Mange mener vi lever i et ensomt samfunn. Sosiale medier florerer av bilder og filmer der vi har det bra og er ute på vift. Men mange undersøkelser viser at vi føler oss mer ensomme enn noen gang.
Omsorgssvikt og negative opplevelser i barndommen kan føre til økt risiko for ensomhet og psykiske problemer senere i livet. Jo flere belastninger i tidliglivet, desto flere og mer alvorlige helseplager kan utvikles.
Kanskje kan svaret på den sosiale ensomheten kommer frem når vi ser nærmere på barndomstraumer og symptomer på dette? Det kan være nytt for noen at traumer påvirker . Men det er faktisk slik.
Langvarig stress i barndommen kan ha negative konsekvenser for utviklingen, og slike effekter varer ofte over tid. Kompleks PTSD er ofte et resultat av langvarige og gjentatte traumer, noe som kan forverre de langsiktige konsekvensene. Personer med kompleks PTSD opplever ofte endringer i selvbildet, med en følelse av verdiløshet eller hjelpeløshet. Vansker med å regulere følelser er et sentralt symptom ved kompleks PTSD.
Men at psykisk traume som stammer fra våre første leveår kan vise en sammenheng mellom traumer og psykiske lidelser, er det ikke alle som vet om. Dette kan det være nyttig å sette seg mer inn i, for å forstå egne opplevelser.
I denne artikkelen skal vi se på ulike versjoner av psykisk traume og symptomer på dette. Vi skal også bli bedre kjent med sammenhengen mellom traumer og dissosiasjon.
Hva er psykisk traume og symptomer som følger med det?
Mennesker opplever og tolker verden rundt oss ulikt. Livet består av oppturer og nedturer. Man kan si at hendelser som gir psykiske plager etter at hendelsen har funnet sted kan kalles for et psykisk traume.
Hva som defineres som et psykisk traume for et enkelt individ varierer. Traume er et vidt begrep som er vanskelig å sette en enkel definisjon på. Men vi kan si at alle traumer oppleves som overveldende, og gjør personen som går igjennom det hjelpeløs.
Personen som opplever traumet, blir skadet eller føler på et overgrep som setter ham eller henne i fare. Overgrepet kan være psykisk eller fysisk, eller en kombinasjon av disse to. Mobbing og psykisk utpressing i skole og jobb kan for eksempel oppleves av mange som et psykisk traume.
Symptomer på traume kan være:
- Fornektelse
- Sinne og irritasjon
- Angstlidelser
- Forvirring
- Konsentrasjonsvansker
- Mareritt og gjenopplevelser
- Muskelspenninger
Traumer gir ofte kroppslige reaksjoner, og kroppen kan bære preg av tidligere belastninger gjennom ulike symptomer og plager.
Traumer kan også gjøre det vanskelig å forstå og regulere følelsene, noe som påvirker både den emosjonelle og kroppslige opplevelsen.
Utvikling og tidlige erfaringer hos barn og unge
Barns utvikling formes i stor grad av de tidlige erfaringene man gjør seg i livet. Når barn utsettes for traumatiserende hendelser – som seksuelle overgrep eller vold – kan dette få alvorlige konsekvenser for både psykisk og fysisk helse. Barns hjerne er i stadig utvikling, og traumer kan påvirke denne utviklingen negativt. Mange barn og unge i Norge utsettes for traumatiske hendelser i løpet av oppveksten, noe som understreker behovet for tidlig intervensjon.
Hos barn som har opplevd traumer, ser man ofte at det blir vanskelig å stole på andre og å føle seg trygg i hverdagen. Dette påvirker barnets utvikling på flere måter – blant annet ved at de får problemer med å uttrykke følelser, oppleve glede eller knytte seg til andre. Traumatiserende hendelser setter dype spor, og uten riktig støtte kan barnet slite med psykiske plager gjennom hele livet. I tillegg kan barn med traumer utvikle ulike somatiske plager som hodepine eller magevondt.
Det gode er at voksne rundt barnet kan gjøre en forskjell ved å være oppmerksomme på tegn til at noe er galt, og gi barnet den tryggheten og støtten det trenger. Tidlig behandling og omsorg kan være avgjørende for å hjelpe barnet å bearbeide traumatiske hendelser og utvikle seg på en sunn måte. Tidlig intervensjon kan forhindre skjevutvikling hos barn etter traumatiske hendelser. Barn som får hjelp til å bearbeide traumer opplever ofte raskere bedring av sine plager. Å skape et trygt miljø der barnet føler seg sett og forstått – det er en viktig del av forebyggingen av alvorlige psykiske problemer senere i livet.
