Hva er samværssabotasje? Vi ser på fakta rundt samværssabotasje, hva skjer når mor hindrer samvær, og hvordan dette skjer. Og kanskje viktigst av alt – hva de psykiske konsekvensene er for barnet.
Farsrollen har fått en mer sentral rolle i form av permisjonsendringer. Men hva er fars rettigheter ved et samlivsbrudd? Det er viktig å sette lys på farsrollen, og å sette spørsmålstegn ved gammel oppfatning som sier at kun mor knytter tette bånd med barnet. Derfor tar vi i denne artikkelen utgangspunkt i hvordan lovveret legger opp til at det kan være enkelt for mor å utføre samværssabotasje. Artikkelen retter seg mot saker hvor mistanke om vold og/eller misbruk IKKE er til stede.
Hva er samværsabotasje?
Ifølge jusinfo.no defineres samværssabotasje som det som skjer når en av foreldrene ikke møter opp til avtalt tid for deling av samvær. Ofte er det den med hovedansvar som unngår å møte til avtalt tid på grunn av personlig konflikt med den andre parten. Men det kan også bety aktiv sabotasje for å hindre den andre parten i å få tatt del i livet til barnet, og det kan gå så langt som å sabotere for den andre i rettslig sammenheng.
Et eksempel på dette har Camilla Fossum Pettersen skrevet om i sin bok «Samværssabotasje. Norske fedre deler sine historier», hvor flere fedre fortalte om sin opplevelse da mor hindret samvær. Mange hadde opplevd uriktige anmeldelser, besøksforbud og innblanding av retten. Psykiskhelse.no skriver at det tok et halvt år før den ene av fedrene fikk sett datteren sin jevnlig – dog kun to timer hver uke. Hvordan kan dette skje?
Loven i dag er lagt opp slik at i noen tilfeller kan det lønne seg for mor å ha mest ansvar for barnet etter brudd med far. Den som har barnet minst, mottar nemlig høyest barnebidrag. På denne måten støtter staten opp om løsningen om at mor skal kjempe for å ha barnet mest, og i noen tilfeller finne det lønnsomt å sabotere samvær med far. Dette kan støttes av SSB som viser at barnet bor oftere fast hos mor jo færre timer mor arbeider (tall fra 2014).
I mange tilfeller er det flytting som skaper stor konflikt. Er det uenighet om hos hvem barnet skal bo, må retten gripe inn å avgjøre hvor barnet skal bo fast. Videre kan den parten som har barnet boende hos seg fast avgjøre hvor i landet de skal bo.
Ikke sikret mot samværssabotasje
Det far kan gjøre i en situasjon hvor det ikke blir enighet med mor, er å kalle inn til mekling på familievernkontoret. Hvis det ikke blir enighet her, eller det forekommer sabotasje fra den ene siden, så kan neste steg være å prøve spørsmålet om samvær i domstolen. Men det er også her det kan bli vanskelg for far hvis det er samværssabotasje inne i bildet.
Kort oppsummert har vi i dag et system som ikke er godt nok sikret for samværssabotasje. Mye av grunnen til dette kan ligge i en overbevisning om at barnet har det bedre med å være stabilt på ett sted, spesielt de første tre årene. Denne oppfatningen er også tatt med i rettsvesenet og i familie -og barnevern når det skal avgjøres hvor barnet skal bo, og hvordan fordelingen skal bli.
Dette blir satt i et kritisk lys i en artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening i 2016. Her fremlegges forskning som har ført til større endringer i USA, og som vektlegger at delt omsorg fra barna er helt små er viktig.
Forskning i Europa peker nå også i samme retning, og forskning i Danmark understreker at fars involvering er viktig. Dette ser vi går i riktig retning i Norge i form av endringer i farspermisjon, men det har ikke skjedd betydelig forbedring på området for far ved en skilsmisse. Det er enda en vei å gå for å gjøre det enklere for far å holde kontakten med barnet etter samværsbrudd.
Få hjelp av vår Psykologspesialist
Hva med barnet selv?
