I denne artikkelen ønsker vi å øke bevisstheten rundt studien om Adverce Childhood Experience (ACE-studien). Dette er en studie som viser effekten av utviklingstraumer, og som kan hjelpe oss å forstå årsaken til destruktiv adferd. Noen kan oppleve det som en klisje når du som klient blir spurt om ditt forhold til foreldre, oppvekst og følelser knyttet til barndom. Ved å se på hva forskning sier om temaet, har vi muligheten til å forstå hvorfor nettopp barndommen er viktig i en endringsprosess.
Det er akkurat det ACE-studien gjør. Den viser at barndomstraumer har en sammenheng med blant annet avhengighet, depresjon og nedsatt livskvalitet senere i livet. Det viktigste funnet er kanskje at det er en sammenheng mellom antall belastninger som barn og mengde negative opplevelser som voksen. La oss se nærmere på hva
dette betyr.
HVA ER ACE-STUDIEN?
ACE-Studien er en langtidsstudie som følger mer enn 17 000 mennesker i USA. Studien startet i 1995. Deltakerne ble stilt spørsmål om barndommen som var valgt ut på bakgrunn av forskning. De blir så fulgt opp jevnlig og studien pågår enda. Spørsmålene er delt inn i kategorier:
- Misbruk
- Fysisk misbruk
- Emosjonelt misbruk
- Seksuelt misbruk
- Neglisjering/omsorgssvikt
- Emosjonell neglekt
- Fysisk neglekt
- Vanskelige familiesituasjoner
- Voldelig adferd mot mor
- Rusmisbruk i hjemmet
- Psykiske lidelser i hjemmet
- Skilsmisse eller seperasjon av foreldre
- Familiemedlem i fengsel
Deltakerne skal krysse av JA eller NEI på spørsmål om utfordrende opplevelser i disse kategoriene. Studiens funn til nå viser en sammenheng mellom antall JA i spørreskjemaet, og antall negative opplevelser som voksen.
Hva betyr dette i praksis?
Det studien forteller oss, er at destruktiv adferd i voksen alder ofte kommer av en grunn. Jo flere utfordringer du opplevde som barn, jo større sjanse er det for at det kommer negative opplevelser i voksen alder. Dette er ikke et bevisst valg, men en overlevelsesmekanisme.
Hvis et barn for eksempel opplever omsorgssvikt eller vold i hjemmet, så vil ikke barnet føle seg trygg. Dette resulterer i «fight, flight or freeze»- respons. Det er en overlevelsesmekanisme vi har, og som ofte kommer som et resultat av toksisk stress. Toksisk stress er langvarig stress, og kan komme fra både misbruk, omsorgssvikt og vanskelige situasjoner hjemme.
Test deg selv: Adverse childhood experience
Traumer fra barndommen i voksen alder
Et barn som ikke føler på trygghet, vil oppleve konsekvenser av dette senere i livet. Dette kan være blant annet vanskeligheter med å stole på andre og vanskeligheter med relasjoner generelt. Det kan også være konsekvenser som behov for å dempe indre smerte med alkohol eller annen form for rus.
Det kan også være andre former for forsøk på å rømme fra det som gjør vondt. Eksempler på dette kan være tvangsmessig seksuelle aktiviteter eller overspising.
ACE-studien viser at barndoms- og utviklingstraumer kan påvirke både mental og fysisk helse senere i livet. Forskning støtter dette ved å vise til at alkoholforbruk kan føre til leverskader, og overspising kan føre til fedme og/eller diabetes. Flere livsstilssykdommer har også en sammenheng med konsekvensene av utfordrende opplevelser som barn.
Høyt alkoholforbruk, leverskader og depresjon kan derfor være symptomer på ubehandlet barndomstrauma.
ACE-STUDIEN: utgangspunktet for bedring
ACE-studien er en viktig studie, og den er også relevant i Norge. Psykolog Dag Øystein Nordanger kommenterte i 2015 at utfordrende barndomsopplevelser (ACE) setter hjernen i overlevelsesmodus. Han forklarer videre at dette resulterer i at du derfor vil ha et svakt apparat til å beskytte deg mot senere belastninger og sykdommer.
ACE-studien har vært viktig for utgangspunktet til forebyggende tiltak. Kunnskap om viktigheten av miljø og oppvekst kan være med på å forhindre en negativ retning for barnet når det etter hvert skal inn i voksenlivet.
Men det er ikke slik at det kun har en forbyggende effekt. Ved å vite mer om hvordan barndomstraumer kan påvirke voksenlivet, er det mulig å starte en prosess mot bedring. Dette betyr at du må bearbeide det som du opplevde som barn, for så å få nye måter å håndtere utfordringer på. Dette bør bli gjort sammen med fagpersoner som har kunnskap om både utviklingstraumer og bearbeiding av disse.
Hjernen kan bli lært opp på nytt
Det positive med å forstå barnets reaksjon og overlevelsesrespons er at det kan være utgangspunktet for bedring. Det kan være mulig å påvirke prosessen slik at livskvaliteten din ikke nødvendigvis bare blir mer negativ i voksen alder. Forskning på hjernen har vist at den er kapabel til å bli formet. Det vil si at den har evnen til å lære seg nye ting om det repeteres nok.
Ved barndomstraumer kan hjernen bli formet slik at ditt syn på verden er at den ikke er trygg. Videre kan du føle at du må beskytte deg selv eller rømme fra det som er vondt. På samme måte som at hjernen blir formet som barn, kan du forme hjernen som voksen. Det er en omfattende prosess. Men ved å forstå hvorfor du har følt som du har følt, og tatt de valgene du har, så kan det være lettere å tilgi seg selv og/eller andre. Videre kan du ta neste steg ved å bearbeide det vonde du gikk gjennom som barn.
Barndommen din er viktig, fremtiden din er viktig, og ikke minst: du er viktig. ACE-studien åpner opp for medfølelse og forståelse, og det kan gi en viktig trygghet for deg som ønsker å gjøre en endring.
