Antidepressiva er en betegnelse som brukes om ulike typer medisiner mot depresjoner. Det kalles noen ganger for depresjonsmedisin, men disse typene legemidler blir også brukt i behandling mot for eksempel tvangstanker- og handlinger, eller angst.
Norske retningslinjer for antidepressiv behandling har ikke vært oppdatert siden 2009.
Det finnes flere typer antidepressiva, alle med ulik virkning. Virkningen fra antidepressiva vil også variere fra person til person, og langvarig bruk av denne typen medisiner kan for noen gi svært ubehagelig bivirkninger. Det finnes ingen typer antidepressiva som er uten bivirkninger, men ikke alle merker like mye til de. De fleste pasienter behandles med de samme typene midler, men det er behov for individuell tilpasning. Det finnes ulike midler og preparater innen antidepressiva, og disse har både generelle og spesifikke egenskaper. Store medisinske leksikon er en autoritativ kilde for informasjon om antidepressiva. Generelt stimulerer preparatene funksjonen til monoaminer i hjernen, og de er sett i behandlingssammenheng som sentrale verktøy mot depresjoner.
I Norge er antidepressiva en nokså vanlig medisin mot depresjon, samtidig som det er svært omstridt. Forskerne er uenige om det virkelig har den virkningen man ønsker. Data fra forskningsstudier og statistikk viser at bruken av antidepressiva har økt betydelig de siste årene. Likevel brukte hele 6,3% av befolkningen en eller annen form for dette i 2016.
Men er det egentlig så lurt og har det den virkningen man ønsker? Her kan du lese mer om hvordan antidepressiva fungerer og hvordan det kan påvirke deg og din kropp.
Innføring i behandling av psykiatriske tilstander
Maria sitter i legen sitt kontor og kjenner på en blanding av håp og redsel. Hun har slitt med depresjon i månedsvis, og tankene hennes virker som en mørk sky som ikke vil slippe taket. Legen forklarer at antidepressive legemidler kan være veien videre – ikke bare for depresjonen hennes, men også for angsten som følger henne som en skygge hver dag.
Antidepressive legemidler spiller en sentral rolle i behandlingen av ulike psykiatriske tilstander, ikke bare depresjon, men også andre lidelser som angst og tvangslidelser. Vi ser at blant de mest brukte medikamentene finner vi selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), som har blitt førstevalget for mange pasienter som Maria.
Disse legemidlene virker ved å øke mengden serotonin i hjernen – det signalstoffet som er så viktig for humør og følelsesliv. SSRI hemmer reopptak av serotonin ved serotonerge synapser, noe som bidrar til å øke tilgjengeligheten av dette signalstoffet. For Maria blir forklaringen som et lite lysglimt i mørket. Når serotonin-nivåene øker, kan det bidra til å lindre disse tunge symptomene som har tatt over livet hennes.
Måneder senere sitter Maria igjen hos legen. SSRI-behandlingen har hjulpet, men ikke nok. Hun kjenner fortsatt på en tyngde som ikke vil slippe helt taket. I tillegg til SSRI finnes det også andre typer antidepressiver, som selektive noradrenalin- og serotoninreopptakshemmere (SNRI). Disse legemidlene påvirker både serotonin og noradrenalin, og kan være et alternativ dersom SSRI ikke gir ønsket effekt.
Trisykliske antidepressiver (TCA) er en annen gruppe som hemmer reopptak av både serotonin og noradrenalin, og kan vurderes i spesifikke tilfeller.
Maria tenker på hvor komplisert dette egentlig er – at det ikke finnes en oppskrift som passer alle. Valg av behandling avhenger av en rekke faktorer, som hvilke symptomer pasienten har, tidligere erfaringer med legemidler, og eventuelle andre helseutfordringer. Legen vil derfor alltid gjøre en grundig vurdering før det bestemmes hvilket antidepressivum som skal brukes i behandlingen.
For Maria betyr dette håp – håpet om at det finnes en vei som passer nettopp henne. Det er viktig å huske at det finnes flere ulike legemidler innenfor gruppen antidepressiver, og at behandlingen ofte tilpasses individuelt for å oppnå best mulig effekt.
Hvordan fungerer antidepressive legemidler mot depresjon?
Antidepressiva fungerer på en måte som gjør at stemningsleiet stabiliseres. Ved en alvorlig depressiv tilstand er du betydelig nedstemt. Da kan depresjonsmedisin bidra til få stemingsleiet opp på et “normalt” nivå. Merk deg at ordet normalt blir satt i anførselstegn, da det ikke finnes en norm for hva som er normalt.
Ingen går rundt og føler seg lik den andre, og heller ikke lik som man følte seg i går.
