Det finnes flere typer spiseforstyrrelser, og ulike symptomer. Vi skal kikke litt nærmere på disse, samtidig som vi skal se litt på hva spiseforstyrrelser egentlig innebærer. For hva kan årsaken til spiseforstyrrelse være?
Spiseforstyrrelser – Hvilke typer finnes
Det finnes flere typer spiseforstyrrelser, og spiseforstyrrelsesforeningen lister opp følgende: Anoreksi, bulimi, overspisingslidelse, uspesifiserte spiseforstyrrelser, ortoreksi og megareksi. De to siste er per dags dato ikke egne diagnoser, men viser til et spesifikt mønster som gjerne er destruktivt i lengden, og som påvirker personens livskvalitet og selvbilde. Man kan også ha symptomer på flere ulike typer samtidig, og symptomer som ikke passer inn i noen av kategoriene. Her følger en kort innføring i de forskjellige typene av spiseforstyrrelser:
Megareksi og Ortoreksi
Megareksi handler om å være overopptatt av å være så muskuløs som mulig, og i egne øyne aldri bli stor nok. Ortoreksi innebærer et overdrevent fokus på å være sunn, og som kan oppleves nærmest som en besettelse. Det er egentlig en ufarlig tanke om å ha en god helse som har gått over til å bli altoppslukende og destruktiv. Når alt dreier seg om sunnhet, og man blir kontrollert av tvangslignende tanker om hva man kan/ikke kan gjøre eller spise kan dette ha en negativ effekt på livskvaliteten og psyken.
Anoreksi, Bulimi og Overspising
Statistisk sett er det anoreksi (anorexia nevrosa) som har høyest dødelighet. Dette kommer av at en person med anoreksi begrenser matinntak, og ofte utvikler et forvrengt syn på hvordan kroppen ser ut. Jo tynnere man blir, jo mer vil man gjerne også ned i vekt.
Bulimi (bulimia nevrosa) kan kjennes igjen på episoder med overspising, for så å oppleve en sterk trang til å kvitte seg med maten. Mange opplever dårlig samvittighet, skyldfølelse eller skam etter en overspisingsepisode. Flere opplever å få kontroll over situasjonen ved å fremkalle oppkast eller på andre måter tømme kroppen for mat.
Overspising og bulimi har noen likhetstrekk, men overspising innebærer ikke det renseselsritualet hvor man vil ha bort maten igjen. Allikevel kan det store matinntaket etterfølges av følelser av depresjon og skam. En person som overspiser er også opptatt av vekt, og mange er gjerne på slankekurer over lengre tid. Vekten kan svinge enormt, mens andre klarer å holde en stabil vekt ved å ha ekstrem fasting mellom overspisingsepisoder.
Uspesifiserte spiseforstyrrelser
Dette er en kategori som man bruker der man ikke har alle symptomene til kun en av de andre kategoriene. Man har allikevel tegn til spiseforstyrrelser og destruktiv adferd mot egen helse, og det er derfor viktig at man blir sett og hørt. Det er nemlig viktig å ta symptomer på alvor, selv om man ikke innfrir alle punktene på listen til en av de overnevnte kategoriene.
Spiseforstyrrelser – Statistikk
Det er flere kvinner enn menn som blir rammet av anoreksia og bulimi, mens ved overspising er det ikke like tydelige kjønnsskiller. Det er også i ungdomsårene at spiseforstyrrelser utvikles, men det forekommer også i voksen alder. Folkehelseinstituttet skriver på sine sider at i gruppen av norske kvinner mellom 15 og 44 år er forekomsten av anoreksia 0,3%, bulimi 2% og overspisingslidelse 2%. Det betyr at 50 000 norske kvinner til en hver tid har en spiseforstyrrelse.
Allikevel nevnes det at det finnes mørketall, og fokuset på spiseforstyrrelser hos menn har økt. Videre skriver de at beregninger viser at omlag 10% av befolkningen har lettere spiseproblemer. Dette innebærer individuelle problemer knyttet til kropp og mat, og kan ofte være et forstadie til spiseforstyrrelser.
Få hjelp med spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser – Når bør du søke hjelp
Mange kan oppleve at de ikke kjenner seg igjen i beskrivelser av for eksempel anoreksia eller bulimi. Selv om de kanskje selv sliter med kropp, mat eller selvbilde, og at dette går ut over deres livskvalitet. Fokus på ytterpunkter kan føre til at en person som sliter ikke vil fange opp problemene tidlig i prosessen. De kan tenke at det ikke er et problem før ytterpunktene er nådd. Det som ofte kan bli litt glemt, er at det er en lang prosess før man havner i det mest ekstreme.
Detrfor er det viktig å være obs på at dette er en sykdom som er flytende og utvikles gradvis. Det er like viktig å få hjelp tidlig i prosessen som sent.
En person som har utviklet anoreksia, og nå er sykelig undervektig og må følges opp av sykehuset, startet ikke reisen sin på 40 kg. Det startet lenge før det. Dette gjelder alle typer spiseforstyrrelser. Men fordi det ofte er en sykdom som holdes svært hemmelig, med adferd som ofte gjøres i skjul, og tanker som holdes på innsiden, så er det vanskelig å fange opp for de rundt. Samtidig kan det være vanskelig for personen selv og forstå at det er hjelp å få før man har spunnet seg fast i et destruktivt mønster og det begynner å bli farlig for egen helse.