Sammenheng mellom traumer og dissosiasjon
Et uttrykk du kan støte på når du leser om traumer og dets påvirkning på mennesket, er dissosiasjon. Dissosiativ lidelse kan beskrives som svekket evne til å knytte seg til seg selv og andre. Dissosiativ lidelse kan komme til uttrykk på mange ulike måter:
- Ingen kontroll over kroppsbevegelser
- Lite kontakt med minner
- Få minner om fortiden
- Lav forståelse av egen identitet
Dissosiasjon forekommer ofte ved traumer hos barn og unge, og kan ha langvarige konsekvenser for deres psykiske helse.
Dissosiasjon betyr å koble fra. Der hvor friske mennesker knytter følelser sammen med minner, vil en med dissosiativ lidelse koble følelser og minner fra hverandre. Dissosiasjon er en forsvarsmekanisme som individer benytter for å beskytte seg selv fra traumer og psykiske påkjenninger. Judith Herman foreslo diagnosen kompleks PTSD i 1992 basert på sitt arbeid med traumatiserte individer.
Mange mener at barndomstraumer fører til en frakopling til egne følelser. Når en person blir utsatt for psykiske eller fysiske overgrep i barndommen, kaller vi dette et traume. Barndommen blir som et fengsel for et barn som ikke har det bra.
Dette kan være situasjoner der barnet blir truet til taushet og føler seg ensom. Barnet har ingen mulighet til å bestemme over eget liv. Alle barn er avhengig av de voksne som befinner seg rundt dem.
Hvis et barn ikke har det bra i sin hjemmesituasjon, kan disassosiasjon være en måte å rømme fra situasjonen på. Her slutter barnet å forholde seg til situasjonen og det som skjer rundt ham eller henne.
Det finnes lite beskrivelser i fagmiljøet rundt barn som beskriver dissosiative symptomer hos barn. Det betyr at mange barn ikke blir sett på dette området. Det kan føre til at man dissosierer i voksen alder fordi slik oppførsel og tankegang er kjent fra barndommen. Trygge møter med andre mennesker er avgjørende for å hjelpe personer med dissosiative symptomer, da slike møter kan bidra til å skape tillit, forståelse og empati.
Påvirker alle traumer hjernen vår?
Ja, det kan man si. Traumer blir opplevelser vi tar med oss, og som påvirker hvordan vi reagerer på verden rundt oss. Barndomstraumer kan føre til konsekvenser som varer livet ut. Dette kan videre føre til usunne relasjoner og ensomhet.
Selvfølgelig vil ikke alle traumer påvirke oss like mye. Det er mange faktorer som kan være med å bestemme hvordan traumet påvirker hjernen vår og setter sine spor.
Det vil for eksempel ha mye å si om traumet var et engangstilfelle eller om dette var noe som skjedde gjentagende ganger. Langvarige traumer vil oftest ha større påvirkning på hjernen enn engangstilfeller.
Like traumer vil påvirke ulike personer på utallige måter. Vi er alle forskjellige individer som opplever verden rundt oss på vår måte. Hvordan vi påvirkes av traumer, enten de er opplevd i barndommen eller voksen alder, avhenger av personlighet og tidligere erfaringer.
Langvarige og hyppige traumer i barndommen vil ha en negativ effekt på alle individer som går igjennom dette. Dette kan etterlate seg følelsesmessige sår videre i livet.
Store barndomstraumer gir kompleks ptsd symptomer i voksenlivet
Et symptom som ofte går igjen etter opplevde barndomstraumer er vansker med tilknytning til andre mennesker. Tilknytningsvansker, eller rasjonelle traumer, kan gjøre at personer isolerer seg heller enn å prøve å bygge relasjoner.
Isolasjon fører til en vond og overveldende følelse: ensomhet. Her er det viktig å påpeke at ensomhet er annerledes enn å være alene. Det å være alene er en tilstand. En følelse av ensomhet kan oppstå selv om du befinner deg sammen med andre.
I denne sammenhengen er det viktig å poengtere at det er ikke lett å måle ensomhet i befolkningen. Noen har påstått at man for eksempel kan føle seg mindre ensom når man blir intervjuet av en person, enn når man fyller ut et spørreskjema alene.
Med dette i tankene kan det være vanskelig å vite hvem som påvirkes av barndomstraumer på hvilke måter. Men det er lurt å tenke igjennom egen barndom og se om det kan være noen vonde opplevelser som burde komme frem i lyset.
Sosial støtte
For barn som har opplevd traumer handler det om så mye mer enn bare det som skjedde. Man trenger noen rundt seg – familie, venner, trygge voksne som faktisk ser deg. Disse nære relasjonene blir som et trygt havn, et sted hvor barnet kan kjenne at det hører til og er verdt å bry seg om. Når tilliten til verden er blitt rystet, kan det å ha noen å stole på bli det som redder deg. Interpersonlige relasjonsproblemer, som vansker med tillit til andre, er vanlig blant de med kompleks PTSD.