Det finnes flere ulike typer medikament, blant annet selektive og anti-selektive reopptakshemmere. Felles for alle disse er at man begynner å merke en effekt etter ca. to ukers bruk. Etter om lag seks uker vil du merke full effekt av medikamentene.
Men hvor raskt medikamentene virker vil i stor grad avhenge av hvilke typer medikament du får. Doseringen av antidepressiva bør tilpasses individuelt og overvåkes nøye, da manglende effekt ofte kan skyldes individuell variasjon eller feil dosering.
Virkningen fra medikamentene er direkte rettet mot nevrotransmitterne i spesifikke deler av hjernen. Forskerne mener at konsentrasjonen av visse nevrotransmittere er betraktelig nedsatt ved depressive tilstander, og at det er dette som fører til at man er nedstemt. Det er da hovedsakelig snakk om serotonin og noradrenalin. Forskere tror virkningen av antidepressiva skyldes påvirkning av serotonin og noradrenalin.
Antidepressiva virker ved at de øker konsentrasjonen av disse nevrotransmitterne. Det finnes da ulike grupper av medikament mot depresjon som er tilpasset de forskjellige alvorlighetsgradene. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), som for eksempel fluoksetin, er blant de mest brukte.
Bivirkningene av nyere antidepressiva som SSRI er ofte mindre enn ved eldre preparater. Bruk av antidepressiva er assosiert med en viss økt risiko for blødningskomplikasjoner, spesielt ved kombinert bruk med NSAIDs. Nedtrapping av antidepressiva bør skje gradvis for å unngå seponeringssymptomer. Meta-analyser har vist effekt av antidepressiva sammenlignet med placebo, og effekten vurderes ofte i studier der de sammenlignes med placebo.
Ulike typer antidepressiva gir forskjellig virkning
Som nevnt i forrige avsnitt finnes det ulike typer depresjonsmedisiner som passer for de forskjellige depresjonstypene. Det brukes for eksempel annen type medisin mot milde til moderate deresjoner enn mot alvorlige tilfeller.
Preparatene innen antidepressiva kan deles inn i ulike sett basert på virkningsmekanisme og indikasjon, noe som påvirker både effekt og bivirkningsprofil.
De forskjellige typene medisiner gir også ulike grader av bivirkninger. Birvikningene vil samtidig variere fra person til person. Det finnes ikke antidepressiva uten bivirkninger, men noen vil kanskje ikke merke disse like mye som andre.
Derfor kan du aldri vite helt sikkert hvordan du vil reagere på en ny type medisin. Ved noen tilfeller kan også bivirkningene avta over tid, mens de ved andre tilfeller kan være merkbare hele tiden mens man bruker medisinene.
Samtidig som du aldri kan være sikker på hvordan du vil reagere på medisin mot depresjon i form av bivirkninger, kan du heller aldri være sikker på at de kommer til å virke.
Ikke alle føler at disse medisinene har en effekt mot deres tilstand. Ved slike tilfeller vil det ikke være nødvendig å gå på medisiner. Du skal dog gi det minst seks måneder før du drar en konklusjon, da medisinene trenger tid på å få en virkning i kroppen.
Bivirkninger og risiko ved bruk av antidepressiver
Selv om antidepressiver virkelig kan være til stor støtte og hjelp for mange av oss, er det viktig at vi sammen er ærlige om at bruk av slike legemidler kan medføre bivirkninger og risiko. Noen av de vanligste bivirkningene vi kan møte inkluderer kvalme, søvnforstyrrelser, økt appetitt eller vektendringer – opplevelser som kan føles overveldende når du allerede sliter.
Enkelte av oss kan også oppleve hodepine, munntørrhet eller redusert seksuell lyst. Det er gjerne plagsomme bivirkninger ved oppstart av antidepressiver, særlig kvalme, som kan avta etter en til to uker. Men her er det viktig å huske: bivirkningene varierer fra person til person. Noen av oss merker lite til dem, mens andre kan oppleve dem som mer plagsomme. Du er ikke alene i dette.
Det er spesielt viktig at vi snakker åpent om at antidepressiver, særlig i oppstarten av behandlingen, kan øke risikoen for selvmordstanker og -forsøk hos enkelte – og dette gjelder spesielt hos unge voksne. Dette kan høres skremmende ut, men derfor er det så essensielt at du som starter med antidepressiver følges tett opp av legen din.
Det å rapportere eventuelle endringer i symptomer eller nye bivirkninger så tidlig som mulig er ikke bare viktig – det er en gave du gir til deg selv. I tillegg kan noen av oss oppleve at det er vanskelig å slutte med medikamentet, og derfor er det så betydningsfullt å følge legens anvisninger for dosering og nedtrapping.