Dette kommer ofte av at mange ikke tror de er «syke nok» for å få hjelp. Mange feier bort fokuset på vekt som «litt normal slanking», eller ser på overspisingen med påfølgende oppkast som et «engangstilfelle grunnet mye stress». I realiteten er dette et varseltegn for personen selv, og det kan være på tide å søke hjelp.
Spiseforstyrrelser – årsaker
Det er ikke slik at spiseforstyrrelser utelukkende handler om mat og kropp. Mat er ofte kun verktøyet som blir brukt som forsvarsmekanisme i svært individuelle situasjoner. Ofte er disse forsvarsmekanismene tatt i bruk nesten ubevisst. Forskere er enige om at spiseforstyrrelser er sammensatt av både genetiske faktorer og miljø. Det er derfor ofte situasjonsbetinget og komplekse årsaker som er grunnen til at en person utvikler spiseforstyrrelser.
Nedenfor finner du noen eksempler på hvordan en spiseforstyrrelse blir brukt som psykisk forsvar. Merk allikevel at dette er nettopp det, eksempler. Det finnes mange andre eksempler hvor alt er sammensatt på forskjellige måter. Det viktigste her er å se hvordan den underliggende årsaken ofte blir håndtert ved mat, kropp og ekstrem adferd som et verktøy.
1. Perfeksjonisme, press og urealistiske krav:
Å vokse opp med et stort press fra enten seg selv, familie eller miljøet man er i, kan fremprovosere en reaksjon hvor man bruker mat som psykisk forsvar. Mat frigjør serotonin og dopamin. Dette kan være et forsvar fordi det får oss til å føle oss bedre i korte øyeblikk. Serotoning og dopamin er kroppens egen rus, og inngår i vårt belønningssystem. Ved å frigjøre disse hormonene vil vi føle oss bra. I tilfeller som ved bulimi blir det allikevel slik at man ikke klarer å stoppe å spise, fordi lykkehormonene vil gå tilbake til normaltisltand etter en stund. Da må man igjen ha mer for å døyve de negative følelsene man sitter med, men som gjerne er der av helt andre årsaker. Det kan være alt fra skam, frykt, selvforakt, sinne med mer.
I eksempelet med bulimi vil da handlingsmønsteret nevnt over fremprovosere mer skam, nettopp fordi man ikke klarer å stoppe spisingen. Det vil da etterfølges av en trang til å få bort følelsen av at man mistet kontrollen, og dermed kaste opp. Da kommer gjerne følelsen av kontroll tilbake igjen. Det blir som en sirkel hvor man kaster ball mellom å miste og å opprettholde kontroll. Her ser vi også at hele handlingsforløpet bedøver den underliggende årsaken.
2. Seksuelt og/eller psykisk misbruk:
I situasjoner hvor en person har blitt misbrukt kan dette få alvorlige følger på hvordan personen ser – og behandler seg selv. Ved noen tilfeller utvikles det en trang til å gjemme seg, rett og slett forsvinne, og dermed slutte å spise. I andre tilfeller kan det utvikle seg et behov for å straffe seg selv, eller bruke fysisk smerte for å dempe den indre smerten man har. Kroppen har sterke overlevelsesinnstinkter, og en følelse av sult vil ofte føles så sterkt at den demper andre vonde følelser. Den blir dermed noe man kan gjemme seg bak. Igjen, her brukes mat som et verktøy ved å fjerne den, for å kontrollere smerten man har psykisk.
3. Kontroll hvor man ikke har kontroll:
Spiseforstyrrelser utvikles ofte i ung alder, som ungdom eller som ung voksen. Ofte kan en situasjon føre til at man føler man mister kontroll på alt. Det eneste man da kan kontrollere er mat og kropp. Følelsen av å klare å kontrollere tallet på vekten kan gi enorm mestringsfølelse. Bekymrede kommentarer som at «du har gått ned så mye i vekt, er alt bra med deg?» kan derfor føles om en belønning. Nettopp fordi det bekrefter at man får det til. Å miste kontroll kan skje i mange arenaer i livet, og i mange ulike situasjoner. Det kan være ekstreme tilfeller som skilsmisse, vold eller misbruk, men det kan også være karakterer på skolen, venner eller indre uro.
Få hjelp til å endre verktøy
Uansett hva den underliggende årsaken til en spiseforstyrrelse er, så er det viktig å forstå at den er der. Og at den er der betyr at det er noe som må frem og som må bearbeides. Ofte er det tryggest og lurest å få hjelp til å bearbeide en underliggende årsak. Uansett om du føler den er liten, eller ikke helt vet hva den er. Så lenge det er en adferd som er i negativ utvikling og som ikke er for ditt beste, så er det god nok grunn til å få hjelp.
Det er ingenting skammelig ved spiseforstyrrelser, da det er en forsvarsmekanisme hvor du tar i bruk de verktøyene du har tilgjengelig. Dermed viser du at du har evnen til å ta i bruk verktøy. Det er dog ikke den beste løsningen på hvordan å håndtere utfordringene. Ved å ta imot hjelp kan du få nye og bedre måter å håndtere utfordringene. Da kan du lære teknikker som støtter din fysiske og psykiske helse fremfor å gå på bekostning av dem. Du er ikke svak – du er sterk. Det gjelder bare å være sterk FOR deg selv og ikke MOT deg selv.
