Det kan være mange årsaker til at noen velger kosmetisk kirurgi. Ytre kroppspress kan føre til at noen har et stort ønske om å oppnå den “perfekte kroppen”. Sosiale medier og mediene for øvrig kan bidra til økt kroppspress. Det skjer gjennom TV-programmer om tema eller retusjerte og justerte bilder i reklamer eller som privatpersoner legger ut av seg selv. 

Andre kan sitte med ubearbeidede følelser som kamufleres ved hjelp av justering av utseende. Psykisk helse kan derfor også være en grunn til at noen velger kosmetisk kirurgi.

Her skal vi se på mulige årsaker til hvorfor noen velger å endre på utseendet. Vi ser også på sammenhengen mellom alder, kjønn, bruk av sosiale medier og statistikk på kosmetiske inngrep. Les videre for å finne ut mer.

Medienes påvirkningskraft på justering av utseende

Stadig er det debatter i mediene om kosmetisk kirurgi. Og stadig dukker det opp flere TV-serier om justering av utseende. Du har blant annet TV-serier som Ekstrem forvandling, Kirurgiske katastrofer og Hooked on the Look. Her står vanlige mennesker frem som går til  ekstreme metoder og pengebruk for å oppnå det de selv anser som perfekt utseende. På denne måten blir man hele tiden påminnet hva som “bør” justeres eller hva som “ikke er fint nok” sammenlignet med samfunnets skjønnhetsidealer. Inntrykkene kan også komme fra magasiner og reklamer. Samtidig er sosiale medier en kilde til konstant påvirkning hele døgnet. Man kan på denne måten få inntrykk av at korrigering av utseende er helt normalt. 

Ofte er korrigering av utseendet også forbundet med en livsstil som kan virke forlokkende for mange. Dette er spesielt fordi mange kjente personligheter forteller åpent om hva de har korrigert. På den måten kan medier være en kilde til påvirkning og samtidig kroppspress og kosmetisk kirurgi for mange. 

Kroppspress gjennom sosiale medier?

Påvirkningskraften til sosiale medier er enorm. Mange ser opp til såkalte influencere. Folk klikker seg inn på profiler på sosiale medier og blogger for å få daglig inspirasjon fra influencerne som de følger. Men mange influencere skaper et urealistisk bilde av virkeligheten. Det som tilsynelatende virker som perfekte liv, kan i realiteten være helt annerledes. Stadig flere kjente personer blir avslørt for å ha retusjert bilder de legger ut på sine kanaler. På denne måten blir det enklere å være kritisk til det som legges ut. Likevel vil det for mange være en kilde til kroppspress om å se ut på en viss måte. 

Nylig kom det nye regler om hvordan influencere skal merke reklameinnlegg som er retusjerte eller justert på. Dette er et stort steg i riktig retning. Gjennom retusjering av bilder er mange med på å skape urealistiske og uoppnåelige skjønnhetsidealer, men disse idealene gjenspeiler på ingen måte virkeligheten. Ser man seg selv fra en viss vinkel og kroppen ikke ser ut som influencernes kropper i samme vinkel, kan det påvirke oss til å tenke at egen kropp ikke er bra nok, nettopp fordi bildet man sammenligner seg med er retusjert og justert.

Kroppspress og kosmetisk kirurgi kan på denne måten komme fra manipulerte bilder som ikke viser det som er ekte.

Påvirkningen fra sosiale medier kan treffe alle aldersgrupper. De fleste som er aktive på sosiale medier er i aldersgruppen 18-39 år. Det kommer tydelige frem at det blant brukerne er større andel kvinner enn menn. Samtidig viser tall at den størst voksende brukergruppen er folk i alderen 45-64 år. I tillegg er den største gruppen mennesker som utfører kosmetiske inngrep i Norge mellom 50-65 år. Det skal vi se nærmere på under. 

