Hvilke typer spiseforstyrrelser har vi?

Hvilke typer spiseforstyrrelser har vi? Kanskje stiller du deg akkurat dette spørsmålet fordi du strever med forholdet til mat, kropp og selvfølelse.

Når du står midt i det, kan forvirring, ensomhet og skam være overveldende. Kanskje føler du deg fanget i et mønster du ikke helt forstår – med et behov for kontroll eller en selvfølelse som svinger. Da kan det være en trøst å vite at du ikke er alene, og at det finnes hjelp.

Å lære hvilke spiseforstyrrelser typer som finnes – og hva disse lidelsene egentlig innebærer – er ofte et viktig første skritt mot støtte og lindring, enten for deg selv eller noen du er glad i.

Hva er spiseforstyrrelse?

Spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse hvor tanker, følelser og atferd knyttet til mat, kropp og vekt får en overdrevet plass i livet. Det kan føre til helseskadelige mønstre, tap av livskvalitet og isolasjon. Lidelsen kan være vanskelig å oppdage fordi den ofte skjules godt.

Statistikk

Det er flere kvinner enn menn som blir rammet av anoreksi og bulimi, mens ved overspising er det ikke like tydelige kjønnsforskjeller. Lidelsene utvikles ofte i ungdomsårene, men kan også oppstå i voksen alder. Ifølge Folkehelseinstituttet er forekomsten blant norske kvinner mellom 15 og 44 år rundt 0,3 % for anoreksi, 2 % for bulimi og 2 % for overspisingslidelse – noe som tilsvarer om lag 50 000 kvinner til enhver tid.

Samtidig pekes det på at mørketallene er store, og oppmerksomheten rundt disse utfordringene hos menn er økende.

Hvilke typer spiseforstyrrelser har vi?

Under finner du en oversikt over ulike spiseforstyrrelse typer – og hva som kjennetegner dem.

Anoreksi (anorexia nervosa)

Personen begrenser matinntaket sterkt og utvikler et forvrengt kroppsbilde. Man kan føle seg «for stor» uansett hvor tynn man er. Mange opplever intens frykt for å gå opp i vekt. Dette er en av lidelsene med høyest dødelighet i psykisk helsevern.

Bulimi (bulimia nervosa)

Kjennetegnes av episoder med overspising etterfulgt av oppkast, bruk av avføringsmidler eller overdreven trening. Skyld og skam er ofte en stor del av mønsteret.

Overspisingslidelse

Overspising uten påfølgende kompenserende atferd. Mat brukes for å dempe stress, uro eller vanskelige følelser. Lidelsen fører ofte til overvekt og lav selvfølelse, og mange prøver ulike dietter for å kompensere.

Uspesifiserte spiseforstyrrelser

Mange opplever symptomer som ikke passer helt inn i en spesifikk kategori, men som likevel er alvorlige. Eksempler kan være restriktivt spisemønster uten å være undervektig, eller overspising med lav frekvens.

Ortoreksi og megareksi

Ikke offisielle diagnoser, men anerkjente mønstre:

• Ortoreksi: Overdreven opptatthet av sunn mat og livsstil, ofte til det punktet hvor det går på bekostning av sosialt liv og helse.
• Megareksi: Overopptatthet av å bygge muskler og aldri føle seg «stor nok». Ofte knyttet til kroppspress og dårlig selvbilde.

Hva er årsaken til spiseforstyrrelser?

Det finnes ikke én enkel årsak. Ofte er det en kombinasjon av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Noen vanlige utløsende faktorer:

• Perfeksjonisme og høyt press
• Kontrollbehov i vanskelige livssituasjoner
• Tidligere traumer eller overgrep
• Negative kroppserfaringer eller mobbing

For mange er maten et verktøy for å håndtere indre uro. Det kan gi en følelse av kontroll, trygghet eller lindring – men har også en høy pris på sikt. Dårlig selvtillit og selvfølelse spiller ofte en stor rolle. Når du føler at du ikke er bra nok, kan kontroll over mat og kropp bli en måte å mestre følelsene på. Mange bruker strenge rutiner, slanking eller overspising for å døyve en indre uro eller følelse av utilstrekkelighet. Hvis du kjenner deg igjen i dette, kan det også være nyttig å lese om hvordan du kan styrke selvtillit og selvfølelse i fem steg.

Når bør du søke hjelp?

Det er lett å tenke at man «ikke er syk nok». Men utfordringer med mat og kropp utvikler seg ofte gradvis. Jo tidligere man søker hjelp, jo lettere er det å snu mønstrene. Tegn på at det kan være på tide å ta kontakt:

• Du tenker mye på mat, kropp og vekt
• Du endrer spisevaner drastisk
• Du føler skyld eller skam etter måltider
• Du isolerer deg sosialt
• Du mister eller øker mye i vekt

Å be om hjelp er ikke et tegn på svakhet – tvert imot. Det er et uttrykk for at du ønsker å ta vare på deg selv.

Spiseforstyrrelser behandling​: Hvordan kan du få hjelp?

Behandling av spiseforstyrrelser innebærer ofte en kombinasjon av samtaleterapi, ernæringsveiledning og medisinsk oppfølging. En trygg relasjon til en terapeut eller behandler kan være avgjørende for å skape endring over tid.

Dersom du opplever at tankene rundt mat og kropp tar for stor plass, kan det være nyttig å ta en uforpliktende samtale. Det finnes gode tilbud både gjennom fastlege, spesialisthelsetjeneste og private aktører.

Trenger du noen å snakke med? Når du er klar, er vi her.

Ofte stilte spørsmål