fbpx

Studiemestring og studenters livskvalitet

Hopp til et tema i artikkelen:

Studiemestring og studenters livskvalitet

Studiemestring henger sammen med livskvalitet. Studenter oppgir å ha dårligere livskvalitet enn jevnaldrende som ikke studerer. Omtrent én av fem studenter opplever det som kan kalles alvorlige psykiske plager. Dette kommer frem i Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse (SHoT, 2014).

Det som går igjen er en følelse av ensomhet, angst og manglende følelse av å mestre studiet. Hvis du føler at du sliter og at studiehverdagen er overveldende, er du dermed ikke alene. Det er ikke deg.

Livskvalitet

Livskvalitet handler om å trives i eget liv, å føle tilfredshet og mestring i egen hverdag. Manglende livskvalitet og psykisk uhelse henger sammen. 60% av studentmassen som oppgir at de har dårlig livskvalitet, rapporterer psykiske plager. For de som sier de har god livskvalitet, rapporterer bare fire prosent det samme.

Det er flere forhold som påvirker livskvaliteten og studenters psykiske helse. 16% av studenter sier de føler på ensomhet, for eksempel. Andre opplever lav studiemestring og føler at de ikke strekker til. Noen har prestasjonsangst, og gruer seg til eksamen eller andre former for framføring allerede før semesteret har begynt. Kanskje har du en kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse, som gjør studiesituasjonen vanskeligere enn den ellers ville vært?

Ensomhet

For sosiale skapninger som mennesker, kan ensomhet aktivere de samme reaksjonene i kroppen som det å stå overfor en reell trussel. Dette fører til at kroppens forsvarsmekanismer slås på, noe som over tid gjør det lett å bli sliten og lei. Risiko for sykdom øker, og noen utvikler angst og depresjon eller andre psykiske plager. Dette kan for eksempel være dårligere emosjonell helse.

Å føle seg sett og oppleve tilhørighet er viktig, og er også en beskyttelsesfaktor mot psykisk så vel som fysisk uhelse. Ensomhet og dårlig livskvalitet går hånd i hånd, men om ensomheten forårsaker den dårlige livskvaliteten, eller forekommer på grunn av den, vil variere.

Hva er ensomhet og hvordan takler du den?

Det skilles gjerne mellom sosial og emosjonell ensomhet, hvor sosial ensomhet er å mangle noen å være sammen med, mens emosjonell ensomhet er å mangle fortrolige venner. Eller sagt på en annen måte: Du kan være ensom alene, eller ensom sammen med andre. Begge formene føles ille for den det gjelder. Ikke alle har et like stort behov for å være sosial, og dette er også noe man må kjenne på.

På et studiested er det ofte flere studentorganisasjoner, linjeforeninger og frivillighetsorganisasjoner det kan være nyttig å ta kontakt med hvis du ønsker deg et større nettverk. Å være ensom kan gi følelsen av at det er noe galt med deg, for hvorfor har du ellers ingen venner? Et slikt tankemønster er destruktivt, og kan føre til at du isolerer deg ytterligere.

Hvis du ønsker et sosialt nettverk, men ikke har det, kan det føre til en følelse av å ikke mestre ditt eget liv. Det kan også gå utover studiene, og gi lavere studiemestring.

Bestill time for individuell behandling

Mangel på studiemestring

Følelsen av å ikke mestre studiehverdagen, eller hverdagen forøvrig, er en av de største bidragsyterne til psykisk uhelse hos studenter. Å ikke lykkes sosialt kan gi en slik lav selvfølelse og følelsen av å ikke mestre. En annen faktor som påvirker dette negativt, er eksamensangst eller frykt for faglige presentasjoner. Dette er vurderingssituasjoner som oppleves som skremmende og vanskelige.

Det er mulig å lære seg teknikker for å kunne forholde seg til angsten og ikke bli styrt av den. Med øvelse kan den også reduseres. Studenter med eksamensangst har lavere studiemestring enn studenter som ikke opplever angst i forbindelse med eksamen. Det blir en vond selvforsterkende tankerekke, hvor frykt for dårlige karakter eller stryk i en vurderingssituasjon gir deg lavere selvfølelse og tillit til egne evner.

Jo lengre tid dette tankemønsteret har til å feste seg, jo verre kan det være å endre det. Slik som ensomhet påvirker også manglende mestringsfølelse livskvaliteten negativt. Studenter som sier de sliter faglig, stryker oftere på eksamen og har lavere gjennomføringsevne på studiet. De oppgir oftere å ha konsentrasjonsvansker i undervisningssituasjoner, og sliter med å ha kontroll på pensum.

Samme hvorfor du føler at du ikke strekker til, om det er sosiale forhold eller studiemessige, er det viktig du tar det på alvor. Hvis du stadig kjenner på følelsen at du ikke får noe til, ikke er verdt noe eller at du mangler kontroll på det du driver med, ta kontakt med noen som kan hjelpe deg. Bare det å snakke med en venn om det som er vanskelig kan få deg til å føle deg bedre.

Å sette ord på det som er vanskelig kan gjøre det mer håndfast, og lettere å forholde seg til. Noen ganger trengs profesjonell hjelp, og det er ikke et nederlag å måtte be om det. Du er verdt det!

Hvor finnes hjelpen?

Det at du leser dette betyr at du tar din egen helse på alvor, og det er bra! Mange som sliter søker ikke hjelp, selv om det er mulig. Hvis du ikke vet hvor du skal henvende deg, har sikkert studiestedet ditt en studenthelsetjeneste som er et gratis lavterskeltilbud til studenter.

Du kan også kontakte fastlegen din, eller en annen tjeneste som kan hjelpe deg å få orden på tankene. Terapi kan være en nyttig investering i videre helse, og ikke minst for hvordan du har det her og nå. Få hjelp til å mestre hverdagen din!

Bestill time for individuell behandling