Hopp til tema i artikkelen :
ToggleVi har tidligere presentert ACE-studien, og forklart hvordan jo mer eksponert et barn er for traumatiske opplevelser, desto større risiko er det for å få psykiske utfordringer i voksen alder. Men hva betyr egentlig en slik studie for deg og meg?
Traumer kommer i mange former og er et fellesbegrep på ulike hendelser. For å sette det i system, finnes det en test som har delt barndomstraumer inn i ulike kategorier. I testen blir du spurt om du har opplevd ulike ting som barn, eksempelvis vold, misbruk eller neglekt. Testen anbefaler videre at hvis du har svart ja på fire eller flere, så kan det være lurt å snakke med en terapeut. Vi skal i denne artikkelen forklare hvorfor. Du finner lenke til testen lenger ned i artikkelen.
Traumer fra barndommen – hva er traumer?
Adverse Childehood Experience (ACE) er ulike opplevelser som skaper traumer hos barnet. Som barn har vi behov for trygghet, men har også behov for å utforske verden. Det er en balanse som krever et stabilt og trygt oppvekstmiljø, og foreldre som klarer å finne en balanse på å være en trygg havn, men også støtte nysgjerrighet og læring.
Det er mange ulike opplevelser som inngår i beskrivelsen «adverse childhood experience» (Du kan lese dem her). Akershus Universitetssykehus rapporterer at hvis du har opplevd ett av punktene (1 ACE) så er det 87% risiko for at du har opplevd en annen kategori også, og 50% sjans for at du har opplevd tre eller mer. Det betyr at hvis et barn opplever en ACE (en traumatisk hendelse) så kommer den sjeldent alene, og barnet vil med stor sannsynlighet møte på flere ACE.
Traumer er noe vi påføres utenfra, og kan få både kroppslige og mentale følger. Det betyr at traumer ofte er noe vi ikke har kontroll over selv. Som barn er vi spesielt sårbare for dette, fordi vi enda er i en utviklingsfase. Hva som skjer med oss blir en sannhet for oss. Vi tenker at verden er slik vi lærer at den er som barn, spesielt når det kommer til om den er trygg eller farlig. Når det da oppleves noe traumatisk (en ACE), så kan dette være med å forme oss inn mot voksenlivet. Det betyr at barndomstraumer er noe vi bærer med oss gjennom hele livet. De påvirker gjerne vårt perspektiv på livet, våre reaksjonsmønster, følelsesregulering, selvfølelse og selvtillit.
Test deg selv: Adverse childhood experience
Finn ledig time hos Terapivakten
Hvorfor behandle barndomstraumer?
Betty Van Roy, Barne -og Ungdomspsykiater ved akershus universitetssykehus, har beskrevet hvordan barn tilpasser seg i utrygge oppvekstmiljø. Når barn opplever former for omsorgssvikt eller vold, kan de respondere med overdreven tilpasning. Det betyr at de responderer med å bli stille eller «usynlige», eller de blir konstant på vakt. De kan videre påta seg omsorgsroller, være ukritiske mot ukjente personer, eller bli aggressive og utagere.
På lang sikt kan omsorgssvikten og tilpasningen barnet gjør, ha negativ effekt på barnets utvikling. Det kan føre til:
- Angst og uro
- Depresjon
- Selvskading
- Spiseforstyrrelser
- Rus
- PTSD
- Kroppslige symptomer (smerter i mage etc)
- Selvmordstanker
ACE-studien forteller oss derfor at oppvekst og hendelser i barndommen har en betydning på hvordan vi trer inn i voksenlivet. A-hus avslutter sin artikkel med at «tiden leger ikke alle sår», og det er en god beskrivelse av effekten av ACE. Barndomstraumer former oss, og kan påvirke i negativ retning over tid fremfor å leges. Behandling kan derfor være avgjørende for å klare å bryte ut av den negative effekten barndomstraumene har på hverdagen i dag.
ACE-Studien: Hva den forteller oss oppsummert
Budskapet ACE-studien gir, er kort sagt at barndomstraumer skal bli tatt på alvor. Om du bærer med deg vonde opplevelser, kan det ofte lønne seg å søke hjelp. Hendelsene du bærer med deg kan påvirke deg mer enn du ofte tenker over. Det er heller ikke en selvfølge at du skal bearbeide traumene på egenhånd.
Fordi det er en sammenheng mellom antall ACE og antall negative hendelser i voksen alder, anbefaler vi at du tar testen. Ved fire eller flere JA-svar anbefaler vi at du søker hjelp eller snakker med noen. Målet er at du skal få det bedre og at du skal få hjelp til å bearbeide det som er vanskelig. Videre er målet at du skal få viktige verktøy som du ikke fikk når du var barn. I tillegg til at du skal ha en støtte i ryggen fra en dyktig fagperson mens du starter reisen mot en endring.