Statistikk av kroppspress og kosmetisk kirurgi

Tall fra Levekårsunderøkelsen fra 2008 utført av SSB viser at 5% av befolkningen i alderen 18-65 år har utført kosmetiske inngrep. Dette er inngrep pasientene har betalt for selv, og omfatter ikke kosmetiske inngrep som følge av ulykker eller brannskader. 7% av disse er kvinner og 3% er menn. Disse tallene er kun fra kosmetiske inngrep utført i Norge. Vi vet derfor lite om hvor stor andel som reiser til utlandet for å utføre kosmetiske inngrep.

Samtidig som den største andelen brukere på sosiale medier er kvinner, står de for omtrent 90% av alle kosmetiske inngrep som blir utført. Den største gruppen mennesker som utfører kosmetiske inngrep i Norge er som nevnt kvinner mellom 50-65 år. Den samme levekårsundersøkelsen fra 2008 beskriver også at de kvinnene som utfører slike operasjoner har dårlig psykisk og fysisk helse. Det sammenlignet med menn. Men hva er egentlig sammenhengen mellom kroppspress og kosmetisk kirurgi i sammenheng med psykisk helse?

 

Kroppspress og kosmetisk kirurgi

Mental helse og kosmetisk kirurgi

En mulig grunn til at noen velger å gjennomgå kosmetisk kirurgi kan være underliggende mentale helseproblemer. Man kan sitte med tanken om at en endring av utseende vil føre til den store forvandlingen i livet. Det kan føles som redningen for å oppnå bedre livskvalitet. På kort sikt kan det gi en følelse av tilfredshet med en selv, mens det i virkeligheten kun er en kamuflering av psykiske utfordringer og i det lange løp vil de samme vonde følelsene sannsynligvis dukke opp igjen. Effekten man ønsket å oppnå vil slik sett utebli. 

En studie utført av blant annet førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Ingela Lundin Kvalem, bygger opp under dette. Studien fulgte flere tusen jenter fra de var 12-19 år, og deretter 13 år senere fra de var 25-32 år. Studien viste at kvinner som utførte kosmetiske inngrep hadde hatt en tøff oppvekst preget av mentale helseproblemer. I tillegg økte utfordringene etter operasjon.

Hvordan man påvirkes i etterkant av utført inngrep varierer i stor grad mellom menn og kvinner. Ifølge levekårsundersøkelsen fra 2008 opplever menn økt selvtilfredshet etter kirurgi. For kvinner kan det ofte føre til dårlig psykisk helse og fysisk helse. Det er noe uklart om disse forholdene lå til grunn før kirurgi eller om det ble en utfordring i ettertid. Uavhengig av det bekrefter det funnene til studien nevnt over.

De underliggende mentale helseproblemene kan være generalisert i blant annet angst, depresjon, dysmorfofobi eller en personlighetsforstyrrelse. Det er ulike resultater på hvordan disse lidelsene har slått ut blant pasienter som har justert utseende. I Norge har vi ingen oppdatert statistikk på det. Tall fra USA viser at en stor andel pasienter som justerer utseende har en av lidelsene nevnt over. Her skal vi se litt nærmere på hva det vil si.

Mentale helseproblemer

Angst og depresjon kan komme til uttrykk på mange ulike måter. Det er blitt påvist at flere pasienter som gjennomfører kosmetisk kirurgi sliter med angst og/eller depresjon. Hos mange kommer dette til uttrykk som lav selvtillit og dårlig selvbilde. Derfor forsøker mange å kamuflere de vonde følelsene med operasjon. Dessverre ser man at det i etterkant av inngrepet ikke er blitt en forbedring av tilstanden de sliter med. 

Dysmorfofobi

Dysmorfofobi, på engelsk kalt Body Dysmorphic Disorder, karakteriseres av en overdreven opphengthet i ikke-observerbare “defekter” ved eget utseende. Dette er ofte assosiert med tvangstanker og tvangshandlinger som fører til nedsatt funksjonsevne i dagliglivet. Tvangstanker- og tvangshandlinger må behandles på lik linje som andre psykiske helseutfordringer. 

