Ole, Petter, Morten, Ali og Kasper sitter på et vors. De er 20 år, gode venner og gleder seg til kveldens moro. Alle ler, musikken er høy og stemningen er god. Småfrekke kommentarer flyr på kryss og tvers over bordet.
Petter sier med et skjevt smil til Ali ‘kjeft du a, du kommer ikke herfra en gang!’ etter at Ali har kommentert på Petters evne til å sjekke opp damer. Ali er født i Fredrikstad og bor nå i Trondheim. Akkurat som de andre gutta.
Ingen sier noe til Petter eller Ali, men ler og tuller videre. Ali reagerer innvendig på kommentaren, men tør ikke å si noe høyt i frykt for å ikke lenger ‘være med’.
Slike situasjoner oppstår hver eneste dag i alle deler av vårt samfunn. Men hva er antirasisme og hvordan kan tiltak mot rasisme være alles ansvar?
Vi ser på hjelp mot rasisme og på hvordan det å håndtere rasisme er et aktivt valg hver enkelt person må gjøre hver dag. Vi har et moralsk ansvar for å skape et inkluderende samfunn der en definisjon på antirasisme er en del av vårt felles verdigrunnlag.
Definisjon på antirasisme
Antirasisme som begrep kan forstås ut fra sin motpol rasisme. Det å uttrykke fiendtlighet eller hat mot en person basert på etnisitet, hudfarge, religion eller andre kvaliteter som kan kategorisere mennesker.
Personer i disse gruppene blir forknippet med negative kvaliteter på grunnlag av kategorien de settes i. Diskriminering og forskjellsbehandling gjøres på bakgrunn av denne kategoriseringen.
Det er et bredt spekter når det kommer til opplevelse og utførelse av diskriminering og rasisme. Det kan omfatte alt fra små kommentarer til ekstreme voldshandlinger.
Hos ordboka.no defineres antirasisme som ‘en virksomhet eller ideologi som retter seg mot rasisme’. ‘Anti’ betyr rett å slett og være kritisk eller å være negativ til noe. Antirasisme er da å være kritisk og negativ til rasisme.
Bestill time for individuell samtale
Enkelthandlinger kan endre vår håndtering av rasisme
Det er usikkert om det er mulig å slette rasisme og fremmedfrykt helt fra vårt vokabular og tankesett. Tanker om at andre grupperinger og mennesker er skumle og bærer med seg noe en selv ikke vil ha, går gjerne i arv. Rasisme blir uttalt som ‘sannhet’ for den som tror på det.
Men rasisme og diskriminering kan endres med bevisstgjøring og åpne samtaler. Floyd-saken i USA i 2020 gjorde mange skoler og arbeidsgivere bevisst på egen underliggende rasisme.
Saken gjaldt den 46 år gamle afroamerikaneren George Floyd som ble drept av politiet på åpen gate. George Floyd ble lagt i håndjern og med fjeset presset ned i asfalten. En politibetjent ved navn Derek Chauvin presset på halsen til Floyd i nærmere ti minutter. Videoopptak fra stedet viser Floyd flere ganger si ‘jeg kan ikke puste’ under pågripelsen. Dette førte til den arrestertes død.
Det var også tre andre politibetjenter til stede. To av dem var med på å holde Floyd nede. Den tredje stod passivt å så på. Alle fire politibetjentene ble siktet for drap eller medvirkning til drap. Chauvin ble dømt til over 20 års fengsel i etterspillet av hendelsen.
I dagene og månedene etter hendelsen oppstod det demonstrasjoner og opptøyer i en rekke byer i USA. Målet var å få satt søkelys på den diskriminerende politivolden. I Norge var det demonstrasjoner i Oslo, Tromsø, Kristiansand, Trondheim og Bergen.
Selv om det ikke har blitt rapportert om direkte politivold med døden som følge i Norge, er det likevel mange som opplever systematisk politietterfølgelse på bakgrunn av etnisitet og religion. Floyd-saken har satt rasisme og diskriminering på agendaen over hele verden, også i Norge.
Viktige tiltak mot rasisme
Ved å sette fokus på at det å ikke handle også er en del av problemet, kan kampen mot rasisme i Norge styrkes. Holdninger og tankemønstre må hele tiden saumfares for å sikre at rasismebudskap ikke siver igjennom av gammel vane.
Amnesty International er en av de store organisasjonene som jobber mot diskriminering og strukturell rasisme. Målet er å beskytte menneskers rettigheter. Det å ikke bli utsatt for rasistiske holdninger og diskriminering er regnet som en menneskerett!
Men hva kan du gjøre i din hverdag for å ikke være en del av rasismeproblemet? Målet er å være en del av den antirasistiske siden av samfunnet.
I hverdagen kan du blant annet:
- Tørre å heve stemmen hvis du ser noe du mener er urett
- Være med å spre nyttig informasjon
- Bevisstgjøre egne holdninger og tankemønstre
- Være bevisst inkluderende for alle i alle situasjoner
Hverdagsrasisme, eller subtil rasisme, må belyses av hver enkelt for at det skal kunne bekjempes. Det å le av en smårasistisk spøk, eller ikke si ifra at slike typer uttalelser ikke er greit, er faktisk å være en del av rasismeproblemet. Antirasisme er nulltoleranse for rasisme i alle situasjoner.
Arbeid for antirasisme i Norge begynner med deg
Det er lett å tenke at det å håndtere rasisme i Norge er enkelt. Mange etnisk norske tror kanskje at vi er et åpent og inkluderende samfunn. At det ikke er nødvendig med tiltak mot rasisme.
Holdninger som at innvandrere er en trussel mot norske verdier og at det ikke er greit å gifte seg med en muslim er diskriminerende. ‘Oss’ mot ‘dem’ er den farligste tankemåten som skaper splittelse og splid i vårt samfunn i dag.
Hvis du har opplevd subtil hverdagsrasisme eller vil ha hjelp til å bekjempe egne demoner, kan det være lurt å ha noen å snakke med. Terapivakten tilbyr kurs og terapi som kan hjelpe til bevisstgjøring av både strukturelle og egne holdninger.
Alle burde strebe etter å bli en antirasist, og dermed være med på å kjempe for et rettferdig og diskrimineringsfritt samfunn! Da ville situasjoner som den Ali opplevde i innledningen bli noe vi alle har verktøy for å stoppe.