Det er ikke alltid lett for barn å finne ordene for det de har opplevd. Men når de endelig får muligheten til å uttrykke det som bor inni dem – og når voksne faktisk lytter og tar dem på alvor – skjer det noe viktig. Man føler seg mindre alene, mer forstått. Det å snakke åpent om det vonde kan være skummelt, men det hjelper. Samtidig lærer barnet seg strategier, verktøy for å håndtere de vanskelige følelsene som kommer og går.
Det gode er at støtte fra andre mennesker faktisk kan gjøre all forskjell. Forskjellen mellom å bli værende fast i de vonde minnene – eller å klare å gå videre. Med trygge voksne rundt seg, behandling og oppfølging som holder, kan barnet gradvis finne tilbake til en følelse av kontroll. Kroppsorienterte terapier kan bidra til å regulere nervesystemet og frigjøre fysisk spenning. Man kan lære seg å leve med det man har opplevd, og bygge opp et liv som er både positivt og trygt. Det finnes håp, selv etter det verste. Modum Bad er et spesialsenter for psykisk helse som tilbyr behandling for traumer.
Få hjelp med dine traumer og psykiske lidelser
Barndomstraumer kan være en grunnleggende faktor for vanskeligheter i voksenlivet. Men hvor vanskelig det er, kan være trøblete å oppdage selv. For måten du selv lever på, er din normal.
Behandlingen av traumer fra barndommen innebærer ofte terapeutiske tilnærminger som kan hjelpe med å bearbeide vanskelige opplevelser. Traumafokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) er en behandlingsmetode som viser til gode resultater for barn med traumer. Oslo universitetssykehus driver forskning på og tilbyr behandling for voksne med alvorlige barndomstraumer.
Derfor kan det være en god idé å oppsøke hjelp for å finne ut om du går og har det vanskelig med noe du kan få hjelp med. Terapeuter og behandlingssteder kan alltid gi deg en trygg havn å komme til. Å oppsøke hjelp, enten du føler at du har problemer eller ikke, kan være første steg mot en bedre hverdag.
Start hos oss med en GRATIS “Bli kjent” samtale
Vanlige spørsmål og svar om psykisk traume og barndom
Hva er et psykisk traume, og hvordan oppstår det?
Et psykisk traume oppstår når en person opplever en hendelse som er så overveldende at det blir vanskelig å håndtere følelsene knyttet til den. Det kan være ulykker, vold, overgrep, mobbing eller plutselig tap. Hjernen og kroppen reagerer med stress, frykt og hjelpeløshet, og mange får vedvarende symptomer som angst, søvnvansker, mareritt eller følelsesmessig nummenhet. Et psykisk traume handler ikke bare om hva som skjedde – men hvordan opplevelsen påvirket deg på innsiden.
Hva er forskjellen mellom psykisk traume og barndomstraume?
Et barndomstraume er en type psykisk traume som oppstår tidlig i livet – ofte som følge av omsorgssvikt, vold, mobbing eller andre belastninger. Fordi barn er under utvikling, kan slike opplevelser få dypere konsekvenser for hjernen og følelseslivet. Mens et psykisk traume i voksen alder kan behandles med terapi og støtte, vil barndomstraumer ofte kreve lengre tid å bearbeide fordi de påvirker både selvbilde, relasjoner og trygghetsfølelse.
Hvilke symptomer er vanlige ved psykisk traume?
Vanlige symptomer på psykisk traume inkluderer angst, mareritt, søvnvansker, konsentrasjonsproblemer, kroppslige spenninger, sinne, og vansker med å stole på andre. Mange opplever også flashbacks eller følelsen av å “koble ut” fra virkeligheten – en form for dissosiasjon som beskytter mot smertefulle minner. Symptomer kan komme umiddelbart eller mange år etter at traumet skjedde, særlig hvis det stammer fra barndommen.
Hvordan påvirker barndomstraumer hjernen og utviklingen?
Barndomstraumer påvirker hjernens utvikling, særlig de områdene som styrer følelser, trygghet og relasjoner. Langvarig stress i oppveksten kan føre til at nervesystemet forblir i alarmberedskap, noe som igjen påvirker søvn, læring og evnen til å stole på andre. Barn som lever med vedvarende psykisk press kan få problemer med følelsesregulering, og i voksen alder kan dette utvikle seg til kompleks PTSD eller andre psykiske lidelser.
Hvordan kan man få hjelp for psykiske traumer og barndomstraumer?
Behandling av psykisk traume og barndomstraume skjer ofte gjennom terapi, der man får hjelp til å bearbeide minnene og regulere nervesystemet. Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT), EMDR og kroppsorientert terapi er vanlige metoder. Det viktigste er å søke hjelp tidlig – fra en psykolog eller terapeut som har erfaring med traumer. Et trygt møte med en profesjonell kan være første steg mot å forstå seg selv, slippe skyld og bygge et mer stabilt og meningsfullt liv.
