Mange mener vi lever i et ensomt samfunn. Sosiale medier florerer av bilder og filmer der vi har det bra og er ute på vift. Men mange undersøkelser viser at vi føler oss mer ensomme enn noen gang.
Kanskje kan svaret på den sosiale ensomheten kommer frem når vi ser nærmere på barndomstraumer og symptomer på dette? Det kan være nytt for noen at traumer påvirker hjernen. Men det er faktisk slik.
Men at psykisk traume som stammer fra våre første leveår kan vise en sammenheng mellom traumer og psykiske lidelser, er det ikke alle som vet om. Dette kan det være nyttig å sette seg mer inn i, for å forstå egne opplevelser.
I denne artikkelen skal vi se på ulike versjoner av psykisk traume og symptomer på dette. Vi skal også bli bedre kjent med sammenhengen mellom traumer og dissosiasjon.
Hva er psykisk traume og symptomer som følger med det?
Mennesker opplever og tolker verden rundt oss ulikt. Livet består av oppturer og nedturer. Man kan si at hendelser som gir psykiske plager etter at hendelsen har funnet sted kan kalles for et psykisk traume.
Hva som defineres som et psykisk traume for et enkelt individ varierer. Traume er et vidt begrep som er vanskelig å sette en enkel definisjon på. Men vi kan si at alle traumer oppleves som overveldende, og gjør personen som går igjennom det hjelpeløs.
Personen som opplever traumet, blir skadet eller føler på et overgrep som setter ham eller henne i fare. Overgrepet kan være psykisk eller fysisk, eller en kombinasjon av disse to. Mobbing og psykisk utpressing i skole og jobb kan for eksempel oppleves av mange som et psykisk traume.
Symptomer på traume kan være:
- Fornektelse
- Sinne og irritasjon
- Angstlidelser
- Forvirring
- Konsentrasjonsvansker
- Mareritt og gjenopplevelser
- Muskelspenninger
Bestill time for individuell behandling
Sammenheng mellom traumer og dissosiasjon
Et uttrykk du kan støte på når du leser om traumer og dets påvirkning på mennesket, er dissosiasjon. Dissosiativ lidelse kan beskrives som svekket evne til å knytte seg til seg selv og andre. Dissosiativ lidelse kan komme til uttrykk på mange ulike måter:
- Ingen kontroll over kroppsbevegelser
- Lite kontakt med minner
- Få minner om fortiden
- Lav forståelse av egen identitet
Dissosiasjon betyr å koble fra. Der hvor friske mennesker knytter følelser sammen med minner, vil en med dissosiativ lidesle koble følelser og minner fra hverandre. Dissosiasjon er en forsvarsmekanisme som individer benytter for å beskytte seg selv fra traumer og psykiske påkjenninger.
Mange mener at barndomstraumer fører til en frakopling til egne følelser. Når en person blir utsatt for psykiske eller fysiske overgrep i barndommen, kaller vi dette et traume. Barndommen blir som et fengsel for et barn som ikke har det bra.
Dette kan være situasjoner der barnet blir truet til taushet og føler seg ensom. Barnet har ingen mulighet til å bestemme over eget liv. Alle barn er avhengig av de voksne som befinner seg rundt dem.
Hvis et barn ikke har det bra i sin hjemmesituasjon, kan disassosiasjon være en måte å rømme fra situasjonen på. Her slutter barnet å forholde seg til situasjonen og det som skjer rundt ham eller henne.
Det finnes lite beskrivelser i fagmiljøet rundt barn som beskriver dissosiative symptomer hos barn. Det betyr at mange barn ikke blir sett på dette området. Det kan føre til at man dissosierer i voksen alder fordi slik oppførsel og tankegang er kjent fra barndommen.
Påvirker alle traumer hjernen vår?
Ja, det kan man si. Traumer blir opplevelser vi tar med oss, og som påvirker hvordan vi reagerer på verden rundt oss. Barndomstraumer kan føre til konsekvenser som varer livet ut. Dette kan videre føre til usunne relasjoner og ensomhet.
Selvfølgelig vil ikke alle traumer påvirke oss like mye. Det er mange faktorer som kan være med å bestemme hvordan traumet påvirker hjernen vår og setter sine spor.
Det vil for eksempel ha mye å si om traumet var et engangstilfelle eller om dette var noe som skjedde gjentagende ganger. Langvarige traumer vil oftest ha større påvirkning på hjernen enn engangstilfeller.
Like traumer vil påvirke ulike personer på utallige måter. Vi er alle forskjellige individer som opplever verden rundt oss på vår måte. Hvordan vi påvirkes av traumer, enten de er opplevd i barndommen eller voksen alder, avhenger av personlighet og tidligere erfaringer.
Langvarige og hyppige traumer i barndommen vil ha en negativ effekt på alle individer som går igjennom dette. Dette kan etterlate seg følelsesmessige sår videre i livet.
Store barndomstraumer gir symptomer i voksenlivet
Et symptom som ofte går igjen etter opplevde barndomstraumer er vansker med tilknytning til andre mennesker. Tilknytningsvansker, eller rasjonelle traumer, kan gjøre at personer isolerer seg heller enn å prøve å bygge relasjoner.
Isolasjon fører til en vond og overveldende følelse: ensomhet. Her er det viktig å påpeke at ensomhet er annerledes enn å være alene. Det å være alene er en tilstand. En følelse av ensomhet kan oppstå selv om du befinner deg sammen med andre.
I denne sammenhengen er det viktig å poengtere at det er ikke lett å måle ensomhet i befolkningen. Noen har påstått at man for eksempel kan føle seg mindre ensom når man blir intervjuet av en person, enn når man fyller ut et spørreskjema alene.
Med dette i tankene kan det være vanskelig å vite hvem som påvirkes av barndomstraumer på hvilke måter. Men det er lurt å tenke igjennom egen barndom og se om det kan være noen vonde opplevelser som burde komme frem i lyset.
Få hjelp med dine traumer og psykiske lidelser
Barndomstraumer kan være en grunnleggende faktor for vanskeligheter i voksenlivet. Men hvor vanskelig det er, kan være trøblete å oppdage selv. For måten du selv lever på, er din normal.
Derfor kan det være en god idé å oppsøke hjelp for å finne ut om du går og har det vanskelig med noe du kan få hjelp med. Terapeuter og behandlingssteder kan alltid gi deg en trygg havn å komme til. Å oppsøke hjelp, enten du føler at du har problemer eller ikke, kan være første steg mot en bedre hverdag.