Antidepressiver kan gi betydelig ubehag ved brå seponering, spesielt for midlene med kort halveringstid. Du bør aldri avslutte behandlingen brått uten å ha rådført deg med lege, da dette kan gi ubehagelige abstinenssymptomer som ingen av oss fortjener å måtte gå gjennom alene.
Ved å være bevisst på mulige bivirkninger og risiko, og ha god dialog med legen din, kan du sikre en tryggere og mer effektiv behandling med antidepressiver – og det fortjener du.
Bør du bruke medisin mot depresjon?
Terapi er uten tvil den aller mest effektive og virkningsfulle behandlingsformen. Det er da særlig kognitiv adferdsterapi som har vist best effekt. Men antidepressiv medisin kan, og bør ved alvorlige tilstander av depresjon, brukes i en tilfriskningsperiode. Det vil si i begynnelsen av behandlingen for å oppnå stabilitet i stemningsleiet.
Det er kun hos pasienter med meget synlig nedsatt stemningsleie at vi anbefaler å bruke medisin mot depresjon.
Ved andre tilfeller av depresjon, som ved milde til moderate tilfeller, enorm sorg, depresjon som en konsekvens av ensomhet, eller dersom man opplever vinterdepresjon, bør medisiner derimot ikke være førstevalget. I mange tilfeller er det mye man kan prøve på egenhånd som kan være til stor hjelp.
Oppsøk hjelp mot depresjon
Vi i Terapivakten kan hjelpe deg med å komme deg gjennom depresjonen. Gjennom hjelper vi deg med å ta tak i de bakenforliggende årsakene til at depresjonen oppstod. Samtidig prøver vi, sammen med deg, å endre ditt tanke- og handlingsmønster, slik at du kommer deg ut av det destruktive tankemønsteret du har havnet i.
Hos oss kan du velge om du skal få en terapeut hjem til deg eller velge om du vil ta det over nett. Vi tilpasser terapien etter dine behov og ønsker. Ta kontakt i dag og begynn reisen mot å bli kvitt depresjon.
Prøv først med en GRATIS “Bli kjent” samtale
Vanlige spørsmål og svar om antidepressiva og depresjon
Hva er antidepressiva, og hvordan fungerer de mot depresjon?
Antidepressiva er medisiner mot depresjon som påvirker signalstoffene i hjernen, særlig serotonin og noradrenalin. Disse legemidlene bidrar til å stabilisere stemningsleiet ved å øke tilgjengeligheten av nevrotransmittere, noe som kan redusere depressive symptomer. Vanlige typer antidepressiva er SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere) og SNRI (serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere). Effekten merkes ofte etter 2–6 uker, og behandlingen tilpasses individuelt.
Hvilke typer antidepressiva finnes, og hva er forskjellen på dem?
Det finnes flere grupper medisiner mot depresjon, blant annet:
SSRI (f.eks. fluoksetin) – førstevalget ved depresjon, med færre bivirkninger.
SNRI – påvirker både serotonin og noradrenalin, ofte brukt hvis SSRI ikke gir ønsket effekt.
Trisykliske antidepressiva (TCA) – eldre legemidler, brukt ved spesifikke tilfeller.
Valg av depresjonsmedisin avhenger av symptomer, tidligere erfaringer og eventuelle andre helseutfordringer. Derfor bør behandling med antidepressiva alltid skreddersys.
Hvor lang tid tar det før antidepressiva virker?
De fleste antidepressiva begynner å gi merkbar effekt etter rundt 2 uker, men full virkning kan ta opptil 6 uker. Hvor raskt medisinen fungerer, avhenger av type preparat og individuell respons. For å vurdere om antidepressiva hjelper mot depresjon, anbefales det å prøve behandlingen i minst 6 måneder, med tett oppfølging fra lege.
Hvilke bivirkninger kan man få av antidepressiva?
Vanlige bivirkninger av antidepressiva inkluderer kvalme, søvnproblemer, vektendringer, hodepine, munntørrhet og redusert seksuell lyst. Mange av disse plagene kan avta etter de første ukene. Noen opplever derimot vedvarende bivirkninger, og enkelte kan få økt risiko for selvmordstanker i oppstartsfasen – spesielt unge voksne. Nedtrapping bør alltid skje gradvis, da brå seponering kan gi abstinenssymptomer.
Bør jeg velge antidepressiva eller terapi mot depresjon?
Forskning viser at kognitiv atferdsterapi (CBT) er den mest effektive behandlingsformen mot depresjon. Antidepressiva kan være et viktig supplement ved alvorlige depresjoner, spesielt i startfasen, for å stabilisere humøret. Ved mild til moderat depresjon anbefales ofte samtaleterapi og livsstilsendringer fremfor medisinering. Hos Terapivakten tilbyr vi både online terapi og hjemmebesøk for å hjelpe deg med å håndtere depresjon uten nødvendigvis å måtte bruke medisiner.