Personlighetsforstyrrelser

Det er kommet frem at flere pasienter som har gjennomgått kosmetisk kirurgi har fått påvist en narsissistisk eller dramatiserende personlighetsforstyrrelse. Personer med en av disse lidelsene har et overdrevent behov for andres beundring. Mens narsissisten er spesielt opptatt av seg selv og nyter egne evner, har en med dramatiserende personlighetsforstyrrelse et stort behov for anerkjennelse og oppmerksomhet fra andre. 

Avhengighet av kosmetisk kirurgi

Å være avhengig av kosmetisk kirurgi vil si at en person konstant ønsker å endre eget utseende ved hjelp av kirurgi. Mange føler seg usikre på eget utseende fra tid til annen, og det kan være helt normalt. Problemet oppstår først når ønsket om endring blir en besettelse. Når det blir midtpunktet i livet, kan man si at det har oppstått en avhengighet. 

Etter første operasjon kan man oppleve lykkefølelse og tilfredshet ved det som ble endret. På grunn av dopaminet som skilles ut når man føler lykke, vil mange søke å oppnå den samme følelsen på nytt. Derfor velger mange å gjennomgå stadig flere operasjoner. Det kan føre til at de leter etter flere feil ved seg selv for å oppnå samme opplevelse igjen. Det er fordi det etter en periode vil føles helt normalt og alle vonde tanker som var der før operasjon kommer tilbake.

Etter hvert kan personen sentrere hele livet rundt kommende inngrep, og bli avhengige av kosmetisk kirurgi som kilde til egen lykke og god selvfølelse.

I tillegg er avhengighet av kosmetisk kirurgi også ofte forbundet med lidelsen dysmorfofobi. Tvangstankene- og handlingene forbundet med dysmorfofobi kan ved noen tilfeller føre til avhengighet. En person med denne lidelsen kan bruke timesvis foran speilet for å lete etter det de selv anser som feil eller mangler ved eget utseende. Når de da har justert en del ved utseende og føler seg tilfredse med det, kan de gå videre til neste del. Det kan også hende de ikke blir fornøyde ved første forsøk og utfører samme operasjon flere ganger. Det gjelder forøvrig også de som ikke har denne lidelsen.

Risiko knyttet til kosmetisk kirurgi

Avhengighet av kosmetisk kirurgi medfører både helsemessige risikoer og ofte også store økonomiske kostnader. Dette er risikoer personer tar, selv om det ved mange tilfeller ikke fører til bedre livskvalitet på sikt. Noen ganger kan det få svært uheldig konsekvenser. Lidelsene de hadde fra før, kan ved noen tilfeller forverres. Samtidig kan noen også få et høyere alkoholforbruk enn før inngrepet ble utført, mens andre kan utvikle spiseforstyrrelser. Her varierer tallene i stor grad, og det gjelder selvsagt ikke alle. 

Søk hjelp for indre utfordringer

Vi ser at sosiale medier kan ha en stor påvirkningskraft på eget selvbilde. Kroppspress kommer i flere former både gjennom tradisjonelle medier og sosiale medier. Det er derfor viktig å huske at det vi ser ofte ikke gjenspeiler virkeligheten. Du er bra nok akkurat slik du er. 

Samtidig er det ofte spørsmål om total livskvalitet som fører til at noen velger å gjennomgå kosmetiske inngrep. For mange vil mentale helseproblemer prege store deler av hverdagen, uten at de vet hvordan håndtere det. Kroppspress og kosmetisk kirurgi kan derfor på mange måter kamuflere psykiske utfordringer.

Dersom du sitter med følelsen av at noe av dette gjelder deg, er det aldri for sent å be om hjelp. En erfaren terapeut kan hjelpe deg med å takle følelsene du sitter på. Sammen kan dere finne alternative måter å tenke på som kan hjelpe deg til bedre livskvalitet.