Barnet skal være den viktigste faktoren i en slik situasjon, men ofte er det mye følelser for foreldrene relatert til samværsbruddet. Dette kan påvirke valg som blir tatt og som vil være med å forme barnet resten av livet. Barn som vokser opp uten å kjenne faren sin, kan kjenne på bitterhet overfor mor, og noen kjenne på sorg eller sinne knyttet til oppveksten.
Hvordan bosituasjonen ved samlivsbrudd bør være for barnet de første tre leveårene har blitt mye diskutert. Argumentet for å unngå delt omsorg de første årene er å skape stabilitet, og for å dempe eventuelle konflikter. Allikevel viser forskning at barn blir mer påvirket av å bli holdt borte fra en av foreldrene, enn å måtte veksle på bosted annen hver uke eller lignende.
Delt omsorg gir mer emosjonell og adferdsmessig tilpasning
Forskningen som førte til et såkalt paradigmeskifte i rettssystemet i USA, legger frem at delt omsorg gir mer emosjonell og adferdsmessig tilpasning. Psykologitidsskriftet.no fremlegger videre at delt omsorg vil føre til bedre selvfølelse, mindre depresjon og stress, bedre skoleresultater, bedre sosial tilpasning, og ikke minst: bedre tilpasning til familie og til skilsmissen.
Dette kan tolkes som at ifølge deres studier er barnet tilpasningsdyktig. Det har ikke samme emosjonelle bagasje knyttet til bruddet som foreldrene kanskje har, og har lettere for å akseptere et samværsbrudd mellom foreldre enn foreldrene har selv. Så lenge barnet fremdeles får tid med begge omsorgspersonene, vil barnet få nok stimuli, samt kjærligheten og tryggheten det trenger for en sunn kognitiv og emosjonell utvikling.
Det er allikevel ikke bare i utlandet at forskningen viser til dette. En studie gjort ved Universitet i Bergen hvor de fulgte studenter over ti år, viste at selve skilsmissen til foreldrene ikke hadde en stor innvirkning på deres mentale helse. I den gruppen som mistet kontakt med en forelder, derimot, fant de at mental helse kunne påvirkes.
Når det er riktig å hindre samvær
Selv om det kan virke utfordrende, er det helt avgjørende at vi ser situasjonen fra barnets perspektiv, og ikke trekke egne følelser inn i avgjørelsen. Det er nettopp det som ofte mangler i situasjoner hvor mor holder barna borte fra far. Det grunner mange ganger i personlige følelser fremfor rasjonell tankegang for barnets beste.
Allikevel er det viktig å understreke at i noen tilfeller er det riktig å hindre samvær med en av foreldrene. Hvis det er mistanke om misbruk eller vold – fysisk og/eller psykisk – så er det riktig å holde avstand. Denne artikkelen er tilegnet situasjoner hvor dette ikke er tilfelle.
Mer fokus på samværssabotasje
I september i år stod Lotte frem og delte sin historie om hvordan hun aldri fikk mulighet til å treffe faren sin i barndommen. Moren mente far ikke passet inn i hennes nye liv etter bruddet. Dette har gjort at Lotte både mistet tiden med far, og i ettertid også tilliten og forholdet hun hadde til mor. Hun sier at det er viktig å tenke over konsekvensene for det man gjør, og at en slik handling som samværssabotasje kan slå tilbake på en i ettertid.
Mange barn som har vokst opp i en situasjon hvor samværssabotasje var tilfelle, kan slite med dette i voksen alder. Flere må også ha hjelp i form av terapi for å bearbeide følelser de sitter inne med knyttet til foreldrene. Forfatter Camilla Fossum Pettersen foreslår en endring i velferdsordningen for de som ikke kan forsørge seg selv, slik at det ikke vil lønne seg økonomisk å sabotere samværet med en av foreldrene. Videre anbefaler Dag Furuholmen, spesialist i psykiatri, at nyere forskning og kunnskap bli tatt i bruk av offentlige instanser i Norge. Han mener det enda er preget av gammel tradisjon og faglig prestisje i feltet, noe som ikke er ideelt i et samfunn hvor skilsmisser er mer vanlig.
Selv om terapi kan hjelpe i mange tilfeller, så kan problemene ofte unngås ved å sette barnets beste først fremfor personlig vinning og egne følelser. Men en endring må også skje i det offentlige, og mer fokus fremover må bli satt på fars rolle i barnets liv.
