en stor utfordring for mange. Men ved å være bevisst på mønstrene dine, bevisst på din individuelle reise, og dermed bevisst på at det vil gå litt opp og ned, vil du bli mer rustet til å takle det.
3. Adferdsendring
Punkt 1 og 2 innebærer mye indre arbeid. Du jobber med å tillate deg selv å bli kjent med dine egne ønsker å behov. Du tillater deg selv å sette av egentid. I tillegg starter du å lytte mer til deg selv, og ikke bare lytte og observere hva som skjer utenfor. Du anerkjenner problemet, jobber med å være bevisst på handlingsmønstre og å ha tålmodighet med deg selv. Utfordringer kommer allikevel når alle tanker og refleksjoner skal settes ut i praksis.
Vi mennesker er vanedyr, og å endre adferd i samme miljø som den gamle adferden oppstod, er utfordrende. Det kan derfor være lurt å få hjelp til dette punktet. Ofte trenger vi et objektivt syn på egne handlinger. Slik får vi mulighet til å gi slipp på tanker eller handlinger vi ikke er klar over er der.
Det er her det ofte kan bli utfordrende for mennesker med medavhengighetsproblematikk. Å spørre om hjelp kan være en utfordring i seg selv. Mye av kjernen i medavhengiget er nemlig å hjelpe andre og dermed føle seg verdsatt og verdifull. Videre er det vanlig å basere sin verdi ut ifra hvor mye andre trenger hjelpen som bli gitt. Det kan derfor være lurt å starte med punkt 1 og 2, og å jobbe med å akseptere tanken på at hjelp er både lurt og, i mange tilfeller, nødvendig.
Viktigheten av å be om hjelp
Avhengighet og psykiske lidelser påvirker mange rundt en, også i tilfeller hvor den avhengige begynner å bli bedre. Det er nemlig ikke slik at medavhengige blir kvitt sine lidelser parallelt med den med psykiske lidelser eller avhengighet. At den avhengige blir bedre, innebærer ofte at dynamikken hjemme eller i relasjonen endres. Den medavhengige kan føle seg oversett eller mislykket fordi det er ikke behov for samme type hjelp.
Noen kan føle at de mister kontrollen. For mange er dette en vond opplevelse når de ser fremgang hos den de er glad i, men kjenner på ubehag eller indre smerte selv på grunn av det. Dette er naturlig, men understreker viktigheten av hjelp for medavhengige også.
I familier og andre relasjoner som er viktige i livet vårt, handler det om å skape et miljø rundt oss som er sunt, velfungerende og som støtter vår personlige vekst. Jo tryggere du står i deg selv, og jo bedre kjent du blir med deg selv, desto mer vil du bidra til å etablere et godt miljø for de rundt deg. Det betyr at om det oppstår utfordringer, kan du komme deg gjennom dem ved at du jobber med deg selv.
Noen har dog problemer som er varige og mer utfordrende å bearbeide. Det er allikevel mulig å få det bedre og å få positiv progresjon over tid. Men du må være villig til å jobbe for det. Og du bør jobbe med å bli komfortabel med å få hjelp underveis. Husk: Veien ut av medavhengighet er en reise, og reisen du gjør er selve målet. Ved å starte og å ikke gi deg, selv om du snubler på veien, har du allerede vunnet